Hopp til hovedinnholdet

Søk i

altansatteprosjekterpublikasjonertematjenesterkalendernyheter

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

NIBIO POP → NIBIO Rapport → NIBIO Bok → Våre poenggivende vitenskapelige publikasjoner →

2009

Forfattere

Lise Grøva

Sammendrag

Midtseminar på UMB, Husdyrinstituttet.

Forfattere

Lise Grøva

Sammendrag

Foredrag på veterinærfakultetet i Glasgow

Forfattere

Tatsiana Espevig Anne-Marte Tronsmo

Sammendrag

Pink snow mould brings a lot of injury on golf courses in cool and cold regions all over the world. There is unnecessary use of fungicides to date because the injury or even sporadic epidemics caused by the disease are difficult to predict. Improved knowledge about biology, ecology and genetics of Microdochium nivale furthers  the development of alternative methods for IPM of pink snow mould.

Forfattere

Lise Grøva

Sammendrag

Foredrag på fylkesmøte til Møre og romsdal veterinærforening.

Forfattere

Lise Grøva

Sammendrag

Foredrag i Torvik. Arr. Sau og geitavlslaget (?).

Forfattere

Lise Grøva

Sammendrag

Foredrag om Beiteprosjektet 2009 på Fylkeskonferansen i Ålesund.

Forfattere

Lise Grøva

Sammendrag

Foredrag om flåttbårne sykdommer på små og storfe. Aure, Vågos gamle skule / grendahus. Arr Aure sau og Geit / Aure Utmarkslag.

Forfattere

Liv Guri Velle Samson Øpstad

Sammendrag

Etter 1950 har det skjedd store endringar i landbruket, og mange tradisjonelle og ekstensive driftsformer har fått mindre omfang eller gått ut av bruk. Når beitebruken i område med kystlynghei fell bort, opphøyrer også sviing og andre skjøtselstiltak. I Noreg har ein klart å ta vare på ein gammal husdyrrase, norrøn stuttrompa sau (Ovis aries), i dei ytre kyststroka. Sauen er nøysam og godt tilpassa heilårsbeiting. Han er korthala, lettbygd og høgføtt, og finst i fleire fargevariantar. Denne sauen dominerte sauehaldet i Noreg til siste halvdel på 1800-talet.

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Vi forventer en del positive effekter av endret klima for  nordnorsk husdyrproduksjon, særlig med tanke på lengre beitesesong og enklere husløsninger. Men det er viktig å forberede seg på- og jobbe for å redusere virkningen av de negative effektene, særlig med tanke på dyresjukdommer og dyrevelferd. Det er også viktig å forske på de klimasmarte metodene som kan redusere og/eller utnytte klimagassutslippene fra husdyrholdet.

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Helse- og velferdsstudier gjennomført av Bioforsk og UMB i forbindelse med prosjektet "Landbruksbygg i Arktis" viste at velferden for mjølkekyr i uisolert fjøs kunne sidestilles med velferden i isolert fjøs. Det var indikasjoner på kortvarig kuldestress i de kaldeste periodene, men ingen dyr hadde frostskader. Det ble påvist bedre fruktbarhetsstaus (FS-tall) i kaldfjøs. Protein- og fettprosenten i mjølka steg også etter at besetningene ble flyttet fra isolert til uisolert fjøs. Kaldfjøs setter imidlertid større krav til røkteren når inneklimaet skifter raskt. Det er i kaldfjøs som i de fleste andre fjøs røkteren som er den viktigste faktor for å sikre god dyrevelferd.