Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Forfattere
B. Krautzer Christian Uhlig H. WittmannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marit Hauken Anne Øgaard Rikard Pedersen Marianne Bechmann Johannes Deelstra Hans Olav Eggestad Lars-Erik Sørbotten Marianne Stenrød Gustav Fystro Hugh Riley Lill-Iren Dreyer Åge Molversmyr Leif Inge PaulsenSammendrag
Program for Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av Bioforsk Jord og miljø, og utføres i samarbeid med en rekke andre institusjoner. Programmet rapporterer årlig overvåkingsresultater fra jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet. Feltene representerer ulike driftsformer, jordbunnsforhold, og hydrologiske og klimatiske forhold. De årlige feltrapportene beskriver jordbruksdrift, og avrenning og tap av næringsstoffer og partikler i de ulike feltene. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai – 1. mai, mens tap av plantevernmidler rapporteres for kalenderår.
Sammendrag
Snegler er viktige i nedbrytningsprosessen av plantemateriale i naturen. Noen ganske få arter kanopptre som skadedyr på planter i jord- og hagebruk. Områder med høy fuktighet, moderate temperaturer og milde vintre utgjør ideelle omgivelser for snegler. Har man i tillegg kulturer som gir sneglene beskyttelse under et permanent plantedekke, kan skaden av snegl på plantene bli omfattende.Nettkjølsnegl (tidligere kalt åkersnegl) har lenge vært et vanlig skadedyr i mange kulturer i jord- oghagebruk i Norge. Brunskogsnegl (også kalt Iberiaskogsnegl og brunsnegl) er en nykommer i norsk fauna. Foreløpig forekommer denne arten hovedsakelig som skadedyr i småhager, men i enkelte distrikter langs kysten av Sør-Norge har den også opptrådt i dyrka områder. Den har vært rapportert fra mindre grasarealer og som skadegjører hos noen grønnsak- og jordbærprodusenter.
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Norsk institutt for Skog og landskap har kartlagt vegetasjonen i Husfjorden og Straumdalen (17 km²) som ligger på østsida av Sørøya i Hammerfest kommune. Kartlegginga er gjort etter Skog og landskap sin instruks for kartlegging i målestokk 1: 20 000 – 50 000. Det er framstilt vegetasjonskart og avleda temakart for sauebeite. Vegetasjonskartet gir et bilde av den mosaikken av vegetasjonstyper som det naturlige plantedekket består av. En vegetasjonstype er ei karakteristisk samling plantearter som går igjen på lokaliteter med like vokseforhold. En oversikt over utbredelsen av vegetasjonstyper gir oss på denne måten informasjon om variasjonen i økologiske forhold (næring og vatn i jorda, klima, snødekke og kulturpåvirkning) i et område. I tillegg kan hver vegetasjonstype tillegges egenskaper med hensyn til ulik ressursutnytting og arealbruk (beite, artsmangfold m.m.)....
Forfattere
Jogeir N. StoklandRedaktører
Juha Siitonen Bengt Gunnar JonssonSammendrag
Fossils document the existence of trees and wood-associated organisms from almost 400 million years ago, and today there are between 400,000 and 1 million wood-inhabiting species in the world. This is the first book to synthesise the natural history and conservation needs of wood-inhabiting organisms. Presenting a thorough introduction to biodiversity in decaying wood, the book studies the rich diversity of fungi, insects and vertebrates that depend upon dead wood. It describes the functional diversity of these organisms and their specific habitat requirements in terms of host trees, decay phases, tree dimensions, microhabitats and the surrounding environment. Recognising the threats posed by timber extraction and forest management, the authors also present management options for protecting and maintaining the diversity of these species in forests as well as in agricultural landscapes and urban parks.
Sammendrag
Rapporten tar for seg 20 landbrukstiltak i 9 små nedbørfelt med verdifulle kalksjøer på Hadeland. Berggrunnsgeologi er dominert av kalkrike bergarter. Kalksjøene har kransalgevegetasjon og er verdifulle for biologisk mangfold. I tillegg er det med et nedbørfelt øst for Vigga (Elgsjøen). Landbruksdriften er dominert av kornproduksjon og en del grasdyrking og hestebeiter. Sammenlignet med leirjordsområder er det lite hydrotekniske problemer. 5 av tiltakene er knyttet til gjødselhåndtering og gjødsellager. 2 av tiltakene er knyttet til beitetråkkskader og foringsrutiner. 4 av tiltakene er vegetasjonssoner og 5 av tiltakene er fangdammer. De relativt høye P-AL tallene bør reduseres. Om mulig bør husdyrgjødselen spres utenfor nedbørfeltene til kransalgesjøene. Dette krever samarbeid mellom bønder om spredeareal, men vil kunne være et svært viktig tiltak for de sårbare sjøene.
Forfattere
Audun Helge Nerland Per Brandtzæg Merethe Aasmo Finne Askild Lorentz Holck Olavi Junttila Heidi Sjursen Konestabo Richard Meadow Arne Mikalsen Kaare Magne Nielsen Rose Vikse Åshild Kristine AndreassenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
A survey of the prevalence of skin blemish diseases in potatoes after the growing seasons of 2008 and 2009 was carried out on 247 potato lots representing different cultivars and production regions in Norway. The results showed the presence of silver scurf (Helminthosporium solani) in all lots. Skin spot (Polyscytalum pustulans) and black scurf (Rhizoctonia solani) were found in 80% of the lots, and black dot (Colletotrichum coccodes) and common scab caused by Streptomyces spp. were present in 50–70%. Also, powdery scab (Spongospora subterranea) occurred in 65–80% of the lots, and root-lesion nematodes (Pratylenchus spp.) were detected in 60% of the sub-samples that exhibited symptoms of common scab.
Forfattere
Arild Sletten Trond Hofsvang Christer Magnusson Trond Rafoss Halvor Solheim Anne Marte Tronsmo Bjørn Økland Leif SundheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Skogarealet i Sogn og Fjordane omfatter 53 % lauvtredominert skog, hvorav 46 prosentpoeng er bjørkeskog med mer enn 70 % bjørk. Grandominert skog utgjør 14 %, mens 31 % er furudominert skog og 2 % er hogstklasse 1 med uspesifisert treslag. Andelen lauvtredominert skog er dobbelt så høy som landsgjennomsnittet, og det er særlig andelen bjørkeskog som er høy. Hogstklassefordelingen i Sogn og Fjordane viser at 43 % av arealet består av hogstmoden skog i hogstklasse 5, mens bare 13 % er ung skog i hogstklasse 2. Figuren viser også en relativt høy andel av skog på lav bonitet (H40 = 6-8).