Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Sammendrag
Rapporten beskriver forekomst og produksjon av beiteplanter i vegetasjonstyper i barskog. Den presenterer en oversikt over beiteverdien til ulike vegetasjonstyper. Som grunnlag er det innhenta 128 artslister fra hogstflater fordelt på 8 vegetasjonstyper som er beskrevet fra fastmark i barskog. Undersøkelsen er begrensa til fylkene Akershus, Hedmark, Oppland og Buskerud. Et datamateriale som inneholder vegetasjonstype og skogtilstand, er det beste grunnlaget for å kunne gi ei verdsetting av husdyrbeite i skog innen en eiendom, et beitelag eller en kommune.
Forfattere
Erling StubhaugSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina Heiberg Arnfinn NesSammendrag
Artikkelen gir en oversikt over alle sorter av bær som er i sortsutprøving eller er tatt inn til sortsprøving i Planteforsk, og når resultater fra disse forsøkene vil bli publisert.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond HenriksenSammendrag
Det er tidligere gjort flere undersøkelser under norske forhold med sikte på å vurdere hvor egnet rød- og kvitkløver er som underkultur i korn. Både i reinbestand, og i blanding med raigras. Resultater fra disse forsøkene tyder på at kvitkløver samler noe mindre nitrogen enn rødkløver, men at den også konkurrerer mindre med kornet. Raigras i reinbestand konkurrerer sterkere med kornet enn kløverartene, mens blandinger mellom kløver og raigras ligger et sted i mellom. Gjødselvirkningen ser ut til å være størst for kvitkløver, noe mindre for rødkløver og nøytral eller negativ for raigras. Basert på en helhetsvurdering, er kvitkløver gjerne anbefalt som underkultur i økologisk korndyrking. Men hvilken sort skal vi velge? Svar: Sorten "Milkanova" anbefales brukt som underkultur ved økologisk korndyrking. Bruk av kvitkløver som underkultur gir ingen vesentlig reduksjon av kornavlingene.
Forfattere
Arne SæbøSammendrag
Den tradisjonelle metoden for å bestemme om det er god nok næringstilgang til plantene har vært å analysere jorda for næringsinnhold. Imidlertid gir det ikke et fullstendig bilde av næringsforsyningen.
Forfattere
Mats Høglind E. SkåraSammendrag
Mjølkekyr på godt kulturbeite ble tildelt kraftfôr 0 ,3 eller 6 kg/dag. Mjølkeytelsen i de ulike gruppene ble 17,3 , 18,8 og 20,8 kg EKM/dag; proteininnholdet ble 3,77, 3,78 og 3,81 %; disse forskjellene var signifikante (p
Sammendrag
Dyrking av kløver som underkultur bidrar positivt til nitrogenbalansen på økologiske korngårder fordi nitrogen samles fra luft også i år med korn som hovedgrøde. Inntil videre har vi anbefalt å bruke Milkanova kvitkløver som underkultur, og at denne såes tidlig (samtidig med kornet eller ved første ugrasharving; Økologisk Landbruk nr. 1 og 2, 2000). Men hvor stor gjødselvirkning har egentlig en kløver underkultur på etterfølgende korn? I dette arbeidet fant vi at en kløver underkultur gir 50 kg økning i kornavlingene året etter og at vi må finne metoder for å øke utnyttelsen av kløver-nitrogenet.
Forfattere
Anne Kjersti Bakken G. RoSammendrag
Artikkelen gir ei oppsummering av hvordan produksjonen av biomasse, skudd og salgsgreiner ble påvirka av tynningsmåte og -frekvens i en ettårig kultur av alstroemeriasortene Diamond og King Cardinal.
Forfattere
Mats Høglind Astrid JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag