Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Venche Talgø Maria Herrero Brita Toppe May Bente Brurberg Trude L. Slørstad Robert Thurston Arne StensvandSammendrag
I 2009 vart det funne mørke flekkar på stammane på fleire spisslønn, ein bøk og ei bjørk ved Byhaugen i Stavanger. Slike flekkar er typiske symptom ved angrep av Phytophthora, og vert ofte omtala som blødande sår. På dei to førstnemnde artane vart det stadfesta at skadane skuldast rotråte på grunn av Phytophthora plurivora. Sjukdomen er kjent frå fleire land i Europa, der han vert sett på som ein stor trussel både i skog og andre økosystem. I oktober i år vart det også isolert Phytophthora frå bøk med liknande symptom i Bergen, men desse isolata er enno ikkje identifiserte til art.
Forfattere
Belachew Asalf Arne Stensvand David M. Gadoury Robert C. Seem Andrew Dobson Anne Marte TronsmoSammendrag
This presentation is on development of age related (ontogenic) resistance to powdery mildew (Podosphaera aphanis) in strawberry fruits. Four cultivars were tested. Flowers and immature green fruits were much more susceptible to powdery mildew than white or pink fruits. No fruits developed mildew if inoculated at the pink stage, and very few at the white stage.
Sammendrag
Peruskjellfrø tilhører den biologiske gruppen sommerettårige ugras. Planten har en greinet pålerot, og kan bli 20-80 cm høy. Stengelen er opprett, greinet, av og til med tre greiner fra samme bladfeste, og korthåret i toppen. Bladene er motsatte og rundtagget. De nederste er kortstilket, eggformet og tilspisset, de øvre er omtrent sittende, avlange og lansettformet. Planten har mange små prestekrageliknende korger. Frukten er en nøtt med fnokk, her representert som frynsete eller helt oppflisete skjell, og som i tørrvær brer seg ut som en fallskjerm, slik at fruktene fyker av gårde med vinden. Forekommer i åpen åker, på avfallsplasser og veikanter. Liker best leirjord, synes å tilpasse seg mange typer jordarter og fuktighetsforhold. Er varmekjær og ømfintlig for frost. Opptrer som ugras i alle slags åkerkulturer, og spesielt i byer, hage og gartnerier. Mindre brysom i Skandinavia. Stammer opprinnelig fra Peru i Sør-Amerika, og ble introdusert til botanisk hage i Madrid i 1790-årene. Kom til Norge i 1830. Kan bekjempes som andre sommerettårige ugrasarter.
Forfattere
Yibrah Beyene Trond Hofsvang Ferdu AzerefegneSammendrag
Fenologien og migrasjon hos den plantespisende marihønen Chnootriba similis ble undersøkt i Etiopia i årene 2003-2005 langs to elver og i byggåkre 2004-2005. Arten overlever i tørkeperioder langs elvene som voksne i diapause som avsluttes ca. midt i januar. De migrerer til åkre i mars - april. Opphøret av diapause og migrasjon påvirkes av nedbør. Det er to generasjoner i året. Voksne fra den andre generasjonen migrerer til elvene i september - oktober. Arten er først og fremst et skadedyr på unge planter.
Forfattere
Bjørn MoltebergSammendrag
Results from the sowing year 2007, first green year 2008 and a new sowing year 2009From the earlier breeding program in Graminor there are 8 candivars of Festuca rubra commutata and 4 candivars of Agrostis capillaries that have not been tested on putting greens. The objective of this subproject is to clarify which of this advanced breeding materials (candivars) of Agrostis capillaris and Festuca rubra commutata are worth evaluation in green trials. As standard varieties, ‘Center" Festuca rubra commutata and ‘Jorvik" and ‘Leirin" Agrostis capillaris are included.After two tough winters 2007-08 and 2008-09 and after re-sowing in 2009, the results showed that several of the advanced breeding materials (candivars) from Graminor AS have potential as varieties for putting greens in northern Scandinavia. The third green years (2010) will tell us more about the candivars.
Sammendrag
While the number of organic farms was rising rapidly in almost all European Countries since the beginning of the 1990s, some organic farmers were opting out of certified organic farming the later years. For farmers in Estonia and Denmark, unsatisfactory economic results were named as dominating reason for opting out. In Denmark these problems were mainly due to marketing problems. Other important reasons in Estonia were too much bureaucracy, difficulties to fit animal production to the regulations and difficulties in weed control. Difficult and changing regulations, getting stricter over time, were mentioned most frequently by Norwegian and Austrian farmers and also important for those in Denmark.
Forfattere
Carola Strassner Anne-Kristin Løes Niels Heine Kristensen Roberto SpigaroloSammendrag
iPOPY prosjektet fikk anledning til å organisere en workshop om økologisk skolemat på verdenskongressen fopr økologisk mat og landbruk (OWC) arrangert av IFOAM i Modena, Italia juni 2008. Proceedings er en samling av innlegg, både i artikkelform og som power point plansjer, fra denne workshopen.
Sammendrag
Only small differences were found in milk composition from farms with different grassland management, except for the concentration of phytoestrogens that was highest on organic farms with short-term grassland. Milk fatty acid composition and milk content of phytoestrogens was strongly affected by farming system
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
I går var flåttproblematikken tema på den årlige landbrukskonferansen som fylket arrangerer. Flåtten kan føre til sykdom både på mennesker og dyr.Problemet med flått er økende, sier Reidar Mehl som har jobbet ved Forsvarets mikrobiologiske laboratorium.For landbruket er også flåtten et problem fordi den fører til at lam får sykdommen sjodogg. Det vil alltid være usikkert hva som er grunnen til at et lam blir borte. Men i Beiteprosjektet 2009 skal en blant annet prøve å finne sammenhengen mellom flåttbåren sykdom og tap av lam.Tapstallene i Møre og Romsdal øker mer enn landssnittet, sier stipendiat Lise Grøva.- Den økende tapsprosenten i Møre og Romsdal gir grunn til bekymring. Så vi driver og nøster opp i dette her med flåttbåren sjukdom og sjukdommen sjodogg nå da. For vi tror den er en viktig fakto bak tapsøkningen, sier Grøva.
Forfattere
Ragnar EltunSammendrag
In Norway straw is used for animal bedding, feed and an increasing amount is used for heat production. Very little information is available on the total amount of straw that is available for heating. In a project started in 2008 we aim to calculate the total resources of straw in Norway, and how much of this that can be used for heating, taking into considerwqtion the need for other purposes and the effect of removal of straw on soil quality parameters such as structure and content of carbon and potassium. Straw yields are measured in field trials in cereal production areas of Norway. Preliminary calculations indicate that straw can be an important source of energy also in Norway.