Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
1. Forsøk viser at fire gangers applisering av vætemidlet Aqueduct" (2.5 l i 80 l vann pr daa) med en ukes mellomrom vil gjenopprette gresskvaliteten på greener som viser tørkesymptomer fordi vekstmediet er blitt vannavstøtende. Synlig response kan forventes om lag 10 dager etter første applisering. 2. Ved å sprøyte hver eller annenhver uke med vekstreguleringmidlet Primo MAXX i dosene 15-45 ml/daa kan en forvente 20% reduksjon i bladvekst og dermed klippebehov på krypkveingreener. Brukt på denne måten vil Primo Maxx føre til litt møkere bladverk, men det vil ikke oppstå problemer med misfaring. Innafor nevnte område har det i førsøk ikke vært mulig å skille mellom ulik dosering, og heller ikke mellom tilførsel hver eller annenhver uke. Større doser og tilførselsintervall mer enn to uker kan derimot derimot føre til ujevn repons eller misfarging, og må derfor frarås. Pr 1.desember 2008 er denne bruken av Primo MAXX ikke tillatt i Norge, men overfor Mattilsynet vil Bioforsk tilråd at preparatet blir registere for bruk på golfbaner fra og med vekstsesongen 2009.
Sammendrag
Det ble i 2007 gjennomført prøvetaking av grunnvannsbrønner i 9 områder i Norge, med det formål å kartlegge forekomst av pesticider i viktige norske grunnvannsforekomster i tilknytning til jordbruksarealer. I hvert område ble 3-8 brønner prøvetatt, hvilket ga 46 brønner totalt. Det ble tilstrebet å gjennomføre prøvetaking i områder i tilknytning til viktige grunnvannsressurser og med en viss jordbruksintensitet. Det var også fokus på å velge ut områder med ulike typer drift for å få et inntrykk av hvilken risiko ulike driftsformer representerer. Følgende områder ble valgt ut for prøvetaking: Klepp i Rogaland, Lærdal i Sogn og Fjordane, Kongsberg i Buskerud, Øyer i Gudbrandsdalen (Oppland), Grue i Solør (Hedmark), Ullensaker og Nannestad i Akershus, Rena i Østerdalen (Hedmark), Melhus i Sør-Trøndelag, og Stjørdal og Meråker i Nord-Trøndelag. Det ble i første rekke tatt prøver av eksisterende drikkevannsbrønner (fortrinnsvis private gårdsbrønner). Det ble i hovedsak analysert for pesticider (sprøytemidler), nitrat og ammonium. […]
Sammendrag
Vi studerer to sykdommer forårsaket av Phytophthora, rotstokkråte i jordbær (P. cactorum) og rød rotråte i bringebær (P. fragariae var. rubi (Pfr)). Bringebær og jordbær sorter varierer i resistens, men de fleste kommersielle kultivarene er mottakelige for disse to sykdommene. En universell merkemetode ble brukt for å gjøre markøranalyse for å identifisere genetiske markører koblet til resistens. For bringebær er populasjonen brukt for kartlegging avkommene fra en krysning mellom resistent Asker og mottakelig Glen Moy. Resistensen til 200 avkom har blitt testet under kontrollerte betingelser med smitting i vannkultur. Tretti dager etter inokulering med mycel av Pfr ble grad av symptom registrert. Kommersielt dyrket jordbær er en svært heterozygot oktoploid. Vi bruker derfor diploid villjordbær som en modellplante. Bioforsk har en samling av diploide jordbærgenotyper fra ulike steder i Norge. Totalt har 68 genotyper blitt testet for deres resistens mot P. cactorum. Ulik grad av resistens har blitt observert. Mottakelige så vel som svært resistente aksesjoner har blitt identifisert. Basert på disse resultatene vil genotyper bli valgt for å lage en segregerende populasjon fra en resistent x mottagelig krysning for å studere nedarvingen av P. cactorum resistensen.
Sammendrag
Vi studerer to sykdommer forårsaket av Phytophthora, rotstokkråte i jordbær (P. cactorum) og rød rotråte i bringebær (P. fragariae var. rubi (Pfr)). Bringebær og jordbær sorter varierer i resistens, men de fleste kommersielle kultivarene er mottakelige for disse to sykdommene. En universell merkemetode ble brukt for å gjøre markøranalyse for å identifisere genetiske markører koblet til resistens. For bringebær er populasjonen brukt for kartlegging avkommene fra en krysning mellom resistent Asker og mottakelig Glen Moy. Resistensen til 200 avkom har blitt testet under kontrollerte betingelser med smitting i vannkultur. Tretti dager etter inokulering med mycel av Pfr ble grad av symptom registrert. Kommersielt dyrket jordbær er en svært heterozygot oktoploid. Vi bruker derfor diploid villjordbær som en modellplante. Bioforsk har en samling av diploide jordbærgenotyper fra ulike steder i Norge. Totalt har 68 genotyper blitt testet for deres resistens mot P. cactorum. Ulik grad av resistens har blitt observert. Mottakelige så vel som svært resistente aksesjoner har blitt identifisert. Basert på disse resultatene vil genotyper bli valgt for å lage en segregerende populasjon fra en resistent x mottagelig krysning for å studere nedarvingen av P. cactorum resistensen.
Sammendrag
Nøkkelen til lønsam drift på det arealet ein planteskule disponerar er sjølvsagt høg produksjon og låge kostnadar. Ein må unngå sjukdom og utgang av planter. God hygiene i alle ledd i produksjonen er avgjerande for å få til dette. Vi har sett dette omtala som eit kjede; dersom ei løkke ryk, er det til ingen nytte. På same viset kan svake ledd i produksjonskjeda av planter gi innpass for ulike skadegjerarar. Det hjelp lite med til dømes beisa frø, sjukdomsfrie stiklingar og desinfiserte potter dersom vekstmediet er sjukdomsinfisert. Dette er innlysande, men vi ser likevel at det i praksis er utallege døme på at mogelege smittevegar ikkje vert tatt omsyn til. For å lukkast må ein fokusera på hygiene i alle ledd frå produksjonsstart til utsal, ikkje minst fordi friske planter er avgjerande for planteskulen sitt omdøme. God hygiene er ofte snakk om gjennomgang av rutinar for å identifisera svake punkt. Det treng ikkje nødvendigvis vera kostnadskrevjande å få gjort noko med problema. Til dømes kan det vera så enkle grep som å skifta fot- og yttertøy før ein går over i eigen produksjon etter stell av importerte planter. Sjølvsagt kan større kostnadar også verta eit resultat av skjerpa hygiene, spesielt dersom det til dømes vert snakk om å løfta produksjonen opp frå bakkenivå for å unngå overføring av rotsjukdomar frå underlaget, men i det lange løp vil dette etter alt å døma løna seg.
Forfattere
Olaug BergsetSammendrag
Nordnorsk landbruksråd eier prosjektet, Bioforsk nord er prosjektleder. AMålsettinga er at arktisk landbruk skal gi varig verdiskaping og livskvalitet for hele landsdelen og at vekst og verdiskapingspotensial skal utnyttes. Det er fokus på lønnsom næring og å øke kompetansen i hele verdikjeden. Vi starta 2005/2006. Styringsgruppa nå er Fred Johnsen (leder), Ann Christine Theodorsen, Asgeir Slåttnes, Ole Martin Pettersen, Gustav Karlsen, Elisabeth Ljunggren og Berit Nergård Nyre. Bredt sammensatte arbeidsgrupper til alle prioriterte tema. Arbeidsgruppene involvert heile vegen, søknad, prosjektgjennomføring og publisering " kunnskapsspredning. det er sendt 13 søknader, åtte innvilga. Ca 40 mill samla budsjett i de innvilga prosjektene Ca fem postdoc og tre stipendiater til nordnorske forskningsmiljø, laga en forskning og utviklingsplan for geit, og etablert et samarbeid på tvers både i landsdelen og utenfor og i verdikjeden. Mange ulike aktører er dradd inn i prosessen og prosjekta, Salten friluftsråd, Gilde, Thulefjord, Aron mat, Statskog, Halti nasjonalparksenter med flere. Bøndene er blitt aktive deltakere i fouarbeidet i Nordnorge og legger klare føringer. Nettverket arbeider i lag også i andre saker, jfr Nordområdesatsinga
Sammendrag
Prosjektet Landbruksbygg i Arktis (LiA) har åtte pilotfjøs med mjølkekuproduksjon knyta til seg. Våren 2007 vart det gjennomført ei kartlegging av dyras velferd på desse bruka. Målet med kartlegginga var å beskrive dyrevelferdsnivået innan kvar einskild besetning, og i tillegg gi ei generell vurdering av velferdsnivået for besetningane som deltar i prosjektet Landbruksbygg i Arktis. Vidare skulle velferdsnivået hos dyr i uisolert lausdrift samanliknast med velferdsnivået hos dyr i isolert lausdrift. Velferdsvurderinga omfatta både mjølkekyr, kviger, ungdyr og kalvar, og vart gjennomført av ein TINErådgivar og ein helsetenesteveterinær samt ein representant frå Landbruksbygg i Arktis. I alle besetningane var det forhold som ut frå dyrevelferdsomsyn kunne ha vore gjort betre. Det såg ut til å være betre fruktbarheit hos kyrne i dei uisolerte fjøsa. Bortsett frå dette kan vi ikkje seie at dyrevelferden er korkje dårlegare eller betre i dei uisolerte LiA-fjøsa i forhold til isolerte lausdriftfjøs.
Sammendrag
I et stort datamateriale er det påvist at kulturlag i Nedre Langgate 43 i Tønsberg er bra bevart fra ca 1 meter dybde fra overflaten og ned til 4 meter. Dårlige bevaringsforhold er spesielt avdekket i den sørøstlige og nord-vestlige delen av tomten. Kulturlagene i 1,5 m dybde eller lavere ligger godt beskyttet mot nedbrytning, og sterkt reduserende miljøforhold tyder på at oksygen ikke når disse lagene. De beste bevaringsforhold ble funnet i kulturlag under den tidligere kjelleren. Undersøkelsen har vist at jordkjemisk data fra flere borehull vil kunne gi overveiende forståelse over ei tomts innhold av organisk materiale og redokssensitive parametre som påvirker beskyttelse av kulturlag. Geofysisk kartlegging viste nye fordeler ved at målinger utføres uten fysisk inngrep i grunnen og uten å påvirke kulturlagene. Metoden ga opplysninger om tette lag med høyt vanninnhold i kulturlag øst og nord-øst for den tidligere kjelleren og et større område med tørrere, porøse masser i den sør-østlige delen av tomten. Kartleggingen bekrefter resultatene fra jordkjemisk analyse og modellering.
Forfattere
Espen GovasmarkSammendrag
Denne rapporten belyser mulige løsninger for å redusere pH i jord for dermed å øke tilgjengeligheten av mikronæringsstoff i organiske gjødselkilder ved dyrking av økologiske grønnsaker på friland i jord med høy pH. Rapporten vurderer ikke tilgjengeligheten av mikronæringsstoff i ulike organiske gjødselkilder eller hvilken effekt de har på avlingen.
Forfattere
Ingvild Wartiainen Camilla Tobiassen Siv Grete Bjervamoen Martin E. Smith Steinar Wikan Hans Geir EikenSammendrag
I 2007 ble det samlet inn 331 sporprøver fra brunbjørn i Øst-Finnmark, og denne rapporten beskriver de 31 ulike individene som ble påvist ved den påfølgende DNA analysen. I 2007 ble det anvendt to ulike innsamlingsmetoder for sporprøver fra brunbjørn. Gjennom hele sesongen ble det på vanlig måte ved innsamling i felt (av SNO og andre) samlet inn 207 sporprøver fra bjørn (133 ekskrementer og 74 hårprøver) i Øst-Finnmark. I tillegg ble det i et eget prosjekt satt ut hårfeller med luktestoff i et 441 km2 stort område sør i Pasvikdalen (11 % av Sør-Varangers totale areal). Hårfelleprosjektets studieområde ble delt i 5 x 5 km ruter, med en felle i hver rute. Det ble satt ut 23 hårfeller i Sør- Varanger, og hver felle ble flyttet innen 5x5 km ruten etter en måned (total innsamlingstid 2 måneder, periode: 14. juni til 15. august). Det ble samlet inn 124 hårprøver fra hårfelleprosjektet i Sør- Varanger. Til sammen i disse to innsamlingene (331 sporprøver) ble det identifisert 31 ulike individer av brunbjørn i Øst-Finnmark, der 13 individer (42 %) ikke var registrert tidligere i Norge. Hoveddelen av bjørnene, 29 individer, ble påvist i Sør-Varanger kommune. Av de 29 individene var der 19 hannbjørn, 9 hunnbjørn, og 1 ikke kjønnsbestemt (dvs. 69 % hannbjørner). I tillegg ble det identifisert 2 individer i Porsanger kommune (1 hunnbjørn og 1 hannbjørn). I perioden 2004 til 2007 er det registrert 53 ulike individer av brunbjørn i Sør-Varanger kommune (58 % hannbjørner). Av disse 53 individene er 22 individer påvist i Sør-Varanger mer enn et av de fire årene som DNA analyser har vært foretatt ved Bioforsk Svanhovd. Åtte av de 53 individene er bekreftet døde i samme periode.