Hopp til hovedinnholdet

Søk i

altansatteprosjekterpublikasjonertematjenesterkalendernyheter

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

NIBIO POP → NIBIO Rapport → NIBIO Bok → Våre poenggivende vitenskapelige publikasjoner →

2008

Forfattere

Gustav Fystro Lars Nesheim Anne Kjersti Bakken

Sammendrag

Bruk av forholdet N:P i høsta plantemateriale er lovande som ei tilnærming til eit system for vurdering av P-status for plantevekst. Inkludering av N er viktig for å relatere P-behovet hos plantene til ulike utvikligsstadier og ulike nivåer av N-forsyning. Det er behov for å undersøke nærmere hvordan P-status bør vurderes ved ulike nivåer av N-forsynig, både for situasjoner med mangel og luksusopptak av N. Videre undersøkelser trengs også for å se på forskjeller i responser mellom plantetyper og planter med ulike vekstmønstre, som for eksempel ved ulik utvikling mellom blad og stengel.

Forfattere

Miriam Lindebø Østby

Sammendrag

Fordraget presenterer resultater fra forsøk med to populasjoner av Encarsia formosa med ulik erfaringsbakgrunn. Søkeaktivitet ble målt i Y-tube med duft og farge, og søkeaktivitet og parasittering ble undersøkt i atferdsforsøk med veksthusmellus (Trialeurodes vaporariorum) som vert. Encarsia formosa som var alt opp på roser hadde høyere parasitteringsrate, fløy mer og og søkte mer aktivt på infiserte roseblader enn E. formosa fra det kommersielle preparatet som var alt på på tobakk. Snyltevepsene som var alt opp på roser hadde mulighet for kontakt med roser og uparasitterte verter i opptil 24 timer før forsøket, mens snyltevepsene fra det kommersielle preparatet var uten kontakt med planter og uparasitterte verter. Dette kan ha påvirket resultatet.

Forfattere

Eivind Vangdal

Sammendrag

Resultat frå forsøk med bladgjødsling i eple er presentert. Eit intensivt bladgjødslingsprogram etter nederlandsk mønster (AWIKA) gav ingen markerte endringar i fruktkvaliteten. Tre som i tillegg til ei grunngjødsling på bakken, fekk 6 gonger kalsiumsprøyting, gav heller ikkje frukt med markert betre kvalitet enn kontrolltre som berre fekk grunngjødslinga på bakken. Ein såg heller ikkje store utslag av dei ulike bladgjødslingane på næringsinnhald i blad og frukter. I plommer vart plommer frå tre med ei standard grunngjødsling på bakken samanlikna med frukt frå tre som hadde fått eit intensivt bladgjødslingsprogram. Det var ein tendens til at fruktene frå dei bladgjødsla trea var noko seinare mogne. Ein hadde og ruter som fekk ekstra magnesiumsprøyting i juni, ekstra kalium i august og kombinasjonen med både ekstra bladgjødsling med magnesium og kalium. Ekstra kalium gav litt betre fargeutvikling. Elles såg ein ikkje tydelege utslag av dei ulike bladgjødslingsopplegga. Ein fann meir fenolar og høgare antioksiderande verknad i plommene som ikkje var bladgjødsla.

Forfattere

Venche Talgø Thomas Cech Arne Stensvand

Sammendrag

CSNN is common on Abies spp. both in the USA and Europe. To our knowledge the main focus on seeking an explanation to the problem has been on noninfectious/abiotic factors like nutrition and effect of shading. Thus, we decided to look into possible fungal infections on symptomatic needles. We examined samples from Nordmann fir (Abies nordmanniana) both in Norway and Austria. This resulted in a number of fungi.

Forfattere

Brita Toppe Maria Herrero May Bente Brurberg

Sammendrag

Fusarium foetens ble for første gang påvist i Norge i 2002 i Begonia x hiemalis. Deretter er betydlige angrep registrert i hiemalisbegonia, i den nye vertsplanten Begonia cheimanta (juleglede) og i den nye kultivaren Betulia. Utgang på mer enn 50% er observert i alle de tre vertsplantene i ulike gartneri. For identifikasjon av F. foetens ble det brukt real-time PCR basert på (mtSSU)rDNA.

Forfattere

Sonja Klemsdal Heidi Udnes Aamot Erik Lysøe Jafar Razzaghian Oleif Elen Ingerd Skow Hofgaard Marika Jestoi Guro Brodal

Sammendrag

I to veksthusforsøk ble hvete og havre sprayinokulert under blomstring med en enkelt eller en blanding av flere Fusarium arter. De artene som ble studert var F. graminearum, F. culmorum, F. avenaceum, F. poae og F. langsethiae. Vi studerte i hvilken grad samspillet mellom artene påvirket etableringen og veksten av Fusarium, og også hvilken effekt dette hadde på mykotoksinproduksjonen.

Forfattere

Helge Sjursen

Sammendrag

Gul gåseblom tilhører gruppen flerårige, stedbundne ugras med rotstokk. Høyden er 30-70 cm. Stengelen er oppstigende eller opprett, med få, nesten opprette greiner, og kvithåret. Bladene er mørkgrønne, ulikefinnete med spisse og parflikete småblad, og fint silkehåret på undersiden. Planten er sterkt aromatisk. Blomsterkorgene er en såkalt gul "prestekragetype". Formeringen og spredningen skjer normalt ved frø, men også ved oppdeling av rotstokk og nedre del av stengel ved jordarbeiding. Liker best varm og kalkrik mineraljord, og kan opptre som ugras i høstkorn og kunsteng, men også i natureng og beiter, hvor den blir vraket av beitedyrene. Planten kan bekjempes ved å bruke reint såfrø, ugrasrein gjødsel, god jord- og engkultur, og tidlig slått. En kan også pløye, eventuelt radrense. Er motstandsdyktig mot de fleste ugrasmidler.

Forfattere

Helge Sjursen

Sammendrag

Guldå hører til den biologiske gruppen sommerettårige ugras. Den voksne planten 20-100 cm høy, med greinet pålerot. Stengelen er opprett, firkantet, grov, greinet og stivhåret. Bladene er motsatte, kortstilkete, eggformete, utdratt i spissen, grovtannet og med spredte hår. Planten har blomstene i krans i toppen og i bladhjørnene. Kronen er gul, men med fiolett midtflik i den treflikete underleppen. Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø.Frøspiring (som for kvassdå) fra 1-4 cm dyp. Overvintrende frø som blir ført opp til dette nivået, spirer normalt svært fort. Nymodnete frø er spiretrege. Forekommer på dyrket mark, åpne plasser i skogen, langs grøfter, kanaler og i tangvoller. Vokser (som kvassdå) på alle typer jord. Opptrer som ugras i alle slags åkerkulturer. Guldå er verst i kyststrøkene. Er konkurransekraftig. Å hindre frøkastingen ved godt reinhold i åkeren er et viktig forebyggende tiltak. Planten er relativt lett å bekjempe ved ugrasharving og radrensing. Det finnes mange brukbare kjemiske midler mot guldå.

Forfattere

Trygve S. Aamlid

Sammendrag

Nye danske forsøk har vist at honningbier er effektive til å pollinerer rødkløver, til tross for at tunga til biene ofte er for kort til å rekke ned til nektaren i det 8-12 mm djupe kronrøret til rødkløverblomsten.  Eldre norske erfaringer tilsier imidlertid at humler ofte er viktigere enn bier for pollineringa. Når vi i dyrkingsveiledninga for frøavl av rødkløver tilrår at det settes ut en kube pr 2-3 daa frøeng, er dette å betrakte som en forsikring, da vi ikke har nye norske forsøksreualteer som dokumentere effekten av ulike bitetthet i frøeng av rødkløver med ulik størrelse og ulik arrondering.

Forfattere

Vebjørn Veiberg Erling Meisingset

Sammendrag

Fra tidlig på 1970-tallet har den norske hjortebestanden blitt mer enn 10-doblet, og hjortejakta 2007 resulterte i nok en avskytningsrekord på over 32 600 felte hjort. Selv om veksten har vært kraftigst i de tradisjonelle hjorteområdene på Vestlandet og i Trøndelag, er hjorten i dag representert i de aller fleste kommuner sør for Saltfjellet. Sannsynligheten er stor for at mange av kommunene utenfor de tradisjonelle hjorteområdene vil oppleve en betydelig bestandsvekst i årene som kommer. For mange jaktrettshavere og jegere vil dette representere nye muligheter for næringsmessig utnytting av utmarka og utøvelse av jakt. På samme tid vil det dukke opp nye utfordringer knyttet til den lokale forvaltningen hjorten.