Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Sammendrag
STOPPest-prosjektet har som mål å få frem ny kunnskap om rollene til ulike aktører innen dagens plantehelsesystem for å minimere biologisk risiko. En av arbeidspakkene i prosjektet fokuserer på de fysiske kontrollene som skal utføres av importerte planter for å sikre at de er frie for medfølgende planteskadegjørere. I den aktuelle arbeidspakken ble det i 2021 undersøkt totalt 168 planteprøver fra importsendinger for innhold av sjukdomsorganismer (plantepatogener). Plantematerialet kom fra Nederland, Italia, Tyskland, Spania og Portugal. Ved fire ulike importsteder/lokaliteter ble prøvene tatt ut av NIBIO etter at importsendingene først hadde blitt kontrollert av importørene sitt mottakerapparat. Dette ble gjort for å kartlegge om dagens fysiske kontroll utført av importørene kan avdekke sjukdomsorganismer i samme grad som NIBIO med tilgang til spesialister (plantepatologer) og moderne analysemetoder. I prosjektet var det i 2021 ekstra fokus på Phytophthora. Dette er en slekt med fremmede, invaderende planteskadegjørere som ofte følger med som blindpassasjerer i rotklumpen på importerte grøntanleggs- og hageplanter. Dersom plantene er symptomfrie, er tilstedeværelse av disse mikroorganismene umulig å oppdage gjennom en fysisk kontroll på importstedet. Derfor ble 150 jordprøver tatt ut av NIBIO til undersøkelser ved laboratoriet på Ås, hvorav 137 prøver var fra planter uten sjukdomssymptomer og dermed ikke kunne mistenkes av importørene som smittet. I tillegg til de 150 jordprøvene tok NIBIO ut 31 prøver fra overjordiske deler av planter (13 av disse prøvene var fra planter der det også ble tatt ut jordprøver) der tidlige/diffuse symptomer på mulig sjukdom var til stede. Kun en av disse 31 prøvene ble plukket ut som mistenkelig av mottakskontrolløren. På disse 31 prøvene ble det funnet mjøldogg (Podosphaera spiraeae) på Japanspirea (Spiraea japonica), Phomopsis sp. på rips (Ribes rubrum) og flere sekundære sopparter. I tillegg til soppinfeksjoner ble bakterien Pseudomonas cichorii identifisert ved fettsyreanalyse fra en bladprøve av villkornell (Cornus sanguinea). Disse patogenene regnes som såkalte kvalitetsskadegjører (RNQP - regulated non-quarantine pests) som det ifølge Matloven og naturmangfoldloven ikke er lov å spre. Av de 150 jordprøvene som ble analysert spesifikt for Phytophthora var det 65 prøver (43.3 %) som hadde Phytophthora i rotklumpen. Totalt ble det funnet 16 Phytophthora-arter. Flere av disse artene, f.eks. P. cactorum, P. cambivora, P. megasperma, P. pini og P. plurivora, er allerede introdusert til norsk natur hvor de gjør skade på trær og busker. To arter, P. multivora og P. × stagnum, var i 2021 ikke rapportert tidligere fra Norge. For majoriteten av de andre artene, mangler det kunnskap om hvor alvorlig risiko de utgjør for norsk natur. Ingen av de 16 Phytophthora-artene er karanteneskadegjørere, men de blir betegnet som kvalitetsskadegjørere. Disse undersøkelsene i STOPPest prosjektet avslører at fremmede, invaderende planteskadegjørere, spesielt i slekta Phytophthora, slipper inn til Norge, og dette går i stor grad under radaren til dagens plantehelsesystems fysiske kontroll. Dette har alt fått, og
Forfattere
Ellen ElverlandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen ElverlandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein Solberg Ole Martin Bollandsås Terje Gobakken Erik Næsset Paromita Basak Laura Innice DuncansonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sanjana De Zoysa Jeewanthi Sirisena Helani Perera Shalinda Fernando Miyuru Gunathilake Upaka RathnayakeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
X. Díaz de Otálora B. Amon L. Balaine F. Dragoni F. Estellés G. Ragaglini M. Kieronczyk Grete H. M. Jørgensen A. del PradoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Samuel L. Zelinka Samuel V. Glass Eleanor Q. D. Lazarcik Emil E. Thybring Michael Altgen Lauri Rautkari Simon Curling Jinzhen Cao Yujiao Wang Tina Künniger Gustav Nyström Christopher Huber Dreimol Ingo Burgert Mohd Khairun Anwar Uyup Tumirah Khadiran Mark G. Roper Darren P. Broom Matthew Schwarzkopf Arief Yudhanto Mohammad Subah Gilles Lubineau Maria Fredriksson Marcin Strojecki Wiesław Olek Jerzy Majka Nanna Bjerregaard Pedersen Daniel J. Burnett Armando R. Garcia Els Verdonck Frieder Dreisbach Louis Waguespack Jennifer Schott Luis G. Esteban Alberto Garcia-Iruela Thibaut Colinart Romain Rémond Brahim Mazian Patrick Perre Lukas Emmerich Ling LiSammendrag
Automated sorption balances are widely used for characterizing the interaction of water vapor with hygroscopic materials. These instruments provide an efficient way to collect sorption isotherm data and kinetic data. A typical method for defining equilibrium after a step change in relative humidity (RH) is using a particular threshold value for the rate of change in mass with time. Recent studies indicate that commonly used threshold values yield substantial errors and that further measurements are needed at extended hold times as a basis to assess the accuracy of abbreviated equilibration criteria. However, the mass measurement accuracy at extended times depends on the operational stability of the instrument. Published data on the stability of automated sorption balances are rare. An interlaboratory study was undertaken to investigate equilibration criteria for automated sorption balances. This paper focuses on the mass, temperature, and RH stability and includes data from 25 laboratories throughout the worl
Forfattere
Marie Vestergaard Henriksen Eduardo Arlé Arman Pili David A. Clarke Emili Garcia-Berthou Quentin Groom Bernd Lenzner Carsten Meyer Hanno Seebens Reid Tingley Marten Winter Melodie A. McGeochSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sonja Keel Alice Budai Lars Elsgaard Brieuc Hardy Florent Levasseur Zhi Liang Claudio Mondini Cesar Plaza Jens LeifeldSammendrag
To increase soil organic carbon (SOC) storage, we need to improve our understanding on how to make best use of available plant biomass. Is it better to leave harvest residues on the field, or can we achieve higher SOC storage after processing biomass through, for instance, composting or pyrolysis to produce biochar? In the present study, we developed new parameters for different types of exogenous organic materials (EOMs), which allowed us to estimate the long-term effect of EOM addition on SOC storage using the soil carbon model RothC. For this purpose, we used a model version that included two additional EOM pools. First, we simulated the SOC evolution after addition of equal amounts of C in plant material and different EOMs (manure, compost, digestate, biochar) for a 38-year cropland trial in Switzerland. As expected, biochar showed the greatest increase in SOC due to its high stability. Next, we estimated how much C would remain after subjecting equivalent amounts of plant material and other EOMs to different processes. Loss rates of C for different processes were obtained from the literature. Due to different decomposition rates, the amounts of C remaining in the EOMs ranged from 7 % for anaerobic digestion of animal excreta to 100 % for plant material added directly to soil. These amounts of C were then added to the soil in the model experiments. Although the largest amount of C is lost during processing to biochar, biochar would clearly lead to highest long-term SOC stocks. Based on these first results we conclude that the trade-off between off-site stabilization and in-soil mineralization does not compromise the use of biochar for soil C storage. This means that despite the high C losses of about 50 % during biochar production, higher amounts of C remain in the soil because biochar has very low decomposition rates. In terms of C sequestration efficiency, biochar thus clearly outperforms the other biomass processing pathways. However, for practical recommendations, additional factors should be considered, such as nutrient availability of EOMs and environmental effects during processing, storage and soil application like nutrient leaching or gaseous emissions. Furthermore, we suggest a full life cycle assessment that considers e.g. energy costs for transport of biomass and energy savings from fossil fuel substitution by natural gas.
Forfattere
Ken Olaf StoraunetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag