Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Sammendrag
The morphological ontogeny of Nanhermannia sellnicki Forsslund, 1958 is described and illustrated. In all juvenile stages the bothridial seta is minute, and two pairs of exobothridial setae are present (exa reduced to its alveolus, exp short). In the larva, the seta f1 is setiform but in the nymphs it is unobservable among cuticular tubercles. Most prodorsal and gastronotal setae of the larva are short while thouse of nymphs are long; seta in and all gastronotal and adanal setae are inserted in small individual depressions. In all instars the leg segments are oval in cross section and relatively thick, and most setae on tarsi are relatively short, thick or conical. The seta d accompanies solenidion σ on all genua, φ1 on tibia I and φ on other tibiae.
Forfattere
Ana Vuković Vimić Mirjam Vujadinović Mandić Milica Fotirić Akšić Ksenija Vukićević Mekjell MelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I Norge er det i dag politiske målsetninger om å sikre høyere matproduksjon og øke konsumet av plantebaserte proteiner. Grunnet gode effekter i et vekstskifte møter erter og åkerbønner voksende interesse blant norske bønder. Norske belgvekster anvendes i dag i svært liten grad til menneskemat til tross for gode dyrkningsforutsetninger og økende etterspørsel. Dette er motivasjonen for oppgavens problemstilling: Hva er markedsmulighetene og barrierene for økt anvendelse av norske belgvekster som menneskemat? Gjennom en kvalitativ kartleggingsstudie ble den aktuelle verdikjeden for matproduksjon identifisert. Videre ble sentrale representanter fra aktørgruppene intervjuet for å besvare problemstillingen. For videre granskning av verdikjedens mekanismer har vi bidratt på arrangørsiden i en workshop med mål om å finne en felles plan for hvordan norske belgvekster skal bli en del av matsystemet. I oppgaven er produksjonsteori, etterspørselsteori og kontraktsteori anvendt for analyser knyttet til problemstillingen. Verdikjeden er preget av usikkerhet knyttet til både klimatiske begrensninger og etterspørsel. Norske erter og åkerbønner er ikke prismessig konkurransedyktige i forhold til importerte belgvekster. Her er aktørene avhengig av investeringsvilje for å oppskalere bruken av de norske belgvekstene, men dette innebærer ekstra risiko som få aktører er villige til å ta. Vi finner også at fleksibilitet og samarbeidsvilje på tvers av verdikjeden er viktig, og at risikofordeling er nødvendig for å sikre en høyere produksjon av norske belgvekster. Kontrakter er en måte å oppnå spredning av risiko, og kan bidra til insentiver og vilkår som stimulerer til å sikre en høyere produksjon av norske råvarer til matkvalitet. Industrien må samarbeide med dyrkerne og leverandører av støttefunksjoner for å utvikle felles kriterier for økt lønnsomhet i produksjon og foredling av belgvekster. Disse kriteriene vil påvirke sortsutvelgelse og utvikling av nye sorter som er bedre egnet for dyrking i Norge. Sammen med mer tilpasset dyrkningsteknikk for norske forhold er dette viktig for lønnsomheten gjennom hele verdikjeden.
Forfattere
Marie Noste BjørnbethSammendrag
Due to environmental and human health concerns, it is necessary to transition towards a more sustainable diet. The overconsumption of animal-based food is having harmful impacts on both our health and the planet. The aim of the study was to investigate the experiences of students, kitchen staff, and leadership concerning sustainable meal servings at Norwegian Folk High Schools. Young adults were recruited from Folk High Schools that put emphasis on sustainable diets. This included serving meals with small environmental footprints through vegetarian days, reduction of food waste, making food from scratch, and providing locally sourced food. Qualitative data were collected through six focus group interviews with a subset of students (n=29, age 18-26 years) and four one-to-one interviews with the school’s headmaster and chef (n=4). Quantitative data were collected through an online questionnaire (n=127, age 18-27 years). The qualitative data revealed that reducing meat consumption, choosing locally produced food, and making food from scratch were important factors to the students when identifying a sustainable diet. Providing a variety of food options, not highlighting too much the environmental aspects of the student’s food choices, not forcing a belief system, and teaching young adults to think for themselves were important to the schools. The results also indicate that making sustainable diet choices can help the schools cut costs. The two institutions define sustainable diets similarly but prioritize different approaches. School A puts emphasis on minimizing food waste by implementing a weighing system that displays the results on a common area board, while School B focuses on serving plant-based meals and consistently providing vegetarian alternatives. This seems to influence the student's perceptions of the most impactful ways to promote environmental sustainability. The findings indicate that the attitudes of Folk High School students towards food are partly shaped by their exposure to sustainable meal servings at the canteen. Especially the emphasis on plant-based meals can give the students new perspectives on sustainable eating. According to multiple students from both institutions, their attitude towards vegetarian food has become more positive following their attendance at the Folk High School. Consuming plant-based food, when prepared the right way, can enhance individuals' preference for these dishes. Focusing on delicious flavors and enjoyment of food may be the most effective strategy for promoting positive attitudes toward sustainable diets.
Forfattere
Karen Marie Maurtvedt Emilia Brenna RustadSammendrag
Etter flere sjokk og prisøkninger som har påvirket den globale matproduksjonen og handelen. Har matsikkerhet blitt en viktig del av et lands totale sikkerhet. Norge er i dag avhengig av å importere store mengder frukt og grønt. For å kunne øke selvforsyningsgraden er det viktig å utnytte våre biologiske ressurser på best mulig å måte, og dermed kunne øke norskandelen på frukt og grønt. Det norske markedet for frukt og grønt er preget av sterke vertikale integrasjoner som kontrollerer andre aktørers tilgang. På bakgrunn av dette er det interessant å undersøke mulighetene i andre markedssegmenter enn kjedebutikkene, nemlig de uavhengige dagligvarebutikkene. Hovedproblemstillingen for studien har vært: Hvordan øke andelen norskprodusert frukt og grønt i det norske dagligvaremarkedet? Problemstillingen besvares gjennom en kvalitativ kartleggingsstudie der datainnsamlingen består av intervjuer, observasjon og prisregistreringer. Gjennom ti intervjuer med aktører på ulike ledd i verdikjeden, har vi avdekket utfordringer, potensiale og løsninger for å kunne øke norskandelen i uavhengige dagligvarebutikker. Alle butikkeierne i det uavhengige markedet har ulike bakgrunner og strategier. Verdikjeden for de uavhengige dagligvarebutikkene består av frittstående produsenter som leverer til uavhengige grossister. De uavhengige dagligvarebutikkene kjøper varer av uavhengige grossister i et marked uten kontrakter, stordriftsfordeler og vertikal integrasjon. Resultatene viser utfordringer i alle ledd av verdikjeden. En av hovedutfordringene er det sterke samarbeidet i verdikjeden for paraplykjedene som begrenser tilbudet av frukt og grønt til uavhengige dagligvarebutikker. Frukt og grønt i det uavhengige markedet utgjør salget av frukt og grønt en betydelig del av omsetningen, i tillegg er importnivået høyere enn i kjedebutikkene. For å kunne øke norskandelen av frukt og grønt i dagligvaremarkedet er det avgjørende å finne løsninger som gir de uavhengige dagligvarebutikkene bedre tilgang til norske produkter til konkurransedyktige priser. Grossistleddet er essensielt for å bedre tilgangen. Forbedres tilgang til norske frukt og grønt til uavhengige dagligvarebutikker vil de være med å bidra til å øke andelen norskprodusert i det norske dagligvaremarkedet.
Forfattere
Stig Strandli GezeliusSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sebastian EiterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Konferanseforedrag – Land resources and suitability for urban farming
Svein Olav Krøgli, Ulrike Bayr
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anna Birgitte MilfordSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag