Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Sammendrag
De senere år har det vært mye fokus på redusert jordarbeiding i norsk landbruk. Noe som kan ha bidratt til økt bruk av plantevernmiddelet glyfosat. Her gis en oversikt over viktig nasjonal og internasjonal forskning knyttet til dette temaet, samt noen konklusjoner knyttet til muligheter og begrensninger ved redusert bruk av glyfosat.
Sammendrag
Potetvirus Y (PVY) er kjent som en alvorlig skadegjører i potet. Vanligvis gir PVY nekroser og mosaikk i bladverk og nedsatt avling. Observasjoner i 2006 og forsøk i 2007 knytter i tillegg forekomsten av vekstsprekker i knollene til PVY-infeksjon.
Forfattere
Ragnar Eltun Oddvar Bjerke Hans TandsætherSammendrag
Resultata etter dei to førte åra med kvalitetsgranskingar i økologisk matkveite i Hedmark og Oppland syner at det er store variasjonar frå felt til felt og åker til åker, men under føresetnad av god næringstilgang kan ein oppnå tilfredstillande avlingar med god matkvalitet i lågareliggande strøk i fylka. Det er svært viktig å halde ugraset under kontroll og ein må få hausta i rett tid for å sikre falltalet og matkvaliteten. Zebra er den mest yterike sorten, men der veksetida er begrensande og ein er ute etter sterk proteinkvalitet vil ein tilrå Bastian. Møystad er ein robust sort som tevlar godt mot ugraset, men har ikkje same gode bakekvaliteten som Bastian. Bakekvaliteten til Møystad bør undersøkast nærare i baketestar. Sorten Bjarne har svært god bakekvalitet kan og brukast der ein ikkje har ugrasproblem. Det er ingen nye kveitesortar under prøving som er særskilt lovande for økologisk dyrking i Hedmark og Oppland. Tørka kyllinggjødsel gitt ved såing har effekt på avling og proteinkvalitet, men verknaden av delgjødsling med tørr fjørfégjødsel er usikker både med omsyn på avling og økonomi. Dersom ein brukar hønsegjødsel, kan ein gi alt om våren.
Sammendrag
Akkumulert varmesum kan berre delvis brukast som rettesnor for kvalitetsutvikling i gjenvekst. Ein må også ta omsyn til utviklingstrinnet hos graset slåtten før, artar og sortar i enga og om tørke eller næringstilgang kan ha begrensa veksten. Energiinnhaldet i andreslåttane på tjue undersøkte bruk i 2007 var høgt ut frå at dei fleste vart hausta lenge etter at førsteslåtten vart tatt.
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
I intensive engdyrkingssystem utgjer gjenvekst etter første slått ein stor del av den samla avlinga. Kvaliteten i gjenveksten er påverka av mellom anna botanisk samansetjing i enga, gjødsling, vêrforhold, sjukdomsangrep og morfologisk utvikling hos engplantane. Feltdata frå prosjektet ’Mer og bedre grovfôr’ viser at varmesum er ein brukbar forklaringsvariabel for kvalitet i gjenvekst.
Sammendrag
Kålbladskimmel har de siste årene ført til problemer for dyrkere av korsblomstra grønnsaker, spesielt ruccola og brokkoli. I 2007 har det vært gjennomført et forprosjekt hvor en blant annet har kartlagt sjukdommen i sesongen, sett på effekten av ulike fungicider og gjennomført et litteraturstudium.
Sammendrag
Det er både et politisk og helsefaglig ønske om økt forbruk av frukt og grønnsaker i Norge, og det er enighet om at det er nødvendig med god produktkvalitet for å oppnå dette. Grunnlaget for å oppnå bedre kvalitet, med spesiell fokus på god smak og helseeffekter, må være bedre kjennskap til hvordan de dyrkningsmessige faktorene påvirker disse.
Forfattere
Eivind VangdalSammendrag
I mange land vert det laga eplebrennevin. Sjølv om det er liten tradisjon for dette i Norge, er det mogleg å starta ein lovleg produksjon av eplebrennevin også her. På Bergan Gård har ein epla som trengst som råvare. I Norge er tønnelagra eplebrennevin (Calvados-type) mest kjent, men det er og naturleg å prøva å laga eit reint ulagra eplebrennevin. Dersom ein satsar på eplebrennevinsproduksjon basert på gjæra eplejus, får ein eplesider som mellomprodukt. Med dei lover og reglar som gjeld i Norge for produksjon og omsetning av alkoholhaldige drikkevarer, er det naturleg å ha sider som eit eige produkt. Ein kan og vurdera om ein kan nytta andre råvarer som ein dyrkar i dag på Bergan (søtkirsebær) eller starta dyrking av andre sortar eller kulturar som kan nyttast i brennevinsproduksjonen. Driftsbygningen på Bergan kan tilpassast produksjon av eplebrennevin. Ein har plass til alle ledda i produksjonen, men ein vurderer både å leiga pressing og destillasjon. Ein treng eit lokale for gjæringstankane og tønnelager. Det er mogleg å få ei god løysing der dette kan kombinerast med eit enkelt lokale for å ta imot gjester i den tidlegare gjødselkjellaren. Men ein bør ha enklare utstyr som viser dei ulike ledda i produksjonen av eplebrennevin, også det ein leiger hjå andre (fruktpresse og destillasjonsapparat). Det er i dag mogleg å få eit kommunalt serveringsløyve for eigenprodusert sider for gjester på garden. Dersom ein skal få løyve til å servera eigeprodusert brennevin, må ein etablera ein fullverdig restaurant med alle rettar for servering av alkohol. Detaljar i ei slik satsing er ikkje vurdert i denne rapporten. Alt sal av brennevin må gå gjennom Vinmonopolet. Dei kan ikkje lova at dei vil omsetja eplebrennevin frå Bergan Gård, men har for tida tradisjon for å plassera nye norske produkt i det såkalla "bestillingsutvalget". Sider kan ein i tillegg til eventuell omsetjing på Vinmonopolet, selja til hotell og restaurantar med skjenkjeløyve for vin. Sjølv med låge kostnader for oppstarting av sider og brennevinsproduksjon, er marknaden svært usikker og kalkyler viser at det er vanskeleg å få god økonomi i denne produksjonen. Men satsinga vert mindre risikofylt ved samstundes å byggja opp ei gardsturismeverksemd på Bergan. Det kan i seg sjølv truleg gje rimeleg god økonomi, og samstundes gje omsetjing av sider- og brennevinsprodukta frå garden.
Sammendrag
Ut fra økonomiske hensyn og politiske føringer dyrkes korn i store sammenhengende jordbruksområder med liten grad av vekstskifte, og etterhvert med til dels lite jordarbeiding av hensyn til miljø og vannkvalitet. En slik dyrkningsstrategi kan medføre høyere risiko for utvikling av mykotoksiner (soppgifter) i kornet i tillegg til å øke behovet for bruk av kjemiske plantevernmidler mot ugras og kornsjukdommer.
Forfattere
Erik J. JonerSammendrag
Mykorrhiza er en svært vanlig symbiose mellom planterøtter og sopp som står for en betydelig del av næringstransporten fra jord til planter. Her presenteres mekanismer for transport og en del praktiske aspekter som kan hjelpe plantedyrkere å dra nytte av symbiosen, og dermed spare både ressurser og miljø.