Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Espen Govasmark Turid Strøm Arvid Steen Anne Kjersti Bakken Sissel HansenSammendrag
Innholdet av et utvalg sporstoffer er analysert i planteprøver fra 28 norske økologiske husdyrbruk. Innholdet er diskutert opp mot jordforhold, artssammensetning i enga, geografisk beliggenhet og husdyras behov.
Forfattere
Line RosefSammendrag
Frøbanken kan virke som en reserve ved restaurering av kulturmark. Det er likevel begrenset levetid for mange av frøene som indikerer tradisjonelt drevne enger og beitemarker, og det viser seg at jo lenger man venter med restaurering, jo vanskeligere er det å få frem de ønskede artene
Forfattere
Anne-Maj Gustavsson Helge Bonesmo Marketta RinneSammendrag
Under the Nordic climatic conditions, the growth of grass in primary growth is very intensive, but simultaneously the crude protein concentration and digestibility rapidly decline. Further, the rates of change vary considerably between years and sites due to varying environmental conditions. The most important environmental factors affecting the grass growth and development are solar radiation, temperature, day length, plant-available soil water, plant-available soil nitrogen and overwintering conditions. The managerial tactics available to producers for optimising the quantity and quality of forages are to vary the proportion between grasses and legumes, the amount of nitrogen fertiliser and the time of harvest. A reliable method to predict the changes in dry matter yield, chemical composition and digestibility would make it possible to optimise the time of harvest. Mathematical models can be very useful in simulating daily growth and changes in quality of grass. Examples of models of different complexity and advisory services based on them are described in the paper.
Forfattere
Ingunn M. VågenSammendrag
Broccoli has a short growing period and a high demand for nitrogen. To avoid N leaching from soil and ensure better economy for the grower, it is essential to choose the right time for N application. We present nitrogen uptake curves for three fertilizer N levels viewed on a relative time scale from planting to harvest, based on six field experiments with broccoli in southern Norway in 1999 and 2001. Total fertilizer N was split in four, applied at planting and 2, 4 and 6 weeks after planting. Plant N and soil inorganic N (Nmin) were sampled at regular intervals throughout the whole growing period. At the highest fertilizer N level, 240 kg N ha-1 applied, N did not appear to be limiting nor excessive. The N uptake at this fertilizer level appears to give a good impression of the nitrogen requirement of broccoli plants through the growing period. N concentration is compared to the critical %N values from N_ABLE, used for modelling N dynamics in vegetable crops. The early maturing cv. Milady F1 did not accumulate N earlier than the main cv. Marathon F1. Data show that rapid N uptake in broccoli starts about the same time as the small heads just become visible to the eye. This could be a practical indicator for timing of an additional fertilizer N application.
Sammendrag
Gjennom prosjektet "Kartlegging og bekjemping av skadegjerarar i klyppegrønt og juletreproduksjonen" har det vist seg at ein del sjukdomsproblem ute i produksjonsfelt kan sporast attende til innkjøpte småplanter. Fleire aktuelle skadegjerarar er også funne på planteprøvar tatt ut i ulike hagebruks- og skogplanteskular og syner at sjukdomar og skadedyr er problematiske under oppal. Denne artikkelen gir ein oversikt over faktorar som fører til sjukdom hjå planter og går nærare inn på problematikken rotbrann.
Sammendrag
Økologsik fruktdyrking er ein av dei mest krevjande produksjonan ein kan gje seg i kast med. Det skuldast mellom anna at det er store krav til at produktet (frukta) skal vere fritt for skadar. Samstundes er det mange skadegjerarar som gjev skade på sjølve frukta, og det er ein kultur som er fleirårig. Vi har såleis fleire uløyste problem som vi må finne ei løysing på. Vår konklusjon er likevel at økologisk frukdyrking har ei framtid, under føresetnad av at marknaden ser ein meirverdi i at frukta er økologisk. Ein meirverdi til produsenten for økologisk vare vil vere naudsynt for å gje god nok økonomi i produksjonen.
Sammendrag
Trollhassel er en middels til stor busk og de rette sortene produserer rikelig med dekorative blomster fra januar til mars. Busken burde brukes mer, i alle fall i Sør-Norge. Oppskriften på produksjonen av greiner av trollhassel for snittvare er ennå ikke klar, men forsøk ved Planteforsk Særheim tyder på at dette kan være en interessant nisjeproduksjon.
Forfattere
Oleif Elen Leif Sundheim Weizhong Liu Helge Skinnes Magne Gullord Wenche LangsethSammendrag
The Fusarium mycotoxins deoxynivalenol (DON) and 3-acetyl-deoxynivalenol (3-acDON) were determined in grain samples from naturally infected and Fusarium culmorum inoculated plants in field experiments in Norway during 1992-1996. The mean DON content in trials with inoculated plants was 11.8 mg/g in spring oats, 11.3mg/g in winter wheat, 28.9 mg/g in spring wheat and 31.4 mg/g in spring barley. In the natural infection trials the mean DON content was 0.32 mg/g in spring oats, 0.22mg/g in winter wheat, 1.48mg/g in spring wheat and 0.54 mg/g in spring barley. Only small differences in DON content were observed among cultivars, and significant differences were found only in winter wheat in the inoculation trials, and in spring wheat in the natural infection trials. A significant correlation was observed between the 3-acDON and DON contents in the inoculated trials in all grain species, the mean ratio of 3-acDON to DON ranging from 0.011 in wheat to 0.071 in oats.
Forfattere
Stefano Predieri Ramdane Dris Lars Sekse Francesca RappariniSammendrag
Artikkelen gjev ei oversikt over nyare litteratur som omhandlar kva innverknad miljø og driftsformer på avling og kvalitet hjå søtkirsebær. Hovudvekt er lagt på temperatur, nærings- og vassforsyning, bruk av bioregulatorar og grunnstamme og formingsmåtar.
Forfattere
Åshild Ergon Helge Skinnes Anne-Marte TronsmoSammendrag
Vinteroverlevelsen til 24 høsthvetelinjer ble vurdert på tre steder i sørøst-Norge i 1996-97 og 1997-98. Plantene ble smitta med en mycelsuspensjon av Microdochium nivale eller M. nivale-mycel dyrka på kokt korn, eller de forble usmitta. Det var bare i noen av forsøkene at det påførte inokulumet førte til høyere smittepress. Miljøvariasjoner hadde en større effekt på variasjonen i vinteroverlevelse mellom høsthvetelinjene en det påført inokulum hadde, og det var derfor vanskelig å si noe om variasjonen i spesifikk snømuggresistens.