Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Gustav FystroSammendrag
Potensiell mineralisering av karbon og nitrogen i jordprøver ble målt ved aerob inkubasjon. Resultatene ble brukt til kalibrering og validering av NIR-teknikken. NIR-metoden viser lovende muligheter med hensyn på å kunne analysere potensiell mineralisering av karbon og nitrogen.
Forfattere
Hans Spelling Østergaard Gustav Fystro Ingrid K. ThomsenSammendrag
Forskning gjennom mange år har likevel ikke løst alle problemer med å bestemme riktige mengder nitrogen gjennom gjødsel til individuelle skifter. Variasjoner i nitrogenbehov mellom skifter og mellom år er en utfordring for gjødselplanleggingen. Denne seminarrapporten prøver å klarlegge og diskutere dagens kunnskap on nitrogenbehov til ulike vekster for ulike jord og jordbrukssystemer. Modellering og analytiske tilnærminger ble diskutert i lys av forbedret rådgivning og framtidig bruk nitrogengjødsel. Generelle standarder for nitrogengjødsling i Nord-Europa ble oppsummert.
Forfattere
Gustav FystroSammendrag
Nitrogengjødsling til eng i 2002 er drøfta med utgangspunkt i resultat fra årets nitrogenprognosar. Desse er basert på regionale verdier for mineralsk nitrogen i jorda ved vekststart på våren. Verknaden av svært rask vekstutvikling før første slått er drøfte i høve til slåttetid, fôrkvalitet og val av gjødsling.
Forfattere
Gustav Fystro Sigmund FjelltunSammendrag
Rapporteringsperioden 2001/2002 var varm (3,2°C mot normalt 1,6°C) og med litt mer nedbør (612 mm) enn normalen (575 mm). Nær 80 % av jordbruksarealet var nyttet til eng og beite. Gjødseltildelingen av nitrogen, fosfor og kalium (9,2, 1,5 og 6,4 kg per dekar jordbruksareal) i rapporteringsåret er redusert noe i feltet sammenlignet med tidligere år (12,4, 1,8 og 8,5 kg per dekar). Vannføringen siste rapporteringsår var hele 390 mm (to snøsmeltingsperioder) mot gjennomsnittet på 281 mm i perioden 1993 til 2001. Tap av nitrogen per dekar dyrka mark var 2,4 kg siste rapporteringsår mot gjennomsnittet på 2,3 kg for perioden 1993 til 2000. Tap av fosfor per dekar dyrka mark var 49 g siste år mot gjennomsnittet på 41 g for perioden 1993 til 2000. Nær 70 % av tapene av nitrogen og fosfor er knytt til snøsmelting. Tap av suspendert tørrstoff per dekar dyrka mark var 15,7 kg siste år mot gjennomsnittet på 7,5 kg for perioden 1993 til 2000.
Forfattere
Gustav FystroSammendrag
Utvikling av ei rask, nøyaktig og kostnadseffektiv metode for å predikere eigenskapar knytt til plantetilgang av nitrogen frå jord er viktig. Potensialet for å bruke teknikk basert på nær-infraraud refleksjon (NIR) som ei slik metode er undersøkt. NIR vart kalibrert for totalinnhald og mineralisering av karbon og nitrogen. Validering viste at NIR er ein lovande teknikk for prediksjon av viktige variablar for N-forsyning i jord.
Forfattere
Olav RøhneSammendrag
Voksne agurkbladlus og som forskjellige nymfestadier ble gitt parasitten A. varipes i en situasjon uten valg i 6 timer. Flere 1. stadiums bladlus ble parasittert enn bladlus i 3. og 4. stadium, alle oppformert ved 20 oC. Dødeligheten på puppestadiet ble ikke influert av temperaturen. Den var lavere hos bladlus parasittert som voksne enn hos bladlus parasittert i 2. stadium. Utviklingstiden til A. varipes varierte fra 17,5 dager ved 20 oC til 9,8 dager ved 30 oC.
Forfattere
Morten Gunther Morten GuntherSammendrag
Oppsummering av resultatene fra vannfuglregistreringene i Pasvik naturreservat i 2002.
Forfattere
Morten Gunther Per Gustav Thingstad Morten GuntherSammendrag
Denne rapporten presenterer resultatene fra vannfugltellingene i Øvre Pasvik 2000 og 2001. Undersøkelsene er gjort i og omkring Pasvik naturreservat - et våtmarksområde som på grunn av sin rike og spesielle vannfuglfauna fikk internasjonal vernestatus som Ramsarområde i mars 1996. Vannfuglfaunaen ble kartlagt etter samme metode som de fire foregående årene, noe som også innbefatter supplerende registreringer i de tilgrensende myrområdene til naturreservatet på norsk side. I rapporten presenteres også resultatene fra en taksering av våtmarkskomplekset langs Lille Mennika på russisk side lengst nord i Pasvik zapovednik våren 2000, samt registreringer fra området ved Lille Skogøy (Mennikaholmen) på norsk side i 2001. For første gang siden Wikan (1987), gir denne rapporten en samlet oversikt over status for alle vannfugler som er påtruffet i Pasvikdalen sør for Skrukkebukt. For hver art gis opplysninger om forekomst og trekkforhold. Videre presenteres ekstremumsobservasjoner vår og høst, spesielle observasjoner, samt observasjoner av store antall. Vårtellingene av vannfugl i Øvre Pasvik har nå foregått kontinuerlig i seks år. Hvert år, i overgangen mai-juni, har området blitt undersøkt fra båt, en på russisk og en på norsk side. To tellinger har blitt gjennomført med noen dagers mellomrom. I 1996, 1997 og 2000 deltok både norske og russiske ornitologer under vårregistreringene, mens vi fra norsk side hadde eneansvaret de øvrige årene. Ved høsttellingene i september har man kun registrert en dag og kun fra norsk side. Rapporten gir en oppsummering etter seks år med faste registreringer. Resultatene fra vårtellingene ultimo mai/primo juni har avdekket stor variasjon i antall vannfugl. Det største registrerte totalantallet var drøyt 1450 individer i 1996 og det minste registrerte antallet var omlag 725 året etter. De reelle antallene er nok vesentlig større ettersom det er en stadig gjennomstrømming av vannfugl på trekk gjennom området. Blant annet foregår hovedtrekket av sangsvaner og gjess like etter at de første råkene har åpnet seg i elva, dvs vanligvis i begynnelsen av mai. I 2000 ble det i Fjærvannområdet, inklusive den norske delen av Hestefossdammen og myrlokalitetene nord og vest for Hestefossdammen, til sammen registrert om lag 1300 vannfugler. De fire tidligere årene har største registrerte antall variert mellom omlag 770 og 1470 individer. Disse store variasjonene skyldes trolig ulike fenologiske forhold. På grunn av manglende finansiering ble det ikke foretatt opptellinger av myrområdene i 2001, slik at vi mangler et totalantall for dette siste året. Antall registrerte vannfugler i Fjærvannområdet under høsttrekket (opptalt i midten av september) har variert enda mer, med 324 individer i 1999 som det minste antallet og vel 800 individer de to første årene som det største. I 2000 ble det talt opp 758 individer på denne høstopptellingen, og siste år 549. I våtmarksområdet rundt Lille Mennika på russisk side av reservatet ble det opptalt 160 vannfugl under besøket her den 6.6.2000. og ved Lille Skogøy på norsk side ble det opptalt henholdsvis 238+ og 215+ vannfugl ved registreringene 5. og 6.8.2001.
Forfattere
Børge Holen Agnethe Christiansen Henriette Leknes Agnethe ChristiansenSammendrag
This paper describes the methods used for analysis of pesticide residues in the projects described in this work. From January 1995, a multiresidue method using pentafluorobenzyl bromide as the derivatizing agent (Method no. 15) was used for the more polar pesticides as a routine method at the Pesticide Laboratory. Until the end of 1994, another method (no. 08) was used, the main difference being the derivatization step [4]. For the less polar compounds, a multiresidue method (no. 03) was used.
Forfattere
Brita ToppeSammendrag
Angrep av soppsjukdommer i julestjerne forekommer ofte, og kan i visse sorter medføre store utfall. Tilgangen på kjemiske soppmidler er begrenset, og det kan være vanskelig å finne effektive strategier for bekjempelse. Gjennom julestjerneprosjektet er det utført forsøk for å kartlegge effekten av biologiske og kjemiske midler på rotutvikling og angrep av ulike soppsjukdommer i praktisk produksjon