Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2025

Sammendrag

Rapporten vurderer hvordan byggingen og driften av den nye E18-strekningen mellom Tvedestrand og Arendal har påvirket vannmiljøet i bekker og vassdrag langs veien. Veien ble åpnet 2. juli 2019 og overvåkningen har blitt gjennomført før, under, og etter anleggsperioden med vannprøvetaking og undersøkelser av biologiske kvalitetselementer. NIBIO tok over miljøovervåkningen høsten 2024. Dagens overvåkningsprogram omfatter 24 lokaliteter i 7 vassdrag som har vist ulik grad av anleggspåvirkning. Dagens vannkvalitet og økologiske tilstand varierer, men generelt viste resultatene økt pH, ANC, basekationer og sulfat i berørte vassdrag. I det aktuelle måleområdet antas imidlertid ikke disse endringene å ha noen negative effekter på tilstanden i vassdragene. Overvåkningen har vist at labilt aluminium, som er giftig for fisk, generelt sett har blitt redusert i overvåkningsperioden. Partikkelnivået er generelt nå som ved forundersøkelsene. Det samme gjelder for nitrogen, nitrat og ammonium for de aller fleste lokalitetene. Metallverdier er gode i hovedvassdragene. Enkelte sidebekker har fortsatt forhøyede metallverdier, men flesteparten viser «god» tilstand eller samme tilstand som ved forundersøkelsene. Fem år inn i driftsfasen er også den økologiske tilstanden tilnærmet normal for de fleste hovedvassdragene. For noen lokaliteter i sidebekker er imidlertid tilstanden fortsatt noe dårligere for enkelte kvalitetselement. For mange lokaliteter er grunnlaget for å konkludere om nåtilstand enda noe tynt, og det er nødvendig med videre undersøkelser for en mer sikker konklusjon mht. økologisk tilstand.

Sammendrag

Rapporten gir en oversikt over hva som dyrkes av korn og protein vekster i Norge, innen Viken fylkene og innen kommunen Indre Østfold. Videre er det sett nærmere på vekstvalg for bønder med og uten protienvekster i vekstskiftet innen Viken og innen kommunen Indre Østfold. Videre gir rapporten en beskrivelse av en lineær programmeringsmodell og data som inngår i modellen for å modellere vekstvalg blant bønder som dyrker korn og proteinvekster. Siste del av rapporten viser fordeling av jordbruksareal (fulldyrka og overflatedyrka areal) i Norge basert på arealressurskartet AR5.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten omhandler utviklingen av en felles skogmaske for Norge gjennom inte-grasjon av ulike datakilder og metoder. Målet er å forbedre skogkartlegging for forvaltning og planleg-ging. Datagrunnlaget inkluderer satellittbilder, høydedata og eksisterende kart, mens analysen bygger på objektorientert bildeanalyse og segmentering av trekroner og skogområder. Resultatene viser høy nøyaktighet i tredeteksjon, men utfordringer knyttet til kanttreff, kraftlinjer og steinformasjoner kan føre til feilklassifisering.

Sammendrag

Landbruks- og matdepartementet (LMD) har bedt om en vurdering av om det kan være områder som tidligere har vært reinbeiteareal, og som ikke lenger er i bruk til det formålet, som kan tilbakeføres til reinbeite. Utredningen er geografisk avgrenset til det samiske reinbeiteområdet, og skal bare omfatte eiendommer der Statskog SF eller Finnmarkseiendommen (FeFo) er grunneier. Prosjektet er gjennomført som en skrivebordsundersøkelse der offentlig tilgjengelige kartdata fra ulike kilder er lastet ned, bearbeidet, klippet og flettet. Resultatet er et sett med kart som viser avgrenset aktuelle jordbruksareal hvor det ikke er utbetalt produksjonstilskudd, samt nedlagte eller avviklede områder for utvinning av byggeråstoff, industrimineraler og naturstein. Analysen viser at de aktuelle arealene for tilbakeføring er svært marginale.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten sammenfatter resultater fra prosjektet “Fangvekster som klimatiltak i norsk kornproduksjon” (CAPTURE), gjennomført i 2021−2025. Målet med prosjektet var å dokumentere klimaeffekten av fangvekster på kornarealer i Norge, samt å utvikle gode dyrkingsstrategier. Rapporten presenterer dokumentasjon på mengde og variasjon i fangveksters biomasseproduksjon, bidrag til karbonfangst og lagring, utslipp av lystgass og evne til å holde på nitrat i jorda, samt en syntese av dette som kunnskapsgrunnlag for å kunne vurdere klimaeffekten av fangvekster under norske forhold.

Til dokument

Sammendrag

This study assessed the effectiveness of air-assist technology and auxiliary booms compared to conventional ground boom sprayers in disease control and yield enhancement in soybean (Glycine max) crops. Conducted in Campos Gerais, Paraná State, Brazil over two cropping seasons, the experiment used a randomized block design with four treatments and eight replicates: i) control (no fungicide application on soybean plants), ii) conventional ground boom sprayer, iii) air-assist technology booms, and iv) auxiliary booms sprayers. Analyses focused on disease incidence and severity, plant physiological traits, and yield components. Results indicated that plots without chemical control exhibited higher disease incidence and severity, while fungicide application methods showed no significant differences. Additionally, diseases did not markedly influence the physiological characteristics of the plants. The lack of disease control notably diminished yield potential, but neither auxiliary nor air-assist technologies significantly outperformed the conventional sprayer in enhancing crop yield parameters