Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Arnfinn Nes Muath Alsheikh Ragnhild Sween Magne GullordSammendrag
Scandinavian countries, including Norway, is in marginal areas for commercial strawberry production, but the culture is still an important hortucultral crop. There is an increasing demand for new and better cultivars for the regional conditions in the industry. The Norwegian strawberry breeding program has lasted more than 40 years and several cultivars have been released. In 2002 the National Norwegian strawberry breeding program was privatized to Graminor Breeding Ltd. The program has responsibility to supply the Norwegian market with new well-adapted and productive strawberry cultivars with high berry qualities, in order to add to the profitability of the growers. Graminor Breeding Ltd. is also representing foreign cultivars in Norway. Three new cultivars have been launched in 2007: "Gudleif", "Iris" and "Blink".
Forfattere
Mette ThomsenSammendrag
At bregnen strutseving er spiselig er ikke så godt kjent. At den også er en svært næringsrik plante burde få flere til å bruke den. Strutseving er en godt synlig bregne i den norske natur. Den kan bli rundt 2 m høy og vokser ofte i store grupper. Den forekommer i lavlandet i det meste av Norge, men er mindre vanlig i ytre Agder, Rogaland og Finmark (Lid og Lid 1994). For øvrig forekommer den sirkumboreal i et belte rundt den nordlige halvkulen gjennom Europa, Asia og Nordamerika. Det latinske navn er Matteúccia struthiópteris (L.) Tod. På norsk kjennes planten bl.a. under navnet strutseving eller bispestav, og på engelsk Ostrich fern og "fiddleheads". Strutseving og Ostrich fern kommer fra det latinske struthiópteris og refererer til formen på de utvokste bladene, mens navnet bispestav og det engelske fiddelheads viser til formen på de spiselige nye skudd. http://www.skogoglandskap.no/Artsbeskrivelser/strutseving
Forfattere
Daniela Dana Maria Soare Valentina Cotet Tore Krogstad Marianne Bechmann F Oancea Carmen Lupu F Chitoran Lulia Anton Lavinia ParvanSammendrag
The main objective of this study was to establish recommendations for lime and mineral fertilisations to winter wheat crop. Reserches were organized in the experimental plot from SC Agrotehnic SRL Păuleşti and endorsed the establishments of mineral nutrition status of plants and comparative study on recommendations of the phosphorus fertilisation applied in Romania and in Norway. Recommendations of fertilisation were determined according with soil data and mineral nutrition status of wheat, Renan variety
Sammendrag
In 1998 Plum pox virus (PPV) was detected for the first time in Norway. Virus symptoms were observed on several trees in a collection of plum cultivars at Njøs Research Station in the Sogn og Fjordane County in West Norway. The Norwegian Food Safety Authority and the Norwegian Crop Research Institute immediately started surveying other variety collections around the country, nuclear stock material and orchards in all important plum-growing areas. Since 1998 we have surveyed the main part of the commercial plum orchards in Norway. About 75 000 individual trees have been tested. About 1 % of the trees have been found infected by PPV. Only the PPV-D strain has been found. It is suspected that the main infection source was infected plums or apricots imported to Njøs around 1970 or earlier.In most plum orchards in Norway, the spread of PPV by aphids is relatively slow. Therefore, we expect to be able to eradicate PPV from commercial plum orchards in the near future.The eradication work is continuing.
Sammendrag
Throughout the past few decades there has been a significant increase in TOC concentrations in several Norwegian lakes. Monitored lakes with limited or no buffer capacity (Chloride- and Sulphate-lakes), and especially the Sulphate-lakes (which have had a more pronounced decline in ionic strength related to the reduced anthropogenic acid components in precipitation), have had a significantly percentage increase in TOC concentrations throughout the past 15 yrs. Lakes with some buffer capacity (ANC-lakes) have not had a significant percentage increase in TOC concentrations throughout the same period.
Forfattere
Hugh Riley Anne Kjersti Bakken Lars Olav Brandsæter Ragnar Eltun Sissel Hansen Kjell Mangerud Reidun PommerescheSammendrag
Effekter av traktorvekt, pløyedybde og kjøremåte under pløying ble undersøkt på to jordarter i et økologisk vekstskifte. Forsøksbehandlingene hadde relativt liten effekt på avling (sv. skörd), men djup pløying var ofte best bl.a. fordi det reduserte mengden rotugras. Både pløying med hjulene i fåra og bruk av tyngre traktorer hadde uheldige (sv. olyckliga) virkninger på jordstrukturen. Dekkdimensjoner,hjulbelastning og dekktrykk bør kombineres på en slik måte at jordpakking unngåsi dypere jordlag.
Forfattere
alena gibalova Kirsty McKinnon Grete Lene SerikstadSammendrag
Produsenter av økologisk grønt får ikke solgt sine varer. Forbrukere klager over liten tilgjengelighet og høye priser på slike varer. Hvor er flaskehalsen?Grøntprodusenter blir oppfordra å dyrke mat uten kunstgjødsel og sprøytemidler. Men det er ikke sikkert de får omsatt alle sine varer som økologiske. Det kan være lite inspirerende å holde på slik i lang tid. Rapporten Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer fra Statens landbruksforvaltning i første halvår 2009 viser 4,9 % nedgang i omsetning av økologiske grønnsaker siden i fjor. I Danmark og Sverige skryter de av stadig økende salg av økogrønt og frukt. Hva ligger bak denne situasjonen og hva skal til for at trenden i omsetningen for økologiske grønnsaker i Norge snur?
Forfattere
Agnar KvalbeinSammendrag
De fleste golfgreener i Norge er bygget etter en metode anbefalt av United States Golfers Association, USGA. USGA-greenen består av et veksmedium over grus. Dette produserer et hengende vannspeil og dette gjør greenen relativt fuktig til tross for at det benyttes mye grov sand.Artikkelen redegjør i et vedlegg, Fakta om USGA green, for de de nyeste anbafaligene. Selve artikkelen gir den faglige begrunnelsen for disse anbefalingene og bringer videre praktiske erfaringer knyttet til denne greenkonstruksjonen. Artikkelen går på noen områder lenger enn USGA, og anbefaler blant annet å variere tykkelsen på vekstmasse på sterkt ondulerte greener for å beholde en jevn fuktighet for gressmatta. I overgangen mellom green og greenområdet anbefales å bruke vertikal fuktsperre, og det kvaliteten på organisk materiale i vekstmassen blir diskutert.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Vi har gjennomført forsøk med vekstregulering og soppsprøyting til sauesvingel i to år, ett med normale vekstforhold på forsommeren og ett med kraftig forsommertørke. Selv om det legges størst vekt på det "normale" året 2007, gir resultatene ikke grunnlag for å tilrå verken vekstregulering eller soppsprøyting. Argumenter som taler for dette er (1) at sauesvingelen utvikler seg raskt fra våren og er treskeklar allerede i første halvdel av juli, noe som gir liten fare for at sopp skal rekke å gjøre stor skade; (2) at sauesvingelen er småvokst og lite utsatt for legde, og (3) at sauesvingelen har et grunt rotsystem som ser ut til å være følsomt for vekstregulering i år med forsommertørke.
Forfattere
Reidun PommerescheSammendrag
29.07.09 Markdag for 30 deltakere i Postrelmov i Tsjekkia. 29. Juni 2009. Temaet var jordliv og jordstruktur. Snakka om meitemark og hvorfor den er bra for jorda, ulike arter og markens biologi. Viste 5 ulike jordprofil fra biokorridor/eng (fin struktur) og utenfor åkeren (fin struktur) og sammenliknet dette med jord under bare hvete og hvete/ert (50/50) (tydelig plogsåle og mer pakket jord) og et profil med vassmetta jord fra hvete (plogsåle og anaerob, vassjuk jord. Dette var en del av presentasjon av Legum Intercropping porsjektet vi har sammen med Bioinstitut og Agritec. Bioinstitut og Agritec var arrangører. De viste feltene med blandkorn (hvete, ert og ulike kombinasjoner), snakket om skadedyr og nyttedyr. Borivoj snakket om jordprøver og gravde i jorda. 11-16 varte hele opplegget.rp 1676