Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Sammendrag
I Kraksletta sankelag har Bioforsk i samarbeid med Helsetjeneste for sau og Statens naturoppsyn gått inn med en tiltakspakke for å redusere totaltapene av sau og lam på beite. Tiltak har vært helse- velferdsvurdering på besetningsbasis, fôringsrådgiving, bestandsregistreringer av rovvilt, beitetaksering, kartlegging av mikromineralstatus, uttak av rødrev og utdanning av kadaversøkende hunder. Tapene er forventet å gå ned over tid.
Forfattere
Anne-Kristin Løes Liv SolemdalSammendrag
Bioforsk Organic Food and Farming coordinated a pilot project in the introduction of organic food in the public sector in Norway during 2002-06, when St.Olavs Hospital in Trondheim worked for and achieved a goal of 30 % organic food. Many papers, training manuals and a text book were produced, and many lectures were given about the activities already during the project period. Currently, many Norwegian municipalities are starting to introduce organic food in their kitchens, and hence the experiences learned at St.Olavs Hospital are very useful and attract much interest.
Sammendrag
I integrert plantevern er målet å redusere bruken av og negative sidevirkninger av kjemiske plantevernmidler uten å få økonomiske tap i produksjonen. I Landbruks – og matdepartementets Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmiddel (2004-2008) heter det bl.a. at følgende tiltak bør gjennomføres: ”Oppdatert og tilrettelagt kursmateriell for autorisasjon og integrert plantevern og lett tilgang på anna rettleingsmateriell og informasjon om plantevern”. Denne boka representerer ett av disse tiltakene og er finansiert over denne handlingsplanen. Den som skal utføre integrert plantevern, må vite hvordan skadegjørerne ser ut, hvordan deres biologi er, og hvilke tiltak som er aktuelle. Denne boka omhandler sentrale skadegjørere i eple, pære, plomme og søtkirsebær.
Forfattere
Gunhild Børtnes Ruth MordalSammendrag
Sortar av kamille vart prøvd ut i tre år ved Planteforsk Kise. Kamille kjem frå Middelhavsområdet. Arten er ein av dei eldste medisinplantene, men blir også brukt i kosmetikk og som te. Kamille høyrer til korgplantefamilien og er eittårig. Det er blomsten som er av interesse og vert nytta til dei ulike produkt som blir laga av kamille. Av sortane vi testa kan vi tilrå `Bodegold `og `Bona`. Vi målte innhald av eterisk oje og komponentar i den eteriske olja. Prosent eterisk olje låg i våre prøvingar godt over minstekravet til olje i den Den Europeiske Farmakopi som fastset krav til medisinplanter.
Sammendrag
Planen anbefaler å videreføre beiting med sau på den vestre delen av hovedøya og holmene rundt som også beites med sau per i dag. Arealene på østre siden av gjerdet som allerede har blitt slått de siste årene med støtte av SMIL-midler skal fortsatt slås. Den artsrike slåtteenga skal høstbeites i noen år for å redusere det tette mosesjiktet og utbredelsen av krekling og einer. I tillegg er det ønskelig at mer av arealer på østsiden som er under gjengroing slås (både privat og kommunal grunn). Bjørkeskogen spesielt på vestsiden av hovedøya bør tynnes og kratt i kantsonen bør fjernes slik at det ikke brer seg mer i de artsrike heiutformingene. Plantefelt med sitkagran foreslås fjernet helt for å unngår spredning i de artsrike områdene. Stiene med skilting og infotavler bør ivaretas med tanke på formidling av de biologiske og kulturhistoriske verdiene på Skålvær.
Sammendrag
Slevdalsvann ble fredet som naturreservat i 2005. Reservatet utgjør et viktig våtmarksområde med sump, strandenger, rikmyrområder. Området er artsrikt og har et særpreget fugleliv. Det er et viktig rasteområde under trekk for mange truete og sjeldne fuglearter. Videre inneholder reservatet flere rødlistede planter knyttet til rikmyrene. Både amfibier og annet dyreliv er naturlig knyttet til området. Slevdalsvann som er nær 500 dekar er en av Norges best bevarte kystnære sumper av noe størrelse. Det har de siste århundrene vært gjennomført store drenerings- og oppdyrkingsprosjekter rundt vannet. Noe som har medført en dramatisk minking av vannflateareal og en akselererende gjengroing. Denne skjøtselsplanen kommer med konkrete forslag til restaurerings- og skjøtselstiltak ut fra dagens tilstand. Det er et mål at eksisterende natur- og artsverdier skal sikres de beste leve- og utviklingsmuligheter i framtiden.
Sammendrag
Skjøtselsplanen for Tverrvassgården i Rana kommune gir en beskrivelse av de botaniske verdiene og kommer med faglig funderte anbefalinger for restaurering og skjøtsel og baserer seg på feltbefaring med vegetasjonskartlegging sommeren 2009, tidligere og nåværende arealbruk, hevd, samt innspill fra driveren. Spesielt for Tverrvassgården er de svært artsrike slåtteengene som drives ekstensiv og på en tradisjonell måte med bakketørking og hesjing. I tillegg tas det vare på veikantene, og regelmessig slått har ført til artsrike utforminger. Deler av både slåttemark og veikantvegetasjon ble vurdert som nasjonal verdifulle.
Sammendrag
Næringsrike veikanter langs dyrka mark inneholder ofte store og hurtigvoksende planter som hundekjeks, kveke og brennesle. Slike kanter bidrar effektivt med frø av uønska arter til dyrkamark og bidrar til å hemme sikten langs veien. For å hemme utviklingen av slike veikanter er det nødvendig med langsiktige slåttetiltak. Forsøk med slåttetiltak som kan redusere innslaget av problematiske planter i næringsrike kanter ble derfor igangsatt i Bjugn på Fosen i Sør-Trøndelag i 2004. Resultater fra forsøket som pågikk over en femårsperiode presenteres og diskuteres i rapporten.
Forfattere
Therese With Berge Jan Netland Marit Helgheim Kjell Wærnhus Asbjørn Berge Sigmund Clausen Kristin Kaspersen Steve Goldberg Øyvind Overskeid Trygve Stølan Trygve StølanSammendrag
Ugras vokser ofte flekkvis og sprøyting gir ikke meravling i alle deler av kornåkeren. Derfor er sprøyting etter behov, eller flekksprøyting, en god løsning. For å praktisere flekksprøyting er kamerabasert styring av åkersprøyta nødvendig. Foredraget gir innblikk i et KMB prosjekt som utvikler kamerabaserte skadeterskler for flekksprøyting av frøugras i korn.
Sammendrag
I vekstsesongen 2007 kom det inn fleire rapportar frå Oslo og omegn om poppel (Populus spp.) med visne blad og greiner. Gjennom prosjektet ”Planter for norsk klima” undersøkte vi i 2008 poppel frå fleire lokalitetar på Austlandet og fann ulike skadar. Også poppel frå to lokalitetar i Rogaland vart undersøkte. Store tre stod med visne greiner stikkande ut frå nærast bladlause kroner. Mest alvorleg var kreftsår på greiner og stammer som etter alt å døma skuldast bakterien Xanthomonas populi. I artikkelen omtalar vi også ulike soppsjukdomar og misteltein som kan gå på poppel.