Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Sammendrag
Utført på oppdrag fra Riksantikvaren
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tatsiana Espevig Trygve S. Aamlid Arne Tronsmo Katarina Gundsø Jensen Bjørn Molteberg Linda Hjeljord Anne Marte Tronsmo Åge Susort Frank EngerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Langs kysten av Vestlandet er tal bruk, jordbruksareal i drift og tal dyr på beite redusert dei siste åra. For om mogeleg å oppretthalde ein større del av dagens opne kulturlandskap startar Samarbeidsrådet for Landbruksorganisasjonane saman med NILF og Bioforsk Vest Fureneset eit prosjekt for å utrede arealekstensive driftssystem tilpassa sauehald og kjøttproduksjon på storfe.
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Engrapp etablerar seg seinare i eng og beite enn artar som engsvingel og timotei. Men forsøk utført av Bioforsk Midt-Norge og fleire forsøksringar synte at allereie i andre året var det små skilnader i avlingsmengd og del sådd sort mellom sortar av engrapp og engsvingel.
Sammendrag
Akkumulert varmesum kan berre delvis brukast som rettesnor for kvalitetsutvikling i gjenvekst. Ein må også ta omsyn til utviklingstrinnet hos graset slåtten før, artar og sortar i enga og om tørke eller næringstilgang kan ha begrensa veksten. Energiinnhaldet i andreslåttane på tjue undersøkte bruk i 2007 var høgt ut frå at dei fleste vart hausta lenge etter at førsteslåtten vart tatt.
Sammendrag
I samarbeid med fleire forsøksringar har Bioforsk Midt-Norge granska korleis val av timoteisort påverkar avlingsmengd og fôrverdi i gjenveksten. Sortar som dannar mange generative skot etter førsteslåtten gir størst avling og lågast fôrkvalitet.
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
I intensive engdyrkingssystem utgjer gjenvekst etter første slått ein stor del av den samla avlinga. Kvaliteten i gjenveksten er påverka av mellom anna botanisk samansetjing i enga, gjødsling, vêrforhold, sjukdomsangrep og morfologisk utvikling hos engplantane. Feltdata frå prosjektet ’Mer og bedre grovfôr’ viser at varmesum er ein brukbar forklaringsvariabel for kvalitet i gjenvekst.
Sammendrag
Det vert gjort greie for oppnådde avlingar og avlingskvalitet gjennom fire år i eit økologisk vekstskifte. Resultata er lagde til grunn for ein diskusjon om høveleg avdråttsnivå og dyretal på eit mjølkeproduksjonsbruk der målsetjinga er å vere sjølvfôrsynt med fôr. På det gitte naturgrunnlaget såg det ut til å vere muleg å produsere 500-600 kg mjølk/daa/år.
Forfattere
Martha Ebbesvik Sissel Hansen Anne Kjersti Bakken Turid Strøm Espen Govasmark Håvard SteinshamnSammendrag
Innholdet av råprotein i en stor del av graset fra førsteslåtten på økologiske ku- og sauegårder var lavt. Innholdet i andreslåtten var høyere. Kløverandelen i engavlinga forklarte en stor andel av variasjonen i proteininnholdet.