Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Åkerstemorsblom tilhører den biologiske gruppen sommerettårige ugras, men kan i milde vintre også opptre som vinterettårig. Den voksne planten er 10-30 cm høy med tynn pålerot. Stengelen er mer eller mindre liggende, sjelden opprett, oftest noe greinet, kantet, glatt eller svakt håret. Bladene er bredt eggeformete med små innskjæringer i bladranden. Blomstene er små og lyse, med gule, ofte nesten hvite kronblad, de to øvre av og til fiolette. Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Blomstring fra mai til september. Forekommer i åker, veikanter og på avfallsplasser. Vokser på de fleste jordtyper, unntatt vassjuk jord. Opptrer som ugras i hager, parker og alle typer åkerkulturer, særlig i åpne radkulturer. Forebyggende tiltak og mekaniske tiltak som for andre sommerettårige ugras, for eksempel meldestokk. Motstandsdyktig (resistent) mot mange kjemiske ugrasmidler, særlig sulfonylureapreparater.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Åkersvineblom tilhører gruppen vinterettårige ugras. Den voksne planten er 10-30 cm høy, med tynn pålerot med tallrike siderøtter. Stengelen er oppstigende eller opprett, saftig og nokså svak, uregelmessig greinet, glatt og noe spindelvevhåret. Bladene er som oftest glatte, tjukke og buktfinnete med stor avstand mellom lappene, som er uregelmessig tannet eller tagget. Blomsterkorgene, sterkt gule, sitter knippevis i halvskjerm i enden av greinene, ofte nikkende. Korgdekket er ofte sammensnørt mot toppen, uten tungeformete kantblomster. Spirer til alle årstider når været er lagelig. Blomstrer og setter frø utover hele sommeren og høsten, når det ikke er frost. Siden frøet har fnokk, blir det lett spredd med vinden. Det kan gro straks etter modningen. Et av våre mest brysomme ugras i hager, gartnerier, planteskoler og åkerkulturer, særlig hagebrukskulturer. Ugrasharving og radrensing er viktig for å holde dette ugraset nede. Det finnes flere gode kjemiske midler. Åkersvineblom var den første ugrasarten som utviklet resistens mot herbicider.
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Engrapp etablerar seg seinare i eng og beite enn artar som engsvingel og timotei. Men forsøk utført av Bioforsk Midt-Norge og fleire forsøksringar synte at allereie i andre året var det små skilnader i avlingsmengd og del sådd sort mellom sortar av engrapp og engsvingel.
Sammendrag
Fra 1. januar 2008 er ingen effektive skadedyrmidler godkjent for bruk mot kålfluer i Norge. Det har siden 2004 vært en stor innsats ved Bioforsk i samarbeid med Landbrukets forsøksringer og med næringen til å finne frem til metoder og midler som vil beskytte korsblomstrede vekster mot kålfluer. Det er spesielt to prosjekter som har støttet mye av dette arbeid, ett brukerstyrt fra kålrotdyrkerne og ett fra Forskningsfondet. Resultatene viser at både nye midler og andre bekjempelsesmetoder kan gi tilfredsstillende beskyttelse. Men det er mye arbeid som gjenstår før all den nye viten kan tas i bruk.
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Dyrkere stiller ofte spørsmål om betydningen av kraftige nedbørsepisoder for utvasking av Ngjødsel, ettersom graden av utvasking avgjør behovet for supplering ved delgjødsling. En interaktiv beregningsrutine på Bioforsk.no gjør det mulig å få svar på dette spørsmålet.
Forfattere
Hege M. Ørpen Trond HofsvangSammendrag
Plantevernleksikonet er et helt nytt hjelpemiddel for alle som er interessert i, eller arbeider med planter, skadegjørere og nyttedyr. Det er et digitalt oppslagsverk på internett hvor man finner en bred omtale av skadegjørere på planter, enten det dreier seg om skadedyr, sjukdommer eller ugras. Internettadressen er: www.bioforsk.no/plantevernleksikonet
Sammendrag
Bioforsk Jord og miljø (BJM) fikk i 2007 en ekstra bevilgning til overvåking av grunnvann for å kartlegge ”de viktigste grunnvannsressursene i Norge som potensielt kan være påvirket av sprøytemidler”. BJM har i tillegg ansvaret for JOVA-programmet, som har en overvåking av pesticider hovedsakelig rettet mot overflatevann, men også noe grunnvannsovervåking på risikoutsatte arealer.
Sammendrag
I samarbeid med fleire forsøksringar har Bioforsk Midt-Norge granska korleis val av timoteisort påverkar avlingsmengd og fôrverdi i gjenveksten. Sortar som dannar mange generative skot etter førsteslåtten gir størst avling og lågast fôrkvalitet.
Sammendrag
Langs kysten av Vestlandet er tal bruk, jordbruksareal i drift og tal dyr på beite redusert dei siste åra. For om mogeleg å oppretthalde ein større del av dagens opne kulturlandskap startar Samarbeidsrådet for Landbruksorganisasjonane saman med NILF og Bioforsk Vest Fureneset eit prosjekt for å utrede arealekstensive driftssystem tilpassa sauehald og kjøttproduksjon på storfe.
Sammendrag
I dette utviklingsprosjektet settes det fokus på økt kunnskap og bevisstgjøring av lokale matprodusenter i Trøndelag om kulturlandskapskvalitetene matproduksjonen bidrar til å opprettholde. Prosjektet er gjennomført i et samarbeid mellom Bioforsk Midt-Norge, OI! Trøndersk Mat og Drikke AS og Høgskolen i Sør-Trøndelag.