Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Johannes DeelstraSammendrag
Swat workshop, Bioforsk. 20 - 21/5/2009
Forfattere
Johannes DeelstraSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mette Goul ThomsenSammendrag
Nettverk Rosenrot-møte 2009:Presentasjon av resultater og nytt fra firmaer ved Mette Goul Thomsen.- Preliminære resultater fra gjødslings forsøkene viste nå etter 2,5 år på felt ikke noe utslag for N-gjødsling på morenejord. Dette tilsvarer resultatene presentert av Kwesi i fjor. Konklusjonen hans var at N og P gjødsling ikke hadde noen effekt på Rhodiola som vokste på jord med lavt næringsinnhold. Studier fra Russland har dog konkludert annerledes (se rapporten fra Steinar Dragland 2004), derfor avventer vi endelige resultater etter høstingen i år. Formering ved stiklinger ble diskutert. Tilveksten ved denne formeringsmåte er naturlig nok raskere, men hvordan utvikling i innholdsstoffer er har vi ikke umiddelbart noe informasjon på. Dette skal vi se nærmere på etter hvert. Resultatene på tørketemperatur viste at temperatur under 50 ˚C gir høyest innhold av aktive stoffer. Dette tilsvarer resultater fra Canada, hvor temperatur under 55˚C for rhizomer var funnet optimale. Resultater fra Finland viser at oppbevaring av høstede røtter bør skje på kjøl ca. 5 ˚C og for vaskede og oppdelte røtter på frys. Videre så vi på russiske undersøkelser av morfologiske forskjeller i rosenrot. Variasjonen er meget stor og hvorvidt vi kan relaterer disse til mengde av innholdsstoffer gjenstår å se. I forbindelse med årets møte har vi kontaktet flere firmaer. Firmaene vi har vært i kontakt med er Faun Pharma i Drøbak; Swepharm; Örtmedisinske; Biokraft (alle tre i Sverige) og Pharmaplant i Tyskland. Et par av disse ville ta kontakt hvis det ble behov for å kjøpe inn rosenrot. Det er mulig at man burde lage en oversikt over hva man har å tilby av rosenrot i Norge og finne ut om man vil gå sammen for å tilby større mengder. Prisene er det vanskelig å få opplysninger om men et rask overslag fra Finland antydet en pris på 18 Euro/kg for importert vare og 33 Euro/kg for Finsk.Demonstrasjon av ugras regulering med seksjonsfres og opptak på flat jord med potetopptaker ble demonstrert og ser ut til å fungere bra.
Sammendrag
Finska viken är en av Östersjöns mest eutrofierade bassänger. Vid sidan om betydelsen av fem-miljoners staden St Petersburg har lantbrukets andel varit oklar. Ett nytt svenskt-ryskt flerårigt samarbete har inletts i Leningrads län för att bland annat bygga ett nätverk av monitoringstationer. Dessa stationer ska ge underlag för bättre källfördelning men även för råd om motåtgärder mot övergödningen av Finska viken och Östersjön.
Forfattere
Kathrine Høybakk Bent Hellum Anita Tøsse Kathrine Høybakk Jens Rohloff Odd Georg NilsenSammendrag
AbstractSix clones of Rhodiola rosea, obtained from plants originating from widely different areas in Norway, were investigated for their in vitro inhibitory potential of CYP3A4 mediated metabolism and P-gp efflux transport activity. Presumed active constituents in ethanol extracts of the different clones were quantified. C-DNA baculovirus expressed CYP3A4 and Caco-2 cells were used for inhibitory assays, and as positive control inhibitors ketoconazole and verapamil were applied, respectively. A validated HPLC methodology was used to quantify the formation of 6-β-OH-testosterone and scintillation counting was used to quantify the transport of 3H-digoxin in Caco-2 cells. All clones showed potent inhibition of CYP3A4 and P-gp activities, with IC50 values ranging from 1.7 to 3.1 µg/mL and from 16.7 to 51.7 µg/mL, respectively, being below that reported for other herbs and some known classic drug inhibitors, such as St. John"s wort and fluoxetine. Rhodiola rosea might thus be a candidate for clinically relevant drug interactions. The concentration of presumed biologically active constituents in the different clones varied considerably, but this variation was not related to the clones" inhibitory potential of CYP3A4 or P-gp activities. Other constituents might thus be responsible for the observed inhibitory properties. The place of origin seemed to be of minor importance for CYP3A4 or P-gp inhibition.
Forfattere
Lars Olav BrandsæterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
The plant growth regulator Primo MAXX® (trinexapac-ethyl) offers prospects for reduced mowing costs, lower CO2-emissions, better winter survival, and improved playing quality on turfgrass areas used for golf. As the second in a series of two, this report presents results and recommendations from the final year (2008) of a two year project evaluating Primo MAXX® on Nordic golf courses. The project was funded by the Scandinavian Turfgrass and Environment Research Foundation (STERF) and Syngenta, and carried out by Bioforsk and MTT, the state agricultural research institutes in Norway and Finland, respectively. In addition to the official ‘Good Experimental Practice" (GEP) trials needed for potential registration of Primo MAXX®, unreplicated demonstration trials were carried out on Norwegian Golf Courses under supervision of Bioforsk and with funding from the Norwegian Golf Federation (NGF). GEP trials established in 2007 on greens and fairways at Landvik, Norway (58°34"N, 8°52"E), and Lepaa, Finland (61°08"N, 24°20"E), were followed up by registrations of turfgrass winter damage in spring 2008. While no winter damage was observed at Landvik, monthly applications of Primo MAXX®, with the last application on 4 Oct. 2007, resulted in significantly less snow mold (Microdochium nivale) and tendencies to higher overall turfgrass appearance in both the green and fairway trial at Lepaa. New GEP trials were established on a creeping bentgrass green at Landvik and a Kentucky bluegrass / red fescue fairway at Lepaa in 2008. Because of the discoloration and post-suppression rebound effects reported in 2007, Primo MAXX® was applied more frequently and at lower rates than in 2007. In the green trial, weekly or biweekly applications of 0.15, 0.30 and 0.45 L ha-1 (17, 34 or 51 g a.i. trinexapac-ethyl ha-1) were compared with an unsprayed control treatment. On average for rates, frequencies and fifteen to seventeen observation dates, Primo MAXX® resulted in significantly lower clipping yield (-25%), significantly longer ball roll distance (+6%), and a tendency (P=0.07) to lower plant height (-16%) than on unsprayed control plots. Primo MAXX® gave significantly darker color, but had no effect on turfgrass overall appearance or density. Differences between application rates were not significant for any character, and differences between application frequencies were significant only for turfgrass color. In the new fairway trial at Lepaa, biweekly applications of Primo MAXX® resulted in significant reductions is clipping yields varying from 15% at the lowest (0.4 L ha-1) to 34% at the highest (1.2 L ha-1) rate. These reductions were accompanied by smaller, but significant reductions in plant height. The effects on turfgrass overall appearance, color or density were not significant.In demonstration trials on Norwegian golf courses, the average increases in ball roll distance from repeated application of 0.30 L ha-1 Primo MAXX® varied from 3 to 8%. An initial application at this rate resulted in discoloration in one out of three green trials, while initial applications of 0.8 and 1.0 L ha-1 resulted in loss of turfgrass quality in trials on a fairway and a semirough, respectively. These effects were temporary as the turfgrass recovered within 3-4 weeks and sometimes acquired better quality than in the unsprayed control treatment after the second application. In conclusion, we consider the documentation presented in this report to be sufficient to recommend Primo MAXX® being labeled for use on Nordic golf courses. We suggest that the following rates and application frequencies be printed on the label: Primo MAXX®, rate*Application intervalGreens (creeping bentgrass)0.2 - 0.4 L ha-1 Every one to two weeks Fairways (Kentucky bluegrass / red fescue)0.6 - 1.2 L ha-1Every two to three weeksRoughs & semi-roughs (Kentucky bluegrass / red fescue)1.0 - 2.0 L ha-1Every three to four weeks*Always use lowest rate for the first seasonal application of Primo MAXX®.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
The plant growth regulator Primo MAXX® (trinexapac-ethyl) offers prospects for reduced mowing costs, lower CO2-emissions, better winter survival, and improved playing quality on turfgrass areas used for golf. As the second in a series of two, this report presents results and recommendations from the final year (2008) of a two year project evaluating Primo MAXX® on Nordic golf courses. The project was funded by the Scandinavian Turfgrass and Environment Research Foundation (STERF) and Syngenta, and carried out by Bioforsk and MTT, the state agricultural research institutes in Norway and Finland, respectively. In addition to the official ‘Good Experimental Practice" (GEP) trials needed for potential registration of Primo MAXX®, unreplicated demonstration trials were carried out on Norwegian Golf Courses under supervision of Bioforsk and with funding from the Norwegian Golf Federation (NGF). GEP trials established in 2007 on greens and fairways at Landvik, Norway (58°34"N, 8°52"E), and Lepaa, Finland (61°08"N, 24°20"E), were followed up by registrations of turfgrass winter damage in spring 2008. While no winter damage was observed at Landvik, monthly applications of Primo MAXX®, with the last application on 4 Oct. 2007, resulted in significantly less snow mold (Microdochium nivale) and tendencies to higher overall turfgrass appearance in both the green and fairway trial at Lepaa. New GEP trials were established on a creeping bentgrass green at Landvik and a Kentucky bluegrass / red fescue fairway at Lepaa in 2008. Because of the discoloration and post-suppression rebound effects reported in 2007, Primo MAXX® was applied more frequently and at lower rates than in 2007. In the green trial, weekly or biweekly applications of 0.15, 0.30 and 0.45 L ha-1 (17, 34 or 51 g a.i. trinexapac-ethyl ha-1) were compared with an unsprayed control treatment. On average for rates, frequencies and fifteen to seventeen observation dates, Primo MAXX® resulted in significantly lower clipping yield (-25%), significantly longer ball roll distance (+6%), and a tendency (P=0.07) to lower plant height (-16%) than on unsprayed control plots. Primo MAXX® gave significantly darker color, but had no effect on turfgrass overall appearance or density. Differences between application rates were not significant for any character, and differences between application frequencies were significant only for turfgrass color. In the new fairway trial at Lepaa, biweekly applications of Primo MAXX® resulted in significant reductions is clipping yields varying from 15% at the lowest (0.4 L ha-1) to 34% at the highest (1.2 L ha-1) rate. These reductions were accompanied by smaller, but significant reductions in plant height. The effects on turfgrass overall appearance, color or density were not significant.In demonstration trials on Norwegian golf courses, the average increases in ball roll distance from repeated application of 0.30 L ha-1 Primo MAXX® varied from 3 to 8%. An initial application at this rate resulted in discoloration in one out of three green trials, while initial applications of 0.8 and 1.0 L ha-1 resulted in loss of turfgrass quality in trials on a fairway and a semirough, respectively. These effects were temporary as the turfgrass recovered within 3-4 weeks and sometimes acquired better quality than in the unsprayed control treatment after the second application. In conclusion, we consider the documentation presented in this report to be sufficient to recommend Primo MAXX® being labeled for use on Nordic golf courses. We suggest that the following rates and application frequencies be printed on the label: Primo MAXX®, rate*Application intervalGreens (creeping bentgrass)0.2 - 0.4 L ha-1 Every one to two weeks Fairways (Kentucky bluegrass / red fescue)0.6 - 1.2 L ha-1Every two to three weeksRoughs & semi-roughs (Kentucky bluegrass / red fescue)1.0 - 2.0 L ha-1Every three to four weeks*Always use lowest rate for the first seasonal application of Primo MAXX®.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Ved framtidig restaurering av anleggsområder i fjellet vil myndighetene stille krav om bruk av stedegent plantemateriale. Produksjon av stedegent frø kan derfor bli en viktig nisjeproduksjon for norske frøavlere. Målet med prosjekt FJELLFRØ (2007-2010) er (1) å samle inn mormateriale i fjellet, (2) å oppformere og utvikle dyrkingsteknikk for kostnadseffektiv frøavl, herunder rådgivning, miljøbygging og utarbeiding av "Handbok for frøavl av fjellfrø", og (3) å anlegge demonstasjonsfelt med utprøving av stedegent frø i utvalgte anleggsområder i fjellet. Innsamling av mormateriale ble gjennomført i 2005, 2007 og 2008. Totalt ble det i disse åra samla inn 229 økotyper av 33 forskjellige arter. Prioriterte arter var sauesvingel, fjellrapp, fjelltimotei, smyle, fjellkvein, fjellgulaks og ulike frytler og starr-arter, men det ble også samlet inn frø av noen urter. Innsamlingarbeidet i 2008 foregikk hovedsakelig på Nordvestlandet (Strynefjellet/Sunnmøre), Saltfjellet og i Setesdalsheiene, som var dårlig dekket av innsamlingene i 2005 og 2007. Spireevnen av innsamla frø var gjennomgående bedre i 2008 enn de foregående år, men frø av aksfrytle, fjellmarikåpe, fjellsveve, setermjelt og stivstarr spirte heller ikke dette året. Flere økotyper ble ofte samlet inn i samme geografiske område og kan derfor slås sammen før videre oppformering. I 2006 og 2007 var det, ved såing og oppal i pluggbrett i veksthus, etablert 22 første generasjons oppformeringsfelter. Seksten av disse feltene gav i 2008 frøavlinger varierende fra 4 g til 40 kg. Samtidig ble det i 2008 etablert tolv nye første generasjons oppformeringfelt ved oppal og utplanting og tre nye andre generasjons oppfomeringsfelt (bruksfrøavl) ved direkte såing. Alt i alt skal det i 2009 høstes frø fra 29 oppformeringsfelt med et samla nettoareal (eksklusive ganger) på ca 20 daa. I tillegg planlegges i 2009 etablert 8 nye første generasjonsfelt og 9 nye "bruksfrø"-felt med et samlet areal på ca 43 daa. Foruten oppformering av frø innsamlet i regi av FJELLFRØ regnes også frøavlen i Telemark av den godkjente sauesvingelsorten "Lillian" og den tidligere innsamla økotypen "Hjerkin" som en del av prosjektet. I 2008 ble av disse sortene høsta nær 4 tonn frø. I åra etter 2005 har gjennomsnitts-frøavlinga av "Lillian" i Telemark vært ca 50 kg/daa. Parallelt med oppformeringa gjennomføres forsøk med dyrkingsteknikk i frøavlen. Økotyper fra fjellet er ofte svaktvoksende og lite konkurransedyktige mot ugras, og bekjemping av grasugras som tunrapp, markrapp, knerevehale m.fl. er derfor et prioritert forskingsområde. Her ble det i 2008 gjennomført potteforsøk med testing av ulike grasugrasmidlers selektivitet i fjelltimotei, fjellrapp, smyle og seterfrytle. Forsøka viste at Hussar OD og Boxer bør utprøves videre i fjelltimotei og fjellrapp, Atlantis og Boxer i smyle, og Atlantis, Agil og Select i seterfrytle. En foreløpig bekreftelse på de gode og dårlige erfaringene med Hussar OD ved gjenlegg av henholdsvis fjellrapp og seterfrytle fikk vi i feltforsøk som ble anlagt i 2008 og som skal frøhøstes i 2009. Ved frøavl i låglandet har fjelltimotei lett for å bli angrepet av soppsjukdommer. Parallelle frøavlsforøsk anlagt med denne arten i Tinn (700 m o.h.), Sauherad (350 m o.h.) og Grimstad (10 m.o.h.) viste størst frøavling i Sauherad. Soppsøyting med Acanto Prima allerede om høsten i gjenleggsåret gav signifikant meravling i Grimstad, men hadde liten betydning på de andre stedene. Andre dyrkingstekniske forsøksresultater fra 2008 var at Stokland såmaskin egnet seg bedre enn Väderstad Rapid eller Underhaug direktesåmaskin ved gjenlegg av seintvoksende grasarter, og at frøeng av fjellrapp gav større frøavling ved høstgjødsling innen midten av september. I henhold til prosjektets delmål 3 ble det i samarbeid med prosjektet "Økologisk restaurering etter naturinngrep" i juli 2008 anlagt demonstrasjonsfelt med ulike vekstmasser og ulike frøblandinger ved Statkrafts anlegg i Bitdalen, Rauland. I dette feltet sammenliknes naturlig innvandring (ingen såing), revegetering med importert frø og revegetering med norsk fjellfrø. Vi håper dette demonstrasjonsfeltet vil bidra til solid markedsføring av FJELLFRØ-prosjektet i åra som kommer.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Ved framtidig restaurering av anleggsområder i fjellet vil myndighetene stille krav om bruk av stedegent plantemateriale. Produksjon av stedegent frø kan derfor bli en viktig nisjeproduksjon for norske frøavlere. Målet med prosjekt FJELLFRØ (2007-2010) er (1) å samle inn mormateriale i fjellet, (2) å oppformere og utvikle dyrkingsteknikk for kostnadseffektiv frøavl, herunder rådgivning, miljøbygging og utarbeiding av "Handbok for frøavl av fjellfrø", og (3) å anlegge demonstasjonsfelt med utprøving av stedegent frø i utvalgte anleggsområder i fjellet. Innsamling av mormateriale ble gjennomført i 2005, 2007 og 2008. Totalt ble det i disse åra samla inn 229 økotyper av 33 forskjellige arter. Prioriterte arter var sauesvingel, fjellrapp, fjelltimotei, smyle, fjellkvein, fjellgulaks og ulike frytler og starr-arter, men det ble også samlet inn frø av noen urter. Innsamlingarbeidet i 2008 foregikk hovedsakelig på Nordvestlandet (Strynefjellet/Sunnmøre), Saltfjellet og i Setesdalsheiene, som var dårlig dekket av innsamlingene i 2005 og 2007. Spireevnen av innsamla frø var gjennomgående bedre i 2008 enn de foregående år, men frø av aksfrytle, fjellmarikåpe, fjellsveve, setermjelt og stivstarr spirte heller ikke dette året. Flere økotyper ble ofte samlet inn i samme geografiske område og kan derfor slås sammen før videre oppformering. I 2006 og 2007 var det, ved såing og oppal i pluggbrett i veksthus, etablert 22 første generasjons oppformeringsfelter. Seksten av disse feltene gav i 2008 frøavlinger varierende fra 4 g til 40 kg. Samtidig ble det i 2008 etablert tolv nye første generasjons oppformeringfelt ved oppal og utplanting og tre nye andre generasjons oppfomeringsfelt (bruksfrøavl) ved direkte såing. Alt i alt skal det i 2009 høstes frø fra 29 oppformeringsfelt med et samla nettoareal (eksklusive ganger) på ca 20 daa. I tillegg planlegges i 2009 etablert 8 nye første generasjonsfelt og 9 nye "bruksfrø"-felt med et samlet areal på ca 43 daa. Foruten oppformering av frø innsamlet i regi av FJELLFRØ regnes også frøavlen i Telemark av den godkjente sauesvingelsorten "Lillian" og den tidligere innsamla økotypen "Hjerkin" som en del av prosjektet. I 2008 ble av disse sortene høsta nær 4 tonn frø. I åra etter 2005 har gjennomsnitts-frøavlinga av "Lillian" i Telemark vært ca 50 kg/daa. Parallelt med oppformeringa gjennomføres forsøk med dyrkingsteknikk i frøavlen. Økotyper fra fjellet er ofte svaktvoksende og lite konkurransedyktige mot ugras, og bekjemping av grasugras som tunrapp, markrapp, knerevehale m.fl. er derfor et prioritert forskingsområde. Her ble det i 2008 gjennomført potteforsøk med testing av ulike grasugrasmidlers selektivitet i fjelltimotei, fjellrapp, smyle og seterfrytle. Forsøka viste at Hussar OD og Boxer bør utprøves videre i fjelltimotei og fjellrapp, Atlantis og Boxer i smyle, og Atlantis, Agil og Select i seterfrytle. En foreløpig bekreftelse på de gode og dårlige erfaringene med Hussar OD ved gjenlegg av henholdsvis fjellrapp og seterfrytle fikk vi i feltforsøk som ble anlagt i 2008 og som skal frøhøstes i 2009. Ved frøavl i låglandet har fjelltimotei lett for å bli angrepet av soppsjukdommer. Parallelle frøavlsforøsk anlagt med denne arten i Tinn (700 m o.h.), Sauherad (350 m o.h.) og Grimstad (10 m.o.h.) viste størst frøavling i Sauherad. Soppsøyting med Acanto Prima allerede om høsten i gjenleggsåret gav signifikant meravling i Grimstad, men hadde liten betydning på de andre stedene. Andre dyrkingstekniske forsøksresultater fra 2008 var at Stokland såmaskin egnet seg bedre enn Väderstad Rapid eller Underhaug direktesåmaskin ved gjenlegg av seintvoksende grasarter, og at frøeng av fjellrapp gav større frøavling ved høstgjødsling innen midten av september. I henhold til prosjektets delmål 3 ble det i samarbeid med prosjektet "Økologisk restaurering etter naturinngrep" i juli 2008 anlagt demonstrasjonsfelt med ulike vekstmasser og ulike frøblandinger ved Statkrafts anlegg i Bitdalen, Rauland. I dette feltet sammenliknes naturlig innvandring (ingen såing), revegetering med importert frø og revegetering med norsk fjellfrø. Vi håper dette demonstrasjonsfeltet vil bidra til solid markedsføring av FJELLFRØ-prosjektet i åra som kommer.