Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Jordbruksstatistikken er dårleg eigna til å vurdere endringar i grasavlingane over tid, men produksjonen av mjølk og kjøt sett saman med engarealet viser at avlingane må ha gått noko ned dei siste åra. Årsakene til nedgangen er samansette. Dårlegare drenering, auka jordpakking, meir gamal eng, svakare gjødsling, tidlegare hausting og større svinn frå brutto avling på jordet til det som blir tatt opp på fôrbrettet er sentrale faktorar.
Forfattere
Marte Meland Celine ReboursSammendrag
The algae industry in Norway has long tradition in exploiting natural resources. The seaweed constitute an important part of the ecosystem and are of important commercial value. This article describes the established seaweed industry in Norway.
Sammendrag
Årlig omsettes 7-800 tonn frø av ca. 15 grasarter/underarter til norske grøntanlegg. Rødsvingel, engrapp og flerårig raigras står for mer enn 90 % av omsetningen. Denne artikkelen gir først en oversikt over de viktigste egenskapene til de ulike artene/underartene. Deretter anbefales arter for green, fairway, prydplen, skyggeområder, teesteder, fotballbaner og landskapsformål.
Forfattere
May SæthreSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Grøntmiljø gir et mangfold av positive effekter, men det må framskaffes mer konkret kunnskap om betydningen av grøntmiljø i forskjellige områder og sammenhenger. Hovedutfordringen blir å knytte sammen effektene av mange små tiltak slik at de samlet gir et viktig bidrag til bærekraftig utvikling av urbane områder.
Forfattere
Ashraful Islam Sissel Haugslien Dag-Ragnar Blystad Sissel Torre Jorunn Elisabeth Olsen Henrik Lütken Jihong Liu ClarkeSammendrag
Poinsettia is one of the most important potted ornamentals for Christmas. Appropriate plant height is an important trait in poinsettia production. Concern about the negative effects of chemical growth retardants has limited their availability and use. Generation of compact poinsettia plants by genetic transformation has become a promising approach.
Sammendrag
Den Nord-Atlantiske Oscillasjonen (NAO) påvirker klimaet på store deler av den nordlige halvkule. Formålet med denne studien var å bestemme NAOs innvirkning på risikoen for frostskader i høsthvete. Modellsimuleringer ble utført for totalt 53 vintersesonger fra 1957/58 til 2009/10. Resultatene viser at det var større risiko for frostskader under negative NAO-faser enn under positive og nøytrale faser.
Sammendrag
Klimaendringer forventes å gi en økning i nedbørsmengder og intensiteter som ved uendrede driftsforhold kan gi økt erosjon og tap av næringsstoffer. Den forventede økningen i nedbør kan, særlig på Østlandet og i Trøndelag, føre til problemer med innhøstingen av kornvekster, jordarbeiding og såing av høstvekster. Dette gir økt behov for å tilpasse agronomiske metoder til endret klima.
Forfattere
Rose BergslidSammendrag
Tall fra Landbrukstellinga 2010 viser at 840 000 daa av det fulldyrka arealet i Norge er dårlig drenert. økt andel leiejord, usikre og korte leieavtaler kombinert med høye kostnader på arbeidet er tre av de største utfordringene for dreneringsaktiviteten. Over 40 prosent av bondens driftsgrunnlag består av leiejord. Beregninger viser at drenering har en kostnad på 4 000 – 10 000 kr per daa. Høye kostnader krever langsiktighet for å investere. Forslag i ny landbruksmelding (Meld. St. 9, 2011-2012) om redusertbindingstid på leiekontrakter fra 10 til 5 år vil i mange tilfelle bidra til å senke motivasjonen for drenering på leiejord. Dårlig drenering gir store agronomiske og miljømessige utfordringer. Til tross for disse utfordringene er kostnaden ved drenering så stor at bonden i mange tilfeller velger å ikke drenere selv om behovet er til stede. Gjeninnføring av tilskudd til drenering vil virke stimulerende og føre til ekstra innsats som kan skrives direkte av på klimaregnskapet. Jord med dårlig drenering gir en lang rekke uheldige konsekvenser, bl.a. reduksjon av avlingsmengde og kvalitet, tap av næringsstoffer og utslipp av klimagasser. Kilder til utslipp av klimagasser fra landbruket er i all hovedsak metan fra drøvtyggere og husdyrgjødsel, karbondioksid fra myr og åkerdyrking og lystgass fra jord og gjødsling. Typiske for dårlig drenert jord er store utslipp av lystgass etter gjødsling på grunn av denitrifikasjon. Utslipp av lystgass har alvorlige konsekvenser for global oppvarming, og effekten av lystgass er omtrent300 ganger sterkere enn CO2. Det er ikke forsket på drenering siden 1980, og mange av dem som kan mye om drenering er i ferd med å avslutte sin yrkeskarriere. Det er viktig at kunnskapen blir ivaretatt og formidlet videre. Det er behov for forskning som kan komme opp med ny kunnskap og gode løsninger på de store dreneringsutfordringene Norge har.