Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Svein Solberg Line Breian Ellen BreianSammendrag
Denne artikkelen handler om å skape seg et rom og puste ut i, i en verden av muligheter. Den handler også om forskning og om det press bønder utsettes for, om produktivisme, supermarkeder, hypermarkeder, tilbakeslaget, revansjen, den lille bonde og gartnerskoleeleven.
Forfattere
Arnfinn Nes Johs Øydvin Gjermund BergaustSammendrag
Frida" er ein heilt ny jordbærsort frå Norges Landbrukshøskole. sorten er lite prøvd enno, men erfaringar frå NLH og frå felt på Kise og hjå Gjermund Bergaust i Vestfold, har synt at sorten har fleire gode eigenskapar: stor avling, store bær, middels tidleg modning, friske planter.
Forfattere
Stein Harald HjeltnesSammendrag
Rapporten føreslår at det bør etablerast ei samling av 6 utanlandske og 17 norske sortar av jordbær, som utgjer den norske mandatsortlista. Med unnatak av to utanlandske sortar, er alle lokaliserte i Noreg for innsamling. Eliteplantestasjonen på Sauherad bør få ansvaret for å vedlikehalda materialet, og syta for at alle sortane blir oppbevarte forsvarleg, og er tilgjengelege for dei som ynskjer å nytta seg av materialet. Sortane bør oppbevarast som in vitro - kulturar, og i tillegg som potta planter i veksthus for å sikra mot tap. I tillegg bør materiale av sortar som ikkje er på sortslista sikrast ved ein annan lokalitet, anten i Noreg eller utanlands.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Trygve S. AamlidSammendrag
I perioden 24. - 26. juni 2002 gikk det 13. nordiske frøavlsseminaret av stabelen i Ystad i Sverige. Seminaret samlet om lag 85 personer, deriblant 16 fra Norge. I artikkelen er det tatt med sammendrag og kommentarer til enkelte av de danske og svenske innleggene ved seminaret.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Ulike metoder for behandling av stubb og gjenvekst i frøeng av engsvingel (Festuca pratensis Huds.) ble prøvd ut i til sammen 7 årsfelt (5 felt med "Fure" og 2 felt med "Salten") i perioden 1998-2001. I to forsøksfelt hvor stubbehøyden ved tresking var over 30 cm førte stubb-avpussing til avlingsøkning året etter. I de andre feltene, hvor stubbehøyden var lavere, hadde avpussing av stubben ingen positiv virkning på frøavlingen. I områder hvor snødekket om vinteren var ustabilt (kystklima) førte avpussing 5. september eller 1. oktober til dårligere overvintringsevne og reduserte frøavlinger året etter sammenlignet med upussa ruter. I områder med mer stabile vintrer (innlandsklima) hadde avpussing om høsten ingen negativ virkning på frøavlingen. De høyeste frøavlingene ble i alle felt oppnådd på ruter hvor gjenvekst (og evt. stubb) var brent tidlig om våren. I middel av alle felt førte vårbrenning til en avlingsøkning på om lag 9 prosent sammenlignet med ruter som ikke var avpusset eller brent om høsten/våren. Vårbrente ruter produserte også flere frøstengler, med tyngre frøtopper, enn ruter som var avpusset om høsten.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
I tre forsøk på sørøstlandet i 2000-2001 ble ulike halmbehandlingsmetoder etter tresking prøvd ut. Forsøket viste at hvis halmen blir liggende igjen urørt i strenger etter frøtreskinga vil plantenes vekst bli hemmet og frøavlingen året etter sterkt redusert. For å unngå avlingsreduksjon må frøhalmen etter andregangs tresking enten spres jevnt utover enga ved hjelp av treskerens halmkuttingsutstyr og/eller med traktormontert halmsnitter, eller frøhalmen må brennes eller fjernes like etter tresking.Hvis det er stubbet høyt ved frøtresking vil en behandling som inkluderer snitting av stubb ha positiv virkning på frøavlingen. I middel av tre forsøksfelt ble de høyeste frøavlingene produsert på ruter hvor stubb og halm enten ble brent eller snittet like etter tresking.Brenning av stubb, gjenvekst og kuttet eller ubehandla halm om våren kan skade plantene på grunn av stor varmeutvikling, og bør av den grunn unngås.
Forfattere
Svein Eilertsen Ivar Schjelderup Svein D. MathiesenSammendrag
Virkningen av vårbeiting med rein på bjørk, gras, urter og strølaget ble undersøkt på en kysteng som ble henholdsvis beitet og beskyttet fra beiting (kontroll) våren 1996 og 1997. Det ble registrert 29 forskjellige arter i enga og reinen beitet på samtlige unntatt sølvbunke. Det ble ikke registrert endringer i høyden på små bjørkeplanter i feltene som ble beitet av rein. I kontrollfeltene doblet bjørkeplantene høyden i løpet av de to årene forsøket pågikk. Andelen gras i forhold til urter var høyere (P
Forfattere
Lars Olav Brandsæter Asbjørn Olsmo Anne-Marte Tronsmo Haldor FykseSammendrag
Bakgrunnen for arbeidet har vært å finne nye belgvekstarter som er velegnet for bruk som dekkekultur i økologisk grønnsaksproduksjon. Artikkelen innbefatter klimakammerforsøk hvor samspillet mellom belgvekstart og utviklingstrinn har blitt undersøkt mht frostresistens. Undersøkelsen innbefatter artene lodnevikke (Vicia villosa), jordkløver (Trifolium subterraneum), blodkløver (T.incarnatum), legesteinkløver (Melilotus officinalis), hvitkløver (T. repens), sneglebelg (Medicago lupulina) og to andre ettårige lusernearter (Medicago trunculata og M. scuttelata). Generelt hadde lodnevikke, legesteinkløver, blodkløver og hvitkløver best frostresistens. De fleste av de testede artene hadde fallende frostsresistens ved økende alder. Dette gjaldt imidlertid ikke legesteinkløver og hvitkløver hvor motsatt respons ble vist. De oppnådde resultatene stemmer bra overens med erfaringer fra feltforsøk. Av de testede artene synes lodnevikke og legesteinkløver å være de artene som er mest interessante for bruk i Norge.
Sammendrag
Bakgrunnen for arbeidet har vært å finne nye belgvekstarter som er velegnet for bruk som dekkekultur i økologisk grønnsaksproduksjon. Av de undersøkte artene har lodnevikke og legesteinkløver utmerket seg som de mest lovende. For lodnevikke bør man bruke sorten "Hungvillosa" hvis man har tilgang til denne. Best såtid er fra ettersommer og frem mot begynnelsen av september. Lodnevikka bør få stå urørt utover vår og tidligsommer for å utnytte den kraftige veksten denne arten har på denne tiden. Ut fra erfaringer så langt, bør lodnevikkebestandet ikke bare kappes ned, men også freses inn i jorda og dermed brukes som grønngjødsling. Legesteinkløver er et ganske nytt bekjentskap for jordbruket i Norge, men denne arten har flere egenskaper som kan gjøre den interessant: Svært god overvintringsevne, stor biomasseproduksjon og gunstig virkning på jordstrukturen kan nevnes. Spesielt for legesteinkløver gjenstår en undersøkelser før vi kan fortelle hvordan denne veksten på best mulig måte kan integreres inn i omløpet.
Forfattere
Anne Kari Bergjord Siri Abrahamsen Lasse WeisethSammendrag
I Midt-Norge er vekstforholdene slik at det ofte kommer mye nedbør på forsommeren med fare for utvasking av næring gitt ved våronn. Mange kompenserer for dette ved å gjødsle sterkt om våren, og i år med lite utvasking kan det da bli mye legde. Tradisjonell vårgjødsling er i feltforsøk med bygg sammenlignet med delgjødsling utført ved begynnende stråstrekking og delgjødsling utført 10 dager etter første tidspunkt for delgjødsling. Fire ulike byggsorter har vært med i forsøkene: Arve, Olve, Tyra og Lavrans. Delt gjødsling har gitt økt avling sammenlignet med tradisjonell vårgjødsling, samt redusert fare for næringsutvasking. Tidlig delgjødsling ved begynnende stråstrekking ser ut til å gi større avlingsøkning enn sein delgjødsling, spesielt for de tidlige byggsortene Arve og Lavrans. Også de seine byggsortene Olve og Tyra har i sammendrag for tre år fått størst avlingsøkning for tidlig delgjødsling, men variasjonen mellom år har vært noe større for disse sortene. Sein delgjødsling reduserer legda mer og øker proteininnholdet og vannprosent ved modning mer enn tidlig delgjødsling. Delgjødsling er også prøvd i noen feltforsøk med havre for å undersøke om det kunne redusere legda og dermed også behovet for stråforkortingsmidler. Ulike nitrogenmengder gitt som tidlig delgjødsling ved stråstrekking og/eller sein delgjødsling ved skyting er sammenlignet med tradisjonell vårgjødsling. Foreløpige resultat viser at sein delgjødsling gir mindre legde, men også lavere avling enn tradisjonell vårgjødsling med samme nitrogenmengde. Grunngjødsling gitt om våren må ikke være for svak for å unngå avlingstap. Som i bygg har delt gjødsling hatt en positiv effekt på proteininnholdet i kornet. Det er liten forskjell i proteinavling per dekar mellom tidlig og sein delgjødsling når delgjødslinga ikke utgjør for stor del av total nitrogenmengde.