Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Foreliggende konsekvensutreding knyttet til reindrift ved planlagt vindpark i Sørfjord, Tysfjord kommune er gjort på oppdrag fra tiltakshaver Nordkraft Vind AS. Planområdet til Sørfjorden vindpark ligger innenfor Sörkaitum samebys beiteområde og innenfor Baste samebys konvensjonsområde "Bévgge". Store okserein bruker området som beiteland hele året for uten brunstperioden om høsten. Verdien av utredningsområdet vurderes å ha middels stor verdi for reindrifta. Reinokser er tradisjonelt mindre sårbar for forstyrrelser enn simler. Det er derfor sannsynlig at reinoksene delvis adapteres til anleggsaktiviteten i utredningsområdet. De negative konsekvensene for reindrifta ved etablering av Sørfjorden vindmøllepark varierer fra middels til små negative avhengig av i hvilken grad utbygger tar hensyn til reindrifta. Det er viktig med god kommunikasjon mellom samebyene og driver av vindmølleparken for å sikre at det tas hensyn til reindrifta innenfor utredningsområdet. Ved endret arealbruk som følge av klimaendringer eller andre ytre påvirkninger kan utredningsområdet få økt verdi for reindrifta ved at det benyttes som kalvingsområde/ sommerbeiter for simler. Ved et slikt scenario vil verdien av utredningsområdet vurderes å ha middels til stor verdi for reindrifta og de negative konsekvensene blir middels store. Avbøtende tiltak er foreslått.
Forfattere
Lena Jakob Carl-Einar AmundsenSammendrag
Denne rapporten gir et revidert forslag til terskelverdier for de 16 stoffene og stoffgruppene det er definert terskelverdier for i Veileder 1:2009. Blant disse 16 stoffene og stoffgruppene er 11 inkludert i dagens vannforskrift (vedlegg IX). Forslag til terskelverdier for 15 andre stoffer og stoffgrupper som har utslippskilder relevant for norske forhold er også utarbeidet og inkludert i rapporten. Disse stoffene (se tabell 1) ble valgt ut på bakgrunn av aktuelle norske kilder (flyplasser, veier, metall- og aluminiumsindustri, skyte- og øvingsfelt, sigevann og avløpsvann). Stoffenes fysisk-, kjemiske og biologiske egenskaper (vannløselighet, fettløselighet, toksisitet etc.) ble også lagt til grunn for valget. Terskelverdiene som er foreslått er basert på at organismer som lever i vann som er påvirket av grunnvann ikke skal påvirkes negativt over tid pga forekomst av det aktuelle stoffet. Terskelverdiene som er valgt skal være beskyttende for både helse- og miljø. Vendepunktsverdien er satt til 75 % av terskelverdien. For bekjempningsmidler og PAH anbefales det å etablere terskelverdier for enkeltforbindelser. Organismer som lever i vann setter ofte strengere krav til innhold av forurensende stoffer enn mennesker. Terskelverdier for bekjempelsesmidler, kloroform, arsen, kadmium, bly, kvikksølv, krom, nikkel, kobber og fluorid er for eksempel lavere enn dagens grenseverdier for drikkevann.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Tørres Havstad Oleif Elen John Ingar Øverland Stein JørgensenSammendrag
I frøeng av timotei og engsvingel hvor det er en del soppangrep tilsier erfaringene fra årets og tidligere års forsøk at soppsprøyting ofte vil være lønnsomt. Beste tidspunkt for sprøyting vil avhenge av værforholda i vekstsesongen. I 2009 var det fuktigere vær, og dermed bedre vilkår for soppsjukdommer, i siste enn i første halvdel av vekstsesongen. I et felt i Vestfold med engsvingel var de fuktige værforholda trolig årsak til at sein sprøyting ved Z 50 gav bedre beskyttelse og høyere frøavling enn ruter som var sprøytet tidligere i vekstsesongen (Z 31). Ved å sprøyte enga to ganger, både ved Z 31 og Z 49, tar en høyde for mulige soppangrep både tidlig og seint i vekstsesongen og får dermed en lengre beskyttelsesperiode. I middel av alle tre felt med timotei i 2008-09 og ett felt med engsvingel i 2009, hvor det var en del smitte av brunflekk, ble de høyeste frøavlingene og best lønnsomhet oppnådd på ruter som var sprøytet med kombinasjonen 75 g/daa Acanto Prima ved Z 31 og 40 ml/daa Proline ved Z 49. I de to artene førte denne bekjempingsstrategien til at frøavlingen økte med henholdsvis 10 og 28 prosent sammenlignet med usprøyta ruter I ett forsøk med engsvingel i Hedmark i 2009 hvor det var lite soppangrep var det ikke lønnsomt å bruke soppmiddel. Det er derfor nødvendig med flere forsøk før endelig anbefaling om soppsprøyting kan gis.
Forfattere
Ingvild Wartiainen Hans Geir Eiken Mari Bergsvåg Per M. Knappskog Siv Grete Aarnes Paul Eric Aspholm Snorre HagenSammendrag
Mitokondrielt DNA (mtDNA) forekommer i høyt kopitall i celler, og viser sekvenser med høy spesifisitet for ulike arter. Vi har utviklet en multiplex PCR-analyse for mtDNA for rødrev (Vulpes vulpes), elg (Alces alces), rein (Rangifer tarandus), grevling (Meles meles) og mårhund (Nyctereutes procyonoides). Multipleks mtDNA-assayet ble anvendt til analyse av 344 bjørne-negative ekskrementer fra innsamlingen til overvåkning av brunbjørn i Västerbotten i Sverige i 2009. Vi har tidligere rapportert påvisning av brunbjørn-DNA i 997 (74 %) av 1341 ekskrementprøver fra denne innsamlingen i felten i 2009. Multipleks mtDNA-testen viste at rødrev (7,4 %) og elg (4,4 %) var de hyppigst forekommende forvekslingsartene i denne feltinnsamlingen. I tillegg ble det påvist grevling, rein og mårhund i et mindre antall prøver. Blandinger av to eller tre arter ble påvist i 60 prøver (4,5 %), og årsaken til dette kan være påvisning av byttedyr-DNA i ekskrementene fra kjøttetere. I så fall er andelen rødrevekskrementer blant forvekslingene høyere (~10 %) enn det som ble påvist fra prøver med utvetydig artsidentitet alene (7,4 %). Samlet viser denne studien at arten kunne bestemmes for 1233 (997 brunbjørn og 236 annen art, totalt 92 %) av 1341 ekskrementer samlet inn i Västerbotten i 2009.
Forfattere
Cecilie Mejdell Britt I.F. Henriksen Berit HansenSammendrag
The welfare assessment protocol ANIPLAN Calf is developed in the project "Minimising medicine use in organic dairy herds through animal health and welfare planning" (ANIPLAN, 2007 - 2010), by its Norwegian partners; the National Veterinary Institute and Bioforsk (Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research). The project is funded by the CORE Organic funding body network within the context of the European Research Area. The protocol is meant to be used for health and welfare assessment in connection to welfare planning on organic dairy farms. It will be a tool for the farmer to reveal important target areas to improve the calves" welfare. The protocol is developed for advice on Norwegian dairy farms, but can easily be adjusted for other country conditions and even for conventional farms. Detailed guidelines will be developed (for Norwegian conditions) as a help to less experienced assessors/advisors.
Forfattere
Espen Govasmark Børge Holen Jessica Stäb Mirja Salkinoja-Salonen Douwe Hoornstra Hilde Østlie Tommy NesbakkSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Two female and two male cultivars have previously been released as a result of clone evaluation at Bioforsk Nord Holt. Selection criteria have been number of pistils or stamens per flower, number of flowers and number of shoots per m2. Currently a new group of clones are evaluated with the aim of finding new cultivars for release. The clones are collected from different parts of Norway, as well as from England and Spitsbergen. Preliminary results from harvesting 2005, 2006, 2007 and 2008 indicate good production potential for a couple of the tested clones. In addition to prior selection criteria based on berry yield, the levels of total anthocyanins and total phenols have been analyzed. This includes studies on the role of female clone, male pollinator and temperature on berry quality.
Sammendrag
Burot (Artemisia vulgaris) har de siste årene spredt seg raskt og er til stor sjenanse for mange. Ikke bare er den et plagsomt ugras, men den utgjør også et helsemessig problem. Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) regner med at 200.000 mennesker er allergiske mot burotpollen. Pollenet spres med vinden, men i et lavt luftsjikt og sjelden lengre enn 100-200 meter. Det vil derfor være effektivt å bekjempe burot lokalt, for å begrense allergiproblemer knyttet til burot nær barnehager, skoler, idrettsanlegg, boligområder og helseinstitusjoner.