Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Trygve S. Aamlid Åsmund AsdalSammendrag
Kompostert husholdningsavfall kan være en nitrogenkilde på økologisk bruk uten husdyr. Mye av nitrogenet går likevel tapt ved kompostering i åpne anlegg med regelmessig vending av komposten. I det økologiske dyrkingssystemfeltet på Landvik (1994-1999) ble det påvist liten eller ingen virkning av tre ulike kompostnivåer på avlinga av potet, gulrot, kvitkål og vårhvete. De tre ulike kompostnivåene (totalt 2.2, 3.9 eller 6.5 tonn tørrstoff/daa i løpet av de seks åra) hadde heller ingen ettervirkning på avlinga av bygg i 2000
Forfattere
Trygve S. Aamlid Sigbjørn Leidal John Harald Rønningen Trond Petter RistadSammendrag
Artikkelen viser resultater fra forsøk med mekanisk tynning av bladfaksfrøeng med seksjonsfres eller stubbkultivator og kjemisk tynning ved stripesprøyting med Roundup. De fleste behandlinger ble utført om høsten i første engår, men i noen forsøk ble det også prøvd stripesprøyting om våren. I sum for to engår ble det ikke oppnådd avlingsauke ved noen av de mekaniske behandlingene. Stripesprøying med Roundup ved veksstart (behandla areal 15 cm for hver 50 cm) gav 17% avlingsaukei behandlingsåret , men det kunne ikke påvises avlingsauke i ettervirkningsåret ( tredje engår).
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Fondsutvalget i Norsk frøavlerlag bevilget i 2003 kr 15.000 til forsøk med sprøyting med Hussar (virksomt stoff jordsulfuron) for bekjempelse av tunrapp, markrapp og knereverumpe i gjenlegg og frøeng av timotei, rødsvingel og engrapp. Dermed kunne antall ugrasforsøk i frøavlen dobles i forhold til det opprinnelige budsjettet fra Planteforsk Plantevernet. Denne artikkelen viser resultater fra et potteforsøk med ulike doser Hussar til nysådde planter av engrapp og rødsvingel. Forsøket bekrefter at frøplanter av rødsvingel, og sælig engrapp, tåler relativt store doser Hussar.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Poul SøndergaardSammendrag
Forfatteren innledte i 1972 kartlegging av apeskrekk på Vestlandet og undersøkelser av blomstring og frøsetting i Araucaria. Artiklen oppsummerer resultatene av dette arbeid.
Forfattere
Poul SøndergaardSammendrag
Artiklen beskriver et samarbeid mellom Norge ved Planteforsk, Island, Færøyene og Grønland om avprøving av stauder for værharde strøk i det nordatlantiske området, med tilskudd fra Nordisk Ministeråd (via Nordisk Atlantsamarbeid (NORA) og Samarbeidsnemden for Vest- og Sørlandsfylkene (SAVOS)).
Forfattere
Åsmund Asdal T.A. BrelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
S.T. Domaas I. Austad J.A. Timberlid Ann NorderhaugSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
I. Austad L.N. Hamre K. Rydgren Ann NorderhaugSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Inger MartinussenSammendrag
Normalt er det ca. 40 % hunnblomster og 60 % hannblomster i bestand av molte. Dette begrenser avlinga. En kan derfor øke avlinga med å plante ut ekstra hunnplanter. I tillegg begrenses avlinga av antall insekter og klima under pollinering og fruktmodning. To hunnsorter (Fjellgull og Fjordgull) og to hannsorter (Apollen og Apollto) er sortsgodkjent. Hunnsortene er selektert for antall fruktemner, bær størrelse, god blomstring og skudd dannelse mens hannsortene er selektert for antall støvbærere og god skudd dannelse. Utplanting av disse kommersielle sortene øker avlinga. Man kan bruke genetiske markører for å lette foredlingsarbeidet. For å kunne selge småplanter av molte må man ha en effektiv oppformeringsmetode som er økonomisk lønnsom. Til nå er molte oppformert vegetativt ved hjelp av rhizomer. Vi håper at vevskultur kan gi en mer effektiv og økonomisk oppformeringsmetode.