Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Gunnhild Riise Trond Børresen Marit Almvik Randi Bolli Agnethe Christiansen Sven R. Odenmarck Cathrine Waage TveitSammendrag
Til tross for at lavdosemidler har blitt brukt som ugressmidler i korndyrkning i snart 30 år, har få feltstudier undersøkt avrenning av disse stoffene. Lavdosemidler benyttes i lave doser og brytes raskt ned. Risiko for avrenning til vannmiljøet har derfor antatt å være minimal. Dette studiet er det første kontrollerte feltstudiet av avrenning av lavdosemidler fra et kornområde i Norge.
Forfattere
Britt I.F. Henriksen Vonne Lund Berit Hansen Cecilie MejdellSammendrag
God dyrevelferd er grunnleggende i økologisk produksjon, men er en utfordring på mange gårder. Det er viktig å ha fokus på god dyrevelferd i alle ledd i produksjonen. Kalvene er en viktig del av besetningen, og et godt kalvehold gir en god start for en god mjølke- eller kjøttproduksjon. Det er ikke gjennomført systematisk velferdsvurdering av økologiske kalver i Norge, men det er erfart i tidligere prosjekt at kalvehold er et sentralt problemområde både i konvensjonell og økologisk produksjon (Grøva et al. 2005; Henriksen et al. 2008). I tillegg er helsedataene som samles via helsekortene usikre på grunn av mangelfull føring (pers. medd. Kerstin Plym-Forshell, Helsetjenesten for storfe 2008). Regelverket for økologisk produksjon gir alene ingen garanti for god dyrevelferd. Faktisk dyrevelferd er avhengig av prioriteringer, holdninger og kunnskap hos røkter. Gjennom den norske delen av prosjektet Minimising medicine use in organic dairy herds through animal health and welfare planning (ANIPLAN) vil Veterinærinstituttet og Bioforsk utvikle et velferdsregistreringssystem for kalv som kan brukes i veiledning og velferdsplanlegging i økologisk melkeproduksjon. Prosjektet er et CORE Organic-prosjekt og et samarbeid mellom 11 forskningsinstitusjoner i Danmark, Tyskland, Nederland, Østerrike, Sveits, Norge og Storbritannia.
Sammendrag
For å få belyst og skape debatt rundt temaet bærekraftige avløpsløsninger, har Nesodden kommune initiert et prosjekt der målet er å gi kommunen et godt grunnlag for å velge bærekraftige løsninger i tråd med kommunens visjon. I dette prosjektet har det vært en praktisk øvelse i å vekte forhold som kan ha betydning for bærekraften. Rapporten beskriver metodikken som ble benyttet og resultatene fra undersøkelsen. Det ble valgt ut 17 indikatorer for bærekraft som omfatter økologi og miljø, helse og sosiale forhold, teknologi og økonomi. Indikatorene ble vurdert mot de fem avløpssystemene: 1) sjøledning med overføring til renseanlegg, 2) lokalt biologisk/kjemisk fellesanlegg, 3) lokalt felles våtmarksanlegg, 4) separate kretsløpsanlegg og 5) separate anlegg av ulike typer som finnes på markedet. Indikatorene og avløpssystemene ble foreslått av innleid VA ekspertise i samarbeid med kommunens administrasjon. Øvelsen har blitt utført for områdene Blylaget og Bomannsvik. Et panel sammensatt av politikere, administrasjon, representanter for berørte områdene og VA-ekspertise på ulike løsninger vektet individuelt betydningen av de ulike indikatorene. Vektingen viste at det er noen indikatorer som skiller seg ut i betydning som: Evne til å redusere helserisiko/ smittefare, renseeffekt (fosfor), økonomi og resirkulering av næringsstoff. Disse 4 indikatorene ble vektlagt ca 50% av de 17 indikatorene.Oppsummering av bærekraftighet i to vekteprosesser foretatt av panelet gav følgende resultat: Kretsløpsløsninger er økologisk og miljømessig mest bærekraftig.Fellesløsninger (sentral løsning) er teknologisk mest bærekraftig, spesielt for Bomannsvik.Overføring til felles renseanlegg via sjøledning er mest bærekraftig ut fra helsemessige og sosiale forhold.Fellesløsninger synes å være mest økonomisk bærekraftigEnkeltløsninger, ulike typer (lokale løsninger) er totalt sett minst bærekraftig.
Forfattere
Nono Dimby Anne Falk ØgaardSammendrag
Denne rapporten dokumenterer resultatet av følgende undersøkelser:Tidligere og aktuelt fosforinnhold i landbruksjord langs FiggjoelvaSammenhengen mellom innhold av fosfor i jord og fosforkonsentrasjon i grøfteavrenning Praktiske gjødslingsstrategier langs med FiggjoelvaStørstedelen av de kartlagte jordbruksarealene nærmest Figgjoelva har P-AL i klasse "Meget høyt" (P-AL > 14). Historisk utvikling i P-AL på 8 enkeltgårder viser stor variasjon i trender mellom gårdene. Det er en tendens til nedgang i P-AL tallene etter ca 1990, men ikke på alle gårdene. Data fra jordanalyselaboratoriene i Rogaland viser små endringer i middel P-AL i løpet av den siste tiårsperioden.Det var en generell trend med økende konsentrasjon av vannløselig fosfor i jorda med økende P-AL tall. Grøftevannsprøvene ble tatt i en periode med lav vannføring. Det var stor variasjon i partikkelkonsentrasjon i vannprøvene. Mye av fosforet er bundet til partikler, og det ble derfor ikke funnet noen sammenheng mellom P-AL eller vannløselig fosfor i jorda og fosforkonsentrasjonen i grøftevannet. Analysene antyder imidlertid at det kan være en betydelig fosfortransport via grøftene. Spørreundersøkelsen for å kartlegge gjødslingspraksis viste at de fleste foretrakk å bruke landbruksrådgivingen til gjødslingsplanlegging. Prisstigning på mineralgjødsel har gjort bøndene mer oppmerksom på husdyrgjødslas gjødselverdi, og ren nitrogengjødsel blir i større grad brukt som supplement til husdyrgjødsel. Tilgjengelighet og pris på NK gjødsel er en begrensning for å kutte ut fosfortilførsel med mineralgjødsel. Fosforrik husdyrgjødsel fra gris og fjørfe spres helst på arealer med lavere P-AL tall. Det var en tendens til at bøndene foretrakk å spre mer av husdyrgjødsla om våren og etter 1. slåtten. Interessen for bruk av nye typer spredeutstyr (nedfelling eller stripespredning) var begrenset av pris på spredeutstyret.På grunn av diskusjon om behov for fosfortilførsel til eng ved P-AL >14, bør det framskaffes oppdatert kunnskap om det faktiske fosforbehovet til eng på Jæren.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Trygve S. AamlidSammendrag
Det totale kontraktarealet av konvensjonelt og økologisk dyrka frø som var meldt inn til høsting i 2008 var totalt 26445 daa, som er en nedgang på om lag 14 prosent sammenlignet med tilsvarende areal i 2007. Totalt ble det avlet frø av femten ulike arter av gras- og kløver i 2008. Timotei var den viktigste arten i norsk frøavl med om lag 45 prosent av arealet, mens rødkløver (20 prosent), engsvingel (19 prosent) og engrapp (7 prosent) fulgte på de neste plassene. De dominerende sortene hos de fire hovedartene var henholdsvis Grindstad (66 % av timoteiarealet), Bjursele og Lea (begge med om lag 42-43 % av rødkløverarealet), Fure (52 % av engsvingelarealet) og Knut (88 % av engrapparealet). Av de ”mindre artene” var det økning i arealet av hundegras, engkvein, flerårig raigras, rødsvingel og kvitkløver, mens arealet av hybridraigras, strandrør og bladfaks ble redusert i 2008 sammenlignet med året før. Av nye godkjente sorter må særlig Litago hvitkløver og Lidar timotei nevnes. Litago er en høyvokst og storblada hvitkløversort med god overvintringsevne. I verdiprøvinga har sorten oppnådd tørrstoffavlinger på høyde med eller bedre enn den danske sorten Milkanova og de to norske sortene Norstar og Snowy både i Sør- og Nord Norge. Også den nye timoteisorten Lidar har gjort det bra i verdiprøvinga og spesielt vist seg å gi større annenslått enn de nordnorske sortene Vega og Noreng. På sikt vil derfor trolig Lidar fase ut Vega i fra sortimentet. I tillegg til de to nevnte sortene ble det i 2008 lagt ut et mindre oppformeringsareal (2 daa) med den lovende tetraploide rødkløversorten Lavine. Kontraktarealet med økologisk frøproduksjon i 2008 var på 1742 daa. Dette er en nedgang på om lag 11 % sammenlignet med året før. Totalt utgjorde den økologiske produksjonen 6,6 % av det samla kontraktarealet.
Forfattere
Bent Braskerud Atle HaugeSammendrag
This report describes how small constructed wetlands (CWs) of approximately 0.1 % of the watershed area can contribute to cleaner waterways. The report summarises more than 10 years experience of investigation and construction of wetlands in Norway, where agricultural authorities finance the construction of wetlands. Investigations show that the average retention in the different wetlands was 45-75 % for soil particles, and 21-44 % for phosphorus (P). The retention of particles and P tends to increase with runoff due to erosion processes in the watershed. Higher constructed wetland (CW) effectiveness than expected is a combined effect of (i) clay particles entering wetlands as aggregates with higher sedimentation velocity than single particles, (ii) shallow depth which gives shorter particle settling distance, and (iii) vegetation cover preventing resuspension of sediment. The use of mineral filters can increase the P-retention performance under low runoff situations. Due to high hydraulic loads the redox potential in the outlet water indicated aerobic conditions. As a result the redox-sensitive P in the wetland sediment is conserved providing a sufficient amount of water flows through the CW. Small CWs have a minor effect on nitrogen (N) retention (3-15 %) due to the short detention time. Use of organic filters can increase the N-retention performance. However, these filters will decrease the P-retention, because the water becomes anoxic. Wetlands can reduce the pesticide content in water. The effect is correlated to the physical and chemical behaviour of the pesticide. As a result, retention could vary from 0 to 67 %. To summarise, the most important factor for pollution retention performance in small wetlands is properties of the watershed itself (such as type of agriculture, soil type, erosion rates, aggregate stability etc). Important design criteria are shallow (max. 0.5 m) and vegetated wetland filters, and location close to the source of pollution.
Sammendrag
I 2007-2008 ble det gjennomført et feltstudie med målsetningen å finne sammenheng mellom engdriftsystem, produksjonssystem og melkekvalitet. Ni gårder med økologisk melkeproduksjon basert på kortvarig eng (KØ) ble paret med 9 gårder med konvensjonell melkeproduksjon basert på kortvarig eng (KK) og 7 gårder med økologisk melkeproduksjon basert på langvarig eng (LØ) ble paret med 7 gårder med konvensjonell melkeproduksjon basert på langvarig eng (LK). Fôrprøver og melkeprøver ble samlet inn annenhver måned. Botanisk sammensetning ble estimert før første slått i 2007. I tillegg ble data fra kukontrollen analysert. Melkeprøvene ble blant annet analysert for fettsyresammensetning, innhold av vitaminer, innhold av selen og innhold av fytoøstrogener. På de konvensjonelle gårdene var det grasarter som dominerte. På de økologiske gårdene var det i tillegg til grasarter en betydelig andel belgvekster (KØ) og urter (LØ). Kvalitetsegenskapene hos melk ble i større grad påvirket av produksjonssystem (økologisk eller konvensjonelt) enn av engdyrkingssystem (kortvarig eller langvarig eng). Det antas at hovedfaktorene var kraftfôrmengde, kraftfôrets innhold av lipider og botanisk sammensetning av grovfôret.
Forfattere
Eivind VangdalSammendrag
Innhaldet av fenoliske sambindingar vart målt i plommesortane Avalon, Excalibur, Jubileum, Reeves, Victoria og Valor. Den dominerande fenoliske syra var i alle sortane neoklorogensyre. Det var signifikante skilnader mellom sortane i innhaldet av fenoliske syrer. Cyanidin-3-rutinosid utgjorde meir enn 60% av det samla innhaldet av antocyanar. Mindre mengder av flavonolane rutin og quercitin vart funne i alle sortane. Total antioksiderande verknad varierte frå 814 til 290 µmol Trolox pr 100g friskvekt. Målingar av totalt fenolinnhald med metoden basert på danning av Prøyssarblå kompleks viste ei betydeleg metodisk feil samanlikna med resultat med HPLC-amalyse. Samanlikning av målingar av ei rekkje fenoliske emne med metodar basert på Prøyssiskblå og Folin-Ciocalteu-assay viste at sistnemnde gav høgare verdiar i form av gallesyre (GAE).
Forfattere
Celine Rebours Margarita Novoa GarridoSammendrag
Culture of marine finfish species is expanding with emphasis on Atlantic cod production in northern Europe. These new species have their own ectoparasite problems requiring treatment and the use of wrasse is highly successful in controlling sea lice without adding pharmaceuticals to the marine environment (e.g. Deady et al., 1995). To establish a cleaner fish production, the first step is to develop productive broodstock and determine the management practices. In the summer 2008, wild Labrus bergylta were caught to establish an adequate breeding population (Ottesen et al., 2008). These preliminary studies were conducted to identify potential problems regarding the domestication of the ballan wrasse. Fish caught from the wild have difficulty to adapt to transport and / or captivity. As a result, negative indicators have been observed such as interspecies aggression, reduction/lack of maturity, reduced appetite and diseases. The work reported here focuses on this last point and reviews the potential of microalgae to reduce the bacterial disease pressure on L. bergylta in captivity.
Sammendrag
Fra 2002 til 2006 meldte seg 7 % av de garder med sertifisert økologisk produksjon ut av Debio ordningen. Gjennom en kvalitativ og kvantitativ analyse ble det undersøkt, hvor mange bønder med sertifisert økologisk produksjon som vurderer å melde seg ut av Debio, hva som er grunner til dette og hvordan de vil drive garden etter utmelding.