Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Arne Grønlund Sissel HansenSammendrag
The agricultural sector contributes about 9 % of the officially reported GHG emissions in Norway, and about 13 % when the estimated CO2 losses from peat and arable soils are included. N2O, CH4 and CO2 make up comparable amounts of the emissions. N2O emissions are estimated at 2.1 million tonnes (Mt) CO2 equivalents, originating in fertilizers in soil, livestock manure, runoff, N fixation, residual crops, NH3 in precipitation, and mineralisation of organic soils. CH4 emissions are calculated at 2.2 Mt CO2 equivalents, of which 85 % originates in enteric fermentation of ruminants and 15 % in farmyard manure. CO2 emissions are estimated at 2.7 Mt CO2 equivalents, and include degradation of organic soils (1.8 Mt), C loss from mineral arable soils (0.5 Mt) and fossil fuel combustion (0.4 Mt). The estimates for N2O and CO2 from soils are very uncertain.
Sammendrag
Kunnskap om hvordan vann, partikler (SS), fosfor (P) og nitrogen (N) fordeler seg på grøfte- og overflateavrenning i norske jordbruksarealer er nødvendig for å kunne si noe om effekter av tiltak mot landbruksforurensing. Denne rapporten presenterer en sammenstilling av data med lange måleserier for å øke forståelsen av transportveier og kvantifisere fordelingen mellom grøfte- og overflatevann. Data for ti småfelter og rutefelter med målinger av SS, P og N i avrenning i både grøfte- og overflatevann over en lengre tidsperiode er sammenstilt. Feltene ligger i Trøndelag og på Østlandet, og har varierende størrelse, topografi, jordsmonn, dreneringsintensitet, klima og drift. I middel over feltenes totale måleperiode skjedde 47-91 % av avrenningen via grøftene. Fordeling av N-tap var nært knyttet til fordeling av vann, og 68-97 % av N-tapet skjedde via grøftene. For SS- og P-tap var variasjonen mellom felter stor: 5-95 % av SS-tapet skjedde via grøftene, og 11-91 % av P-tapet. I tillegg er variasjon mellom år og sesongvariasjon innen enkeltfelter diskutert, samt effekter av jordarbeiding, vekst og gjødsling.
Sammendrag
Statens vegvesen skal bygge ny E6 på strekningen Ringebu Sør til Otta. Store deler av berørt areal tilhører sørboreal vegetasjonssone, svakt kontinental seksjon (Sb-C1), en sjelden vegetasjonsgeografisk region som inneholder mange spesielle arter og samfunn. Rapporten beskriver området sine naturlige forutsetninger; klima, berggrunn, naturtyper og kulturlandskapsformer. Spesielle forekomster (trua plantearter og plantesamfunn), erosjonsfare og massehåndtering, næringsinnhold i toppmasser, fremmede arter, vegetering av fuktområder og vegetering av midtdeler diskuteres. Det er foreslått fem ulike metoder for hvordan det skal etableres ny vegetasjon langs ny E6. 1: Konvensjonell frøsåing, 2: Naturlig vegetering fra tilbakelagte toppmasser, 3: Spontan vegetering uten toppmasser, 4: Høymetoden og 5: Torvtakmetoden. Det er angitt hvor metodene skal benyttes, samt forslag til massehåndtering, vegetasjonsetablering og skjøtsel. Det er lagt stor vekt på metoder som kan ivareta biologiske verdier (arter og artssamfunn) best mulig. Det er også foreslått en metode for å bestemme hvilke berørte forekomster som skal prioriteres for konservering ved oppformering eller omplanting.
Sammendrag
Julestjerne er den potteplanten det lages flest av i Norge, rundt 6 mill planter hvert år. Førstehåndsverdien for julestjerne produsert i Norge er rundt 75 mill kr og utsalgsprisen 4-5 ganger høyere. Julestjerne er også en av de viktigste potteplantene i verden. I USA omsettes årlig ca 60 mill og i Europa ca 100 mill planter. I Kina blir julestjerne mer og mer verdsatt. Den blir brukt til pynting på offentlige steder og ved feiring av nasjonaldagen. Julestjerne vil fortsatt dominere blomstermarket i både Norge og verden forøvrig. Bioforsk Plantehelse har forsket på virus og andre sjukdommer i julestjerne siden 1990-tallet. Vi har brukt nye metoder for genetisk transformering og ny kunnskap om planters resistens mot virus. Nå har vi en genmodifisert julestjerne som er resistent mot et vanlig virus, poinsettiamosaikkvirus. Resultatene fra dette arbeidet er ikke bare et spennende plantemateriale. Vel så viktig er etableringen av en metode for genetiske transformering av julestjerne. Det åpner muligheter for å lage planter som både er mer kompakte og mer resistente mot viktige skadegjørere. Slike planter kan dyrkes fram med redusert bruke av kjemikalier - noe som er svært viktige for en mer miljøvennlig dyrking.
Forfattere
Lars Tørres Havstad John Ingar ØverlandSammendrag
Mye stubb og daugras i bunnen av bestandet vil være uheldig under treskinga, spesielt hvis det er legde i enga, ved at en får inn mer avfall og fordi kjørehastigheten gjerne må senkes for å få med seg all plantemassen. For frøavleren vil det derfor være en fordel å fjerne det døde plantematerialet om våren selv om det ikke gir meravling. Så langt har tidlig avpussing og fjerning av plantematerialet (ledd 2) gitt større avlingsgevinst i 2008, og mindre avlingsreduksjon i 2009, sammenlignet med ruter som var brent til samme tid. Dette kan tyde på at avpussing er en sikrere metode enn vårbrenning i strandrørfrøavlen. Fjerning av stubb og daugras kan i praksis utføres med fôrhøster eller som rundballer etter avpussing med slåmaskin. Også snitting av halmen med halmsnitter/beitepusser er en mulighet, men hvis det er mye plantemassen som skal kuttes vil det være fare for at laget med tilbakeført plantemateriale vil skygge, slik at forholdene for skuddutviklingen om våren ikke blir optimale. Så langt har vi ikke fått prøvd ut avpussing før vekststart. Erfaringene så langt kan imidlertid tyde på at en bør utføre avpussingen tidligst mulig for å unngå skade på nye skudd. Er veksten kommet i gang bør en strebe etter å stubbe høyest mulig slik at det blir minst mulig skade på plantene. Forhåpentlig vil vi i åra framover få utført forsøk hvor behandlingene med både avpussing og brenning kan bli prøvd ut før veksten tar til.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
UMB utarbeidet i 2007 en rapport for Follo Ren hvor man utredet mulighetene for behandling av organisk avfall fra Follo og Indre Østfold Renovasjon sammen med husdyrgjødsel fra UMB og nærliggende gårder i en biogassprosess. Det ble foreslått at matavfallet ble samlet inn sammen med restavfallet og sortert etter Ludvikametoden. Bioforsk ble bedt om å se på mulighetene for å benytte en forventet biorest fra denne prosessen til landbruksformål, og har på denne bakgrunn utarbeidet denne rapporten. Rapporten omhandler kun våte biogassprosesser, ikke tørre prosesser og vurderingen er gjort på grunnlag av kun et lite antall prøver. Tungmetallinnholdet i mellomproduktet rett etter Ludvikabehandlingen var lavt og holdt kvalitetsklasse 0 og I i henhold til gjødselvareforskriften, mens biogasspotensialet var høyt. En biogass-behandling av dette materialet vil imidlertid kunne øke konsentrasjonen av tungmetaller. På denne bakgrunn konkluderes det med at produktet man får etter behandling i Ludvikaprosessen vil kunne danne et egnet gjødselprodukt i en våt biogassprosess under forutsetning av at bioresten lar seg oppkonsentrere med hensyn til næringssalter mens konsentrasjonen av tungmetaller holdes innenfor gjødselvareforskriftens krav, og videre at innholdet av organiske miljøgifter er lavt. Det er også en forutsetning at man klarer å redusere innholdet av fremmedlegemer i den ferdige bioresten, noe FolloRen mener å kunne løse gjennom prosesstekniske forbedringer. Dersom man ikke oppkonsentrerer sluttproduktet med hensyn til næringssalter, vil det alternativt kunne benyttes som et jordforbedringsmiddel.Man bør være oppmerksom på at det foreligger en skepsis til sentralsortering av matavfall fra husholdningene som utgangspunkt for gjødsel og jordforbedringsmidler til matproduksjon, dersom matavfallet behandles sammen med det som oppfattes som restavfall. Dette kan skape betydelige utfordringer med hensyn til avsetning av restproduktene til landbruksformål, og det anbefales at det i denne sammenheng utføres en egen risikoanalyse. Dersom begrepet husholdningsavfall benyttes, bør forskjellen mellom hva som ligger i begrepet restavfall og husholdningsavfall avklares. En egen "dunk" for restavfall hos abonnentene vil kunne løse dette problemet.
Forfattere
Alhaji S. Jeng Wilkson Makumba Jeremiah OkoyoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Carola Strassner Melanie Lukas Anne-Kristin LøesSammendrag
I prosjektet "Økologisk mat til ungdommen", iPOPY (innovative Public Organic food Procurement for Youth) var et av arbeidsområdene kartlegging av flaskehalser i forbindelse med selve matforsyningen (supply chains) og i hvilken grad de ulike landene som deltok i prosjektet har utviklet noen form for godkjenning på dette området. Primærproduksjon og foredling av økologiske matvarer er underlagt regler på EU-nivå. Som en del av EØS-avtalen gjelder dette regelverket også i Norge. For catering, restauranter og annen matservering i ikke-privat regi er det imidlertid ingen regler på EU-nivå. Ulike land har derfor utviklet ulike løsninger for å sertifisere for eksempel restauranter som ønsker å markedsføre servering av økologisk mat.Denne rapporten gjennomgår ordningene i Danmark, Finland, Italia, Norge og Tyskland. Tyskland er brukt som referanse siden de har et godt utviklet system som førsteforfatter av rapporten, Dr. Carola Strassner, kjenner godt fra tidligere kartleggingsarbeid. Rapporten er basert på informasjon fra godkjenningsorganisasjoner og eksperter i hvert land innhentet gjennom spørreskjema som ble besvart via e-post, og oppfølgende telefonintervju.Det er stor variasjon mellom de ulike landene. Danmark har et frivillig system med bronse-, sølv- og gullmedaljer avhengig av andel økologiske råvarer. I Finland er det heller ikke noe krav om sertifisering av matservering, men et frivillig trinnvis system med fem nivå for økende andel økologiske råvarer. Systemet inkluderer rådgivning og et sertifikat som kan brukes i markedsføring. Italia har foreløpig ikke noe krav til sertifisering, men det pågår aktiviteter for å etablere en frivillig eller obligatorisk ordning. I Norge og Tyskland er det krav om sertifisering av virksomheter som vil markedsføre seg med servering av økologisk mat.Italienske aktører ytret ønske om mer standardiserte regler på dette området, mens aktørene i øvrige land sa seg fornøyd med situasjonen slik den var.Sertifisering av økologisk matservering i skoler vil innebære noe ekstra arbeid, men vil samtidig gi serveringen et kvalitetsstempel, øke tilliten hos brukerne og bidra til å synliggjøre en økologisk innsats.