Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1998
Forfattere
T Ugland E Ekeberg T KrogstadSammendrag
Slam fra 14 renseanlegg i Sør-Norge ble undersøkt i feltforsøk for gjødselvirkning og jordforbedringseffekt. Gjødseleffekten 1. år av nitrogen i slammet ble funnet å være 10 % av organisk bundet nitrogen + 80 % av mineralisert nitrogen i slamprøven. De etterfølgende år ble gjødseleffekten funnet å være 10 % av restnitrogenet i slammet. Slammet ble undersøkt for binding til Ca, Al, Fe etter bruk av fellingskemikalier. Bruk av jern - og særlig aluminium - som bestanddel i fellingskemikaliene førte til at fosfor ble sterkt bundet og ikke tilgjengelig for plantevekst. Kalket slam hadde litt positiv gjødseleffekt av fosfor, men bare tilsvarende 25 % av behovet hos plantene. Prosjektet ble gjennomført som et samarbeid mellom Planteforsk, Institutt for jord- og vannfag, NLH og NORVAR
Forfattere
E Norgaard G Guttormsen T Ugland S LeidalSammendrag
Barklag på opptil 1 meter bør kunne anvendes for vitalisering av skrinn jord, dersom dette ikke kommer i konflikt med grunnvannsbrønner og/eller sårbare resispienter.
Sammendrag
NIJOS har prøvd ut en metode for kartlegging av skogstatistikk som baserer seg på bruk av Landsskogtakseringens prøveflater, satellittbilder, og digitale kartdata. Metoden kalles Multi-Source Forest Inventory (MSFI) og er utviklet ved Den finske landsskogtakseringen. Formålet med metoden er å kunne gi skogstatistikk på mindre geografiske områder (e.g. kommune) enn det som er mulig med prøveflatedata alene. Satellittbildedata brukes til å gi nye arealvekter til et sett med prøveflater fra Landsskogtakseringen som ligger i et kalibreringsområde rundt kommunen. For hvert pixel innenfor ei skogmaske i kommunen, finnes de spektralt sett k nærmeste prøveflatene; disse får tildelt vekter etter hvor spektralt like de er pixelet. MSFI ble testet på Hobøl kommune og sammenlignet med en kontrolltakst basert på 1019 prøveflater. Tilfredsstillende resultater ble funnet for bestandstreslag, bestandsoverhøyde, treantall bartrær, totalt treantall, og middelhøyde bar- og lauvtrær. Som ventet ga ikke MSFI godt resultat for variabler som beskriver marksjiktet. Kart fra MSFI over hogstklasser og alder ble sammenlignet med bestandskartene; visuell analyse viste at MSFI-kartene gir en god framstilling av de grove trekkene i skognaturen. Kartene kan vise seg å være nyttig for arealplanlegging, arealovervåking, og arealanalyser i samband med ressursforvaltning og næringsvirksomhet.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Thomas Hartnik Petter SnilsbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Petter SnilsbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arnfinn NesSammendrag
Boka gir en grundig innføring i fagområdet bærdyrking, og det er lagt vekt på at boka også kan tjene som håndbok for bærdyrkere, rettledere og andre interesserte. Boka har som tidligere utgaver en generell del med en gjennomgang av emnene som er felles for bærartene: Bærdyrking i Norge, grunnlaget for bærdyrking, planlegging av bærproduksjonen, plantematerialet, gjødsling, vanning, jordkultur og plantevern. De viktigste bærartene i Norge er jordbær, bringebær og solbær. Den nyeste bærarten som blir dyrket er hageblåbær, og det arbeides også for å utvikle en økonomisk produksjon av molte. I boka er det først og fremst de økonomisk viktigste bærartene som er omtalt, men mindre kjente bærarter har også fått en kort omtale
Forfattere
Helen Myksvoll Singh K. MyhrSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Reiner H. Giesler Arne Olav Stuanes U.S. Lundström O. Janne Kjønaas Filip MoldanSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Dette bokkapitlet er en oversikt over effekter av klorofyll, karotenoider og flavonoider i grønnsaker mot kreft, hjerte - kar sykdommer og virus. Det er funnet beskyttende effekt av et øket grønnsakkonsum på kreft i munn, svelg, spiserør, lunger, mage, tykktarm og endetarm. Disse stoffene har også vist seg å kunne bidra til en mulig senket risiko for hjerte-kar sykdommer. Vi kan konkludere med at det også ser ut til å være en beskyttende effekt av flavonoider mot flere virussykdommer. Gulrøtter, tomater, løk, og grønne grønnsaker som broccoli, grønnkål, persille, bladcelleri og spinat inneholder høyest nivå av disse beskyttende stoffene.