Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2016
Sammendrag
Denne utredningen er gjennomført på oppdrag fra Miljødirektoratet i forbindelse med revidering av gjødselvareforskriften. Det blir her gitt vurderinger av hvordan fire ulike alternativer for restriksjoner på fosforgjødsling vil påvirke fosfortapene fra jordbruksarealer, samt kort om hvilke konsekvenser restriksjonene vil ha for jordbruket. De fire alternativene som er utredet er 1) restriksjonene i dagens gjødselvareforskrift, 2) maksimal fosforgjødsling basert på høyeste normale avling, 3) fosforgjødsling ifølge NIBIO’s gjødslingsanbefalinger og 4) for kornområder: fosforgjødsling med en strengere jordkorreksjon enn NIBIO’s gjødslingsanbefalinger; for grasområder: fosforgjødsling med økt spredearealskrav for husdyrgjødsel. Vi har gjort beregninger av fosforbalanser (tilført fosfor med gjødsel minus fosfor fjernet med avling) for de ulike alternativene. Ut i fra balansene er konsekvenser på vannmiljø estimert. Maksimalt tillatt fosfortilførsel basert på høyeste normale avling, vil bare gi en liten reduksjon i fosfortilførsel sammenlignet med dagens forskrift. Det vil i middel fortsatt bli et betydelig overskudd på fosforbalansen ved maksimalt tillatt husdyrhold etter dette alternativet, og bedret vannmiljø kan derfor ikke forventes. Et alternativ med reduksjon av maksimalt tillatt fosfortilførsel med husdyrgjødsel fra dagens 3,5 til 2,2 kg P/dekar/år vil fortsatt gi overskudd på fosforbalansen unntatt i de beste grasdistriktene. Negativ utvikling på vannmiljø kan bremses med redusert fosforoverskudd, men en tydelig bedring kan ikke forventes på kort sikt. Fosforgjødsling etter NIBIO’s gjødslingsanbefalinger vil på sikt gi reduserte fosfortap og bedret vannmiljø uten negative konsekvenser for avling. I husdyrdistriktene vil imidlertid anbefalt fosforgjødsling gi et meget stort overskudd av husdyrgjødsel, fordi jordas innhold av lett tilgjengelig fosfor (P-AL) mange steder er på et nivå hvor det anbefales å utelate fosforgjødsling.
Forfattere
Ivar PettersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
May Bente BrurbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sebastian EiterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tonje Økland Per Arild Aarrestad Vegar Bakkestuen Rune HalvorsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Legislation in Sweden and Norway requires that Dairy cattle have outdoor acess in summertime. Pasture utilization can be challenging with high-yielding cattle abd karge herd-sizes. Tehrefore, many farmers choose to offer their cows Access to an exercise- and recreation area only, rather than a full Production pasture. However, is an exercise paddoc as attractive as Production pasture for the cow? We compared part-time production and exercise grazing in an automated milking system, with outdoor acess in the morning (4.5 h) and the evening (4 h). The Production pasture group (P)was offered fresh Production pasture daily and given a Limited silage ration night-time. The exercise pasture group (E) was given Access to a small exercise paddoc and were fed silage ad libitum 24 hours. Milk yield dit not differ significantly: 36.1 kg for P and 36.0 kg for E. However, behaviour differed, with 5.5 (P) and 2.6 h(E) spent outdoors, and 3.7 h (P) and 0.6 h (E) grazing time. In conclusion, while milk-yields were similar between the Groups, lower ammounts of supplementary feed were needed for cows on treatment P, who also spent longer hours putdoors and grazing.
Forfattere
Gudni Thorvaldsson Liv Østrem Linda Öhlund Toroddur Sveinsson Sigridur Dalmannsdottir Rolvur Djurhuus Kenneth Høegh Thordis Anna KristjansdottirSammendrag
Eight experiments with cultivars (cvs.) of grass and clover species were established in the Faroe Islands, Greenland, Iceland, Norway and Sweden to evaluate important forage species and cvs. in terms of yield potential, persistence and adaptation to variable climate in the West Nordic countries. Timothy had on average the highest spring cover after three years of trial together with smooth meadow grass (cv. Knut), whereas perennial ryegrass had the lowest spring cover after three years. On average cocksfoot (cv. Laban) and timothy (Grindstad related cvs.) gave the highest yield, 8.85 and 8.71 t ha-1, respectively, and smooth meadow grass and common bent grass the lower yields, 7.52 and 7.30 t ha-1, respectively. The results from these experiments show that we have a wide range of species and cultivars usable in the West Nordic areas. We can meet an increase in temperature to a certain level by moving the more southern species and cvs. farther north, however, our most winter hardy cvs. are still important to maintain.
Forfattere
Katarzyna Dabrowska-Zielinska Piotr Golinski Marit Jørgensen Jørgen A.B. Mølmann Gregory Taff Stanislaw Twardy Monika Tomaszewska Barbara Golińska Maria Budzynska Martyna Gatkowska M KopaczSammendrag
Grasslands are significant as a source of forage for animal production, but are also important in many ecological functions. To be able to analyse changes in environmental conditions of grasslands, monitoring of grassland areas using remote sensing is an important task. Studying changes in environmental condition over time and space in grasslands has been the subject of research at different scales. Such an example is the Polish-Norwegian Research Project FINEGRASS „Effect of climatic changes on grassland growth, its water conditions and biomass’. In situ measured soil-vegetation parameters and satellite observations have been combined and analysed to quantify the spatial and temporal variability of grassland conditions, as reflected in variations of vegetation surface temperature, soil moisture, and biomass. Results show a significant trend of increasing grassland surface temperature in Poland, based on AVHRR satellite data; a positive significant relationship between the (April-September) standardized precipitation evapotranspiration index (SPEI) and grass yields in Poland; northern Norway has shown trends towards warmer springs and autumns since 1991, and significant trends towards earlier snowmelt and green-up on test fields in northern Norway.