Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Sammendrag
Bioforsk Jord og miljø har i 2007 og 2008 fått midler over ”Handlingsplanen for Plantevernmidler” til å overvåke grunnvann for å kartlegge ”de viktigste grunnvannsressursene i Norge som potensielt kan være påvirket av sprøytemidler”. Her presenteres resultatene fra 2008, men resultatene fra 2007 er også sammenlignet.
Forfattere
Kristian HaugSammendrag
Bioforsk sin oppgave i prosjektet ”Stabil smak på potet” har vært blant annet: planlegge, anlegge, analysere og beregne de nedenfor nevnte forsøksfeltene som grunnlag for sensoriske analyser og andre analyser. Det er gjennomført to forsøksserier med feltforsøk i løpet av de siste tre vekstsesongene 2006-2008 hos de samme forsøksvertene.
Sammendrag
Bioforsk har i samarbeid med SLF og UMB utarbeidet en Tiltaksveileder for jordbrukspåvirka vassdrag. Den er et verktøy for kommuner og fylkesmenn i arbeidet med å gjennomføre EUs Rammedirektiv for vann i Norge.
Sammendrag
For å øke forbruket av økologisk mat på lengre sikt, er det viktig å nå unge konsumenter. Bioforsk leder et europeisk forskningsprosjekt om mattilbud i skolen. Deltakerlandene har svært ulike ordninger, og andelen økomat varierer mye. Hva kan vi lære av hverandre for å finne innovative strategier til økt bruk av økologiske matvarer, i skolen og på andre arenaer?
Forfattere
Lars Tørres Havstad John Ingar ØverlandSammendrag
I strandrør kan avpussing om høsten tære på lagerreservene og redusere frøavlingen året etter. Av den grunn bør strandrørfrøenga ikke avpusses om høsten. Når stubb og gjenvekst blir liggende urørt fra tresking vil likevel det døde plantematerialet skygge for framveksten av nye skudd om våren. Aktuelle tiltak for å fjerne stubb og daugras tidlig om våren kan da være vårbrenning eller mekanisk fjerning med fôrhøster. Snitting og spredning av plantemassen ved hjelp av en beitepusser/halmsnitter kan også være aktuelt, men mye tilbakeført materiale gir skyggeeffekt og dermed ikke helt optimale forhold for ny skuddvekst. Avpussing og fjerning av daugraset når de nye grønne skudda var 15 cm høye førte i et forsøk i Vestfold til 15 % meravling sammenlikna med ruter som ikke ble avpussa. Brenning eller avpussing med halmsnitter / beitepusser gav også en mindre avlingsauke inntil plantehøyden var 20-30 cm, men seinere brenning / avpussing gav betydelig avlingsreduksjon.
Forfattere
Håkon BorchSammendrag
Nedbørfelt ligger i kommunene Ski, Ås og Frogn, Oppegård og Nesodden. Vannkvaliteten er ikke tilfredsstillende sett i sammenheng med brukerinteressene, og Vannrammedirektivets krav om "god økologisk status". Denne rapporten vurderer jordbrukets fosforbidrag til vassdragene og muligheter for å redusere utsllippene. Det er gjort beregning av naturlig bakgrunnsavrenning med to like metoder. Beregninger på fosforavrenninger i modellen AGRICAT på dagens drift og ulike scenarier viser at det er et potensiale på å redusere bidraget med opp mot 50%. Videre inneholder rapporten en vurdering av P-AL nivået i jorda.
Forfattere
Inger Sundheim Fløistad Liv NilsenSammendrag
Rynkerose (Rosa rugosa) er i sterk spredning langs kysten i Norge. Det er et stort behov for kunnskap om effektiv og målsettet bekjempelse. Denne rapporten tar for seg resultater fra forsøk gjennomført i Rinnleiret naturreservat og Ørin naturreservat i Levanger og Verdal kommuner. Ulike kjemisk prepater har vært prøvd ut i tillegg til ulike strategier for bruk av glyfosat. Mekanisk nedkapping 1-4 ganger per sesong har også vært prøvd ut. Rynkerose er ikke fullstendig bekjempet med noen av metodene, men resultatene viser at ved en kombinert bruk av glyfosat og mekanisk nedkapping reduseres rynkerosebestanden. Det er behov for å gjennomføre en sluttrevisjon i 2010 for å vurdere de langsiktige effektene av de ulike behandlingene.
Sammendrag
Introduksjonen av fremmede arter regnes som en av de største truslene mot verdens biologiske mangfold. Norge har ratifisert Rio-konvensjonen om stans av tap av biologisk mangfold innen 2010, og har dermed også forpliktet seg til å redusere utbredelsen av fremmede arter. I 2007 utarbeidet Miljøverndepartementet en nasjonal strategi for tiltak mot fremmede arter . Rynkerose er en av artene som er i spredning og som utgjør en trussel i mange verneområder.
Forfattere
Alhaji Jeng Wilkson Makumba Jeremiah OkeyoSammendrag
The project addresses key constraints to agricultural production and soil productivity in Chitekwere, located in a relatively dry region of Malawi. The project laid strong emphasis on participatory approaches to technology development and adoption. At the Extension Planning Area (EPA) level interaction between farmers, researchers and extension resulted in the choice of 5 technologies which were to be on-station and on-farm tested. One hundred farmers were involved, each picking up a technology or two of her/his choice. Plots of 10 X 10 m were used for the trials, which were conducted during the rainy season. Yield data of Year 1 have shown promise for some of the technologies, but were not enough to draw conclusions. The trials are being repeated in Year 2. Project ends in September 2010.
Sammendrag
In a four year project (2008-2011) the potential will be examined for commercial production of the European blueberry (V. myrtillus ) inNorway, with most effort investigating semi-cultivation practices on forestland. However, adaption to growth on agricultural land will alsobe in focus as well as selecting superior clones adapted to Norwegian regions, and development of effective propagation methods. Also, it isgiven priority to find how the European blueberry (EB) react to climatic parameters, which will be examined under controlled experimentsand paralleled by meteorological data from forest fields.