Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Forfattere
Tor MykingSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jyrki Jauhiainen Juha Heikkinen Nicholas Clarke Hongxing He Lise Dalsgaard Kari Minkkinen Paavo Ojanen Lars Vesterdal Jukka Alm Aldis Butlers Ingeborg Callesen Sabine Jordan Annalea Lohila Ülo Mander Hlynur Óskarsson Bjarni D. Sigurdsson Gunnhild Søgaard Kaido Soosaar Åsa Kasimir Brynhildur Bjarnadóttir Andis Lazdins Raija LaihoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten dokumenterer første utgave av hovedøkosystemkart for Norge. Kartet er basert på en kombinasjon av arealressurskartet AR50 og utvalgte data fra topografisk kart (N50). Klassifikasjons-systemet for økosystemkartet er basert på nivå 1 i Eurostats økosystemtypologi. Kartet er en videre-utvikling av testversjon (MVP) publisert i forsommeren 2023.
Sammendrag
Skjøtselsplanen for Muddvær er revidert, med hovedfokus på Heimlandet, der tiltak er iverksatt. Innmarka på Heimlandet har vært preget av gjengroing, våndangrep og erosjon over lang tid. Tiltak fra skjøtselsplanen fra 2016 for å håndtere vånd, erosjon, gjengroing og revegetering har vært utført. Dette har hatt en positiv effekt, men det er fortsatt et stort behov for videreføring av tiltakene. Det har blitt satt ut 4 geiter på Heimlandet i 2023. Beitedyr på øya er trolig positivt for å adressere alle utfordringene på Heimlandet, men det er behov for å tilpasse beiteregimet etter utfordringene. Det anbefales å beite med flere dyr, fra tidligere på året, i et område som avgrenses til der det er størst utfordringer med mjødurt, gjengroing og vånd. Det ble avgrenset et område med kystlynghei i den sørlige delen av Heimlandet som er i tilfredsstillende stand. Skjøtsel av lokaliteten vil være positivt, og området kan brukes til beiteområde seinhøstes/vinter/tidlig vår. På utmarksøyene er feltet med sitkagran fjernet. Oppfølging med fjerning av frøplanter og busker er svært viktig. Det er ikke satt i gang annen skjøtsel i kystlyngheia. Derfor er ikke de øvrige øyene befart i detalj, og rådene for utmarksøyene derfor de samme som i tidligere plan.
Forfattere
Per VesterbuktSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Claire CoutrisSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jo Jorem AarsethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Marthe Lundby Wendy Marie Waalen Anne Kjersti Uhlen Svein Halvor Knutsen Anne-Berit WoldSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Påført kompostjord i 2021 har gitt mer vekst av vegetasjon inn mot kantsonen i området hvor døde trær ble påvist i 2021. Trærne ble saget ned og kompostjord lagt inntil stubbene, men laget er for tynt. Ingen lukt av deponigass med sulfid ble registrert i 2023. Sensommeren 2023 ble det utført ekstra gassmålinger med godt utstyr og hjelp fra IFE. Målingene viser fortsatt utslipp av klimagassen metan. Flere områder er godt dekket med vegetasjon, men fortsatt ble det observert åpne områder med utslipp av gass. Tildekkingen tidligere i år ble ikke utført godt nok. Toppdekket ble pakket for mye ved utleggingen, noe som er ugunstig og hindrer god metanoksidasjon. Nye beregninger viser at kantsonen fortsatt slipper ut metangass etter at kommunen er blitt kontaktet for å legge på betydelig tykkere lag i dette mer utsatte området. Gress og urtevegetasjon samt busker og trær som har etablert seg ute på deponioverflaten er grønne og friske. God plantehelse indikerer et toppdekke som ikke gir utslipp av deponigass siden metan er giftig for planer i høye konsentrasjoner. Nye insektsarter for Spillhaug ble registrert i 2023. Nå er det registrert 40 ulike sommerfugler på avsluttet deponiflate. Spillhaug er et godt eksempel på det er mulig å gjennomføre en avslutningen med toppdekkets oppbygging og vegetasjonsutvikling for å redusere metanutslipp og å samtidig fremme biologiske mangfold. Med jevnlig overvåkning vil en kunne observere avvik i forhold til gassutslipp som relativt enkelt kan utbedres.