Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Arne StensvandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
I prosjektet SAFE-SEED ble det i 2003 satt i gang et forsøk for å se nærmere på hvordan ulikt tidspunkt for frøhøsting av timotei påvirker spireevnen når frøet senere blir langtidslagret under ulike klimatiske forhold. I artikkelen (se vedlegg) blir det sett nærmere på resultater etter fem års frølagring.
Forfattere
Belachew Asalf Arne Stensvand David M. Gadoury Robert C. Seem Andrew Dobson Anne Marte TronsmoSammendrag
This presentation is on development of age related (ontogenic) resistance to powdery mildew (Podosphaera aphanis) in strawberry fruits. Four cultivars were tested. Flowers and immature green fruits were much more susceptible to powdery mildew than white or pink fruits. No fruits developed mildew if inoculated at the pink stage, and very few at the white stage.
Sammendrag
Skar leir innerst i Maridalen ble kjøpt av Oslo kommune fra Staten (Forsvarsbygg) den 1. februar 2008. Et formål med kjøpet er utbygging av eiendommen til barnehage, utleie av eksisterende bygningsmasse til arbeidsplasser eller lag og foreninger, samt å åpne området for allmennheten ved etablering av markastue eller lignende.Det er høsten 2008 søkt om utslippstillatelse for både toalettavløp og gråvann til eksisterende, tette oppsamlingstanker for de bygninger som er tilknyttet tankene, samt at det er søkt om utslippstillatelse fra midlertidig barnehage i administrasjonsbygningen i leiren. For å se på de fremtidige mulighetene for å utnytte eksisterende bygningsmasse og potensialet i leiren, er det gjennomført grunnunder-søkelser for å vurdere muligheter for lokal etterpolering av renset gråvann. Rapporten gir en beskrivelse av lokale grunnforhold i leirområdet og anbefaling av avløpsløsning med forprosjektering av avløpsrenseanlegg.Ut fra resultater fra grunnundersøkelse på egnede lokaliteter i leirområdet, er det funnet muligheter for lokal etterpolering i stedlige løsmasser for maksimalt 47,5 m3 resnet gråvann per døgn. Dette utgjør maksimal kapasitet for lokal etterpolering av gråvann fra leirområdet. Toalettavløp vil i hele leir-området ledes til tette oppsamlingstanker for borttransport i henhold til Oslo kommunes retningslinjer for nedbørfeltet til drikkevannskildene. Det forventes høy tilbakeholdelse av både organisk materiale, fosfor og sykdomsfremkallende organismer for den skisserte avløpsløsningen.
Forfattere
Trond MæhlumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunhild BørtnesSammendrag
Bakgrunn for forsøkene med gjødsling og delgjødsling i kålrot dekket med insektnett på Toten og Hedmatk 2007 og 2008, var at kjemiske midler mot kålflue falt bort.En ville finne ut om det kunne være aktuelt å dekke helt fra oppspiring til høsting for å unngå angrep av kålfluer. Hvordan gjødsle i vekstperioden for å få optimal kvalitet ?Mange usikre faktorer førte til at det ble vanskelig å dra sikre konklusjoner. På grunn av problem med ugress var det helt uaktuelt å dekke hele vekstsesongen uten å ta av duken for ugrasrenhold.Bladgjødsling gå ikke sikre økninger i avling i sammenligning med ugjødslet ledd. Videre prøving er aktuelt for å se om en kan bruke bladgjødling gjennom nett for å redusere arbeidet med å ta av insektduken i vekstperioden. Langtidsvirkende gjødsel kan være aktuelt for å tillpasse nitrogengjødsel i løpe av vekstsesongen.
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
For various reasons the area suitable for growing rape (Brassica napus L. var. oleifera Metzg.) and turnip rape (Brassica rapa L. var. oleifera Sinsk.) is limited in Norway. There are several other oil producing species, both cruciferous plants and others, but only a few of them have previously been investigated under Nordic climatic conditions. As a part of a project called "Opportunities for Norwegian production of bio-diesel from agricultural crops" some alternative oil seed crops were grown on three sites in the years 2007 and 2008. The sites were Apelsvoll and Vollebekk in South-Eastern Norway and Kvithamar in the Central part of Norway. The following species were investigated: Oil flax (Linum usitatissimum L.), Sunflower (Helianthus annuus L.), Sarepta mustard (Brassica juncea L.), Camelina (Camelina sativa L.), Crambe (Crambe abyssinica Hochst.) and Blue lupine (Lupinus angustifolius L.). Also a cultivar of spring rape was included in the experiments. In the first year the oil seed yield was rather low for all crops on all sites. In 2008 the quality of the experiments was better, and particularly at Vollebekk and Kvithamar the yields were satisfactory. However, for sunflower the growing season was too short at the experimental sites, and for camelina, crambe and sarepta mustard the seed yields were rather low. Oil flax and spring rape produced about 2.4 tons oil seeds per hectare and for blue lupine the yield was about 3.7 tons of seeds. In addition to seed yields, data on oil contents of the seeds will be presented.
Sammendrag
Døde top- og sideskud på nordmannsgran juletræer kan have mange årsager. Svampeangreb optræder ofte på skud, der er svækkede af klimatiske faktorer, især frost, eller som følgeskade til insektgnav. Specielt hvis forhold som høj luftfugtighed fremmer svampeangreb, kan der komme alvorlige skader på topskuddene.
Sammendrag
Røde nåle på nordmannsgran (CSNN) har længe været betragtet som en klimabetinget skade. Norske undersøgelser har vist, at den primære årsag til skaden er svampen Sydowia polyspora, men symptomerne udløses kun under visse betingelser.
Forfattere
Arild AndersenSammendrag
Biologi og skade for dette viktige skadedyret i korn- og grasdyrking i Norge blir gjennomgått. Det legges spesiell vekt på arbeidet med å utvikle en bekjempingsterskel for havrebladminerflue i korn. Det blir informert om skadeterskelen på internettsidene til VIPS.