Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Sammendrag
Members of the APSES family of fungal proteins have been identified as key regulators of fungal development, controlling processes such as mating, sporulation and dimorphic growth. We deleted the FgStuA gene in Fusarium graminearum and show that the mutant is greatly impaired in spore development, pathogenicity and secondary metabolism. FgStuA is closely related to FoStuA in F. oxysporum, but unlike FoStuA mutants the FgStuA mutants were greatly reduced in pathogenicity both on wheat and apple slices. The lack of ability to cause disease on wheat heads may be due to lack of trichothecene accumulation in planta. The FgStuA mutant also had a white/yellow mycelial phenotype compared to the red pigmented (aurofusarin) wild-type, had reduced aerial mycelium, susceptibility to oxidative stress, and had a less hydrophobic surface. Microarray analysis showed that most phenotypes could be inferred from gene expression data, such as down-regulation of the trichothecene gene cluster in the mutant. In an attempt to separate primary and secondary effects of FgStuA deletion, we carefully examined gene expression data together with promoter analysis and comparative genomics. The genes flanking FgStuA are conserved and syntenous in other fungal genomes and contain a gene encoding a putative clock controlled protein. FgStuAp and other APSES proteins share significant homology with DNA-binding domains of transcription factors controlling the critical G1/S phase cell cycle transition in both S. cerevisiae and S. pombe. Genes within MIPS Functional Category (FunCat) 10 "Cell cycle and DNA processing" are enriched among those more highly expressed in the FgStuA mutant than wild-type. Aspergillus StuAp response elements (A/TCGCGT/ANA/C) also were found highly enriched in promoter sequences for FunCat 10 genes, compared to the genome as a whole. Our results suggests that FgStuAp may act primarily as a repressor involved in cell cycle regulation, and may act only secondarily on sporulation, pathogenicity, and secondary metabolism.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Peter J. Landschoot David R. HuffSammendrag
Lack of winter hardiness is a major limitation to the use of perennial types of annual bluegrass (Poa annua L. f. reptans (Hauskins) T. Koyama) on golf course putting greens in northern climates. Our objectives were 1) to assess the tolerance of 13 promising selections of greens-type annual bluegrass to simulated ice encasement and pink snow mold (causal fungus Microdochium nivale (Fr.) Samuels & I.C. Hallett); 2) to determine if these tolerances are interrelated or related to plant concentrations of water soluble carbohydrates (WSC); and 3) to determine if differential tolerance to SIE is associated with accumulation of toxic substances. Samples of the annual bluegrass selections were taken from an experimental putting green at University Park, PA, on four dates from 23 Nov. 2005 until 27 Mar. 2006. Samples of creeping bentgrass (Agrostis stolonifera L.) ‘Penn A-4" were included for comparison with annual bluegrass in studies on simulated ice encasement and water soluble carbohydrate. Samples were vacuum-sealed in plastic bags at 1ºC for simulated ice encasement. The critical exposure periods for annual bluegrass and creeping bentgrass were 25-30 days and 42-47 days, respectively; only small differences were found among annual bluegrass selections in tolerance to simulated ice encasement. After 26 days, concentrations of the phytotoxic compounds butanol and ethylbutyrate were two to three times higher in annual bluegrass than in creeping bentgrass samples. Significant differences were detected among annual bluegrass selections in foliar blighting and recovery 36 days after inoculation with M. nivale at 1ºC/100% relative humidity. In late November, two annual bluegrass selections from Western Pennsylvania had significantly higher water soluble carbohydrate levels than creeping bentgrass, but these levels were not correlated with tolerance to simulated ice encasement or recovery from pink snow mold. Tolerances to simulated ice encasement and pink snow mold were not interrelated.
Forfattere
Tatsiana EspevigSammendrag
Preliminary results from the study "Effects of metabolic changes during cold hardening on freezing survival of Agrostis spp." were presented. The objectives of the trial were: (1) to compare freezing tolerance of velvet bentgrass and creeping bentgrass, (2) to quantify carbohydrate and protein changes during the two consecutive phases of cold acclimation in these species, and (3) to compare one direct and two indirect methods for determination of LT50 in turfgrasses. Three (of four) treatments representing different phases of cold acclimation were compared: (i) nonacclimated (NA) plants maintained at 18 °C/12 °C (day/night); (ii) plants acclimated at 2 °C for 2 wk and 250 μmol m-2 s-1 for 12 h photoperiod (A2); and (iii) as treatment (ii) but for 4 wk (A4). Plants exposed to additional sub-zero acclimation in the dark at -2 °C for 2 wk (A4+SZA2) were under acclimation treatment at that time. Results regarding 1st and 3rd objectives were discussed. Acclimation at 2 ºC significantly improved freezing tolerance of both species, but differences between species were not significant. The LT50 for plants subjected to A2 and A4 were 4 and 6 °C lower, respectively, compared to NA plants. Crown viability test had a good correlation with the LT50 based on whole plant survival. Electrolyte leakage underestimated freezing survival ability in Agrostis spp.
Sammendrag
Results from the study "Effects of metabolic changes during cold hardening on freezing survival of Agrostis spp." were presented. The objectives of the trial were: (1) to compare freezing tolerance of velvet bentgrass and creeping bentgrass, (2) to quantify carbohydrate and protein changes during the two consecutive phases of cold acclimation in these species, and (3) to compare one direct and two indirect methods for determination of LT50 in turfgrasses. Four treatments representing different phases of cold acclimation were compared: (i) non-acclimated (NA) plants maintained at 18 / 12 °C (day/night); (ii) plants acclimated at 2 °C for 2 wk (A2); (iii) plants acclimated at 2 °C for 4 wk (A4); and (iv) plants acclimated at 2 °C for 4 wk with an additional sub-zero acclimation in the dark at -2 °C for 2 wk (A4+SZA2). Velvet bentgrass and creeping bentgrass showed no difference in lethal temperatures for 50% of the test population (LT50) as estimated by whole plant survival. Treatments A2 and A4 resulted in accumulation of sucrose and fructans, and significantly lowered LT50 as compared with NA. A4+SZA2 resulted in less fructans, no difference in sucrose and higher concentration of reducing sugars but LT50 was not lower than after A4 treatment. Crown viability determined by reduction of tetrazolium chloride showed close correlation with LT50 values based on whole plant survival. Electrolyte leakage produced less consistent results and cannot be recommend as a quick method for evaluation of relative hardiness of the rather small crowns of bentgrass species, especially not if acclimation at subfreezing temperatures is part of the testing procedure.
Sammendrag
Geiter har en utpreget sosial motivasjon og setter pris på stabilitet i sitt sosiale miljø. Plasskrav, fortildeling og gruppestørrelse er viktige faktorer som alle påvirker aggresjonsnivået og harmonien i en flokk, og som derfor også kan påvirke produksjonen på lang sikt.
Forfattere
Annette BärSammendrag
Bevaringsmål er et nytt satsingsområde for forvaltning av verneområder som Direktoratet for Naturforvaltning (DN) har satt i gang. Bevaringsmål skal hjelpe til å sikre naturverdiene på en bedre måte ved å definere målbare tilstander som kan overvåkes, skjøttes målrettet og brukes til (inter) nasjonal rapportering.
Forfattere
Benjamin Nölting Anne-Kristin Løes Carola StrassnerSammendrag
The research project “innovative Public Organic food Procurement for Youth” (iPOPY) combines a multitude of national and disciplinary perspectives: a necessary condition for a holistic understanding of public organic food procurement for youth (POPY). One challenge of such a research agenda lies in the integration of diverse results. This calls for an interdisciplinary research approach that facilitates discussion about results generated in different work packages (WP). This report sketches the methodological tool constellation analysis, one of the basic assumptions of which is that technical, natural and social elements and developments are closely intertwined and can only be analysed by taking into account their heterogeneity. Constellation analysis may serve as a bridging concept for the integration and synthesis of project results, which is a task of WP 1. This report presents preliminary results from an explorative constellation analysis of (organic) school meals. In the appendix, a list of definitions with regard to POPY is provided – the iPOPY glossary, which may later be further developed and published separately.
Sammendrag
Ved framtidig restaurering av anleggsområder i fjellet vil myndighetene stille krav om bruk av stedegent plantemateriale. Produksjon av stedegent frø kan derfor bli en viktig nisjeproduksjon for norske frøavlere. Målet med prosjekt FJELLFRØ (2007-2010) er (1) å samle inn mormateriale i fjellet, (2) å oppformere og utvikle dyrkingsteknikk for kostnadseffektiv frøavl, herunder rådgivning, miljøbygging og utarbeiding av "Handbok for frøavl av fjellfrø", og (3) å anlegge demonstasjonsfelt med utprøving av stedegent frø i utvalgte anleggsområder i fjellet. Innsamling av mormateriale ble gjennomført i 2005, 2007 og 2008. Totalt ble det i disse åra samla inn 229 økotyper av 33 forskjellige arter. Prioriterte arter var sauesvingel, fjellrapp, fjelltimotei, smyle, fjellkvein, fjellgulaks og ulike frytler og starr-arter, men det ble også samlet inn frø av noen urter. Innsamlingarbeidet i 2008 foregikk hovedsakelig på Nordvestlandet (Strynefjellet/Sunnmøre), Saltfjellet og i Setesdalsheiene, som var dårlig dekket av innsamlingene i 2005 og 2007. Spireevnen av innsamla frø var gjennomgående bedre i 2008 enn de foregående år, men frø av aksfrytle, fjellmarikåpe, fjellsveve, setermjelt og stivstarr spirte heller ikke dette året. Flere økotyper ble ofte samlet inn i samme geografiske område og kan derfor slås sammen før videre oppformering. I 2006 og 2007 var det, ved såing og oppal i pluggbrett i veksthus, etablert 22 første generasjons oppformeringsfelter. Seksten av disse feltene gav i 2008 frøavlinger varierende fra 4 g til 40 kg. Samtidig ble det i 2008 etablert tolv nye første generasjons oppformeringfelt ved oppal og utplanting og tre nye andre generasjons oppfomeringsfelt (bruksfrøavl) ved direkte såing. Alt i alt skal det i 2009 høstes frø fra 29 oppformeringsfelt med et samla nettoareal (eksklusive ganger) på ca 20 daa. I tillegg planlegges i 2009 etablert 8 nye første generasjonsfelt og 9 nye "bruksfrø"-felt med et samlet areal på ca 43 daa. Foruten oppformering av frø innsamlet i regi av FJELLFRØ regnes også frøavlen i Telemark av den godkjente sauesvingelsorten "Lillian" og den tidligere innsamla økotypen "Hjerkin" som en del av prosjektet. I 2008 ble av disse sortene høsta nær 4 tonn frø. I åra etter 2005 har gjennomsnitts-frøavlinga av "Lillian" i Telemark vært ca 50 kg/daa. Parallelt med oppformeringa gjennomføres forsøk med dyrkingsteknikk i frøavlen. Økotyper fra fjellet er ofte svaktvoksende og lite konkurransedyktige mot ugras, og bekjemping av grasugras som tunrapp, markrapp, knerevehale m.fl. er derfor et prioritert forskingsområde. Her ble det i 2008 gjennomført potteforsøk med testing av ulike grasugrasmidlers selektivitet i fjelltimotei, fjellrapp, smyle og seterfrytle. Forsøka viste at Hussar OD og Boxer bør utprøves videre i fjelltimotei og fjellrapp, Atlantis og Boxer i smyle, og Atlantis, Agil og Select i seterfrytle. En foreløpig bekreftelse på de gode og dårlige erfaringene med Hussar OD ved gjenlegg av henholdsvis fjellrapp og seterfrytle fikk vi i feltforsøk som ble anlagt i 2008 og som skal frøhøstes i 2009. Ved frøavl i låglandet har fjelltimotei lett for å bli angrepet av soppsjukdommer. Parallelle frøavlsforøsk anlagt med denne arten i Tinn (700 m o.h.), Sauherad (350 m o.h.) og Grimstad (10 m.o.h.) viste størst frøavling i Sauherad. Soppsøyting med Acanto Prima allerede om høsten i gjenleggsåret gav signifikant meravling i Grimstad, men hadde liten betydning på de andre stedene. Andre dyrkingstekniske forsøksresultater fra 2008 var at Stokland såmaskin egnet seg bedre enn Väderstad Rapid eller Underhaug direktesåmaskin ved gjenlegg av seintvoksende grasarter, og at frøeng av fjellrapp gav større frøavling ved høstgjødsling innen midten av september. I henhold til prosjektets delmål 3 ble det i samarbeid med prosjektet "Økologisk restaurering etter naturinngrep" i juli 2008 anlagt demonstrasjonsfelt med ulike vekstmasser og ulike frøblandinger ved Statkrafts anlegg i Bitdalen, Rauland. I dette feltet sammenliknes naturlig innvandring (ingen såing), revegetering med importert frø og revegetering med norsk fjellfrø. Vi håper dette demonstrasjonsfeltet vil bidra til solid markedsføring av FJELLFRØ-prosjektet i åra som kommer.
Forfattere
Tone Roksvåg AandahlSammendrag
Om trender og muligheter med hest som næring. Denne artikkelen bygger i stor grad på erfaringer gjennom prosjektet ”Hest som næring i Finnmark” 2006-2008, der forfatter var prosjektleder.
Sammendrag
Økologisk eller konvensjonell driftsform for drøvtyggere kan variere med hensyn til bl.a. fôrstyrke og valg av fôrvekster. I denne artikkelen vil vi belyse noen faktorer som kan påvirke kvalitet av melk og kjøtt i ulike driftssystemer.