Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Trygve S. Aamlid Åge Susort Anne A. Steensohn Gunhild HommenSammendrag
Seks forsøk på Sørøstlandet i åra2000-2002 viser følgende: · Frøeng av kvitkløver kan etableres både i bygg og vårhvete. Økonomiske beregninger basert på seks forsøk over to år viser at vårhvete, sådd med såmengden 20-22 kg/daa, er det mest lønnsomme alternativet. Dette forutsetter at det velges en hvetesort som ikke går i legde og som blir moden i god tid før vekstsesongen er slutt. Fordelen ved å bruke hvete framfor bygg er størst dersom spirevilkåra for kvitkløveren ikke er optimale, for eksempel på grunn av uheldig jordstruktur eller litt for djup såing. · I middel for forsøksserien var frøavlinga av kvitkløver like store enten frøenga var sådd i hver labb med såmengden 300 g/daa (400 spiredykrtige frø/m2) eller i annenhver labb med såmengden 150 g/daa (200 spiredykrtige frø/m2). Ettersom forskjellen i etableringskostnad bare utgjør 15-20 kr/daa, vil vi anbefale det førstnevnte alternativet som det sikreste og mest fornuftige.
Forfattere
Erling StubhaugSammendrag
I tidligpotet vil en trolig ha større utslag for bladgjødsling enn delgjødsling dersom en i grunngjødsling bruker rundt 110 kg 11-5-18 (=12 kg N/daa)a. En kan oppnå en positiv tilleggseffekt ved innblanding avv PMg ved bladgjødsling.
Forfattere
Erling Stubhaug Åsmund Bjarte ErøySammendrag
Startgjødsling generelt kan gi positive avlingsutslag. I 2002 var utslagene større i sorten Aksel enn i Rutt. Til tidligpotet så det likevel ikke ut til at det var fosforet som ga utslag, men at det var nitrogenet som hadde den største positive effekten. Startgjødsling ga ikke sikre utslag verken for tørrstoffinnhold eller andre kvalitetsparametere. Forsøkserien vil gå videre i 2003-sesongen.
Sammendrag
Trær langs gater, veier, i parker og i tettstenære skoger blir utsatt for en rekke typer stress, som tildels er svært forskjellige fra det trær i skoger blir utsatte for. De ulike typene stress er nevnte i artikkelen og de kan fungere som et grunnlag for å bestemme hvilke utvalgskriterier en skal bruke. De grunnleggende egenskapene i trær er klimatilpasning, resistens mot sykdommer og skadedyr og stor fenotypisk plastisitet. Egenskaper knyttet til urbane områder er relatert til stress som skyldes sosiale forhold, for lite volum i vekstmassene, for liten plass til krona, jord- og luftforurensing, salt, vind og tørke. I tillegg er estetiske faktorer, vekstpotensial, vekstform og styrke mot brekkasje viktige utvalgskriterier. Prioriteringen mellom utvalgskriteriene er avhengig av hvor trærne er ment å brukes. Det bør legges stor vekt på å utvide artsmangfoldet av bytrær i de nordiske byene. Et målrettet utvalgsarbeid for trær til grøntarealer burde gjøres innenfor fire hovedgrupper av klimatyper, som er foreslått å være nordlig kyst- og innlandsklima og sørlig kyst- og innlandsklima. I artikkelen blir nytten av et bredt samarbeid i Norden om denne oppgaven diskutert.
Forfattere
Steinar DraglandSammendrag
Total konsentrasjon av antioksidanter i urter dyrket ved Planteforsk Kise, viste stor variasjon mellom artene. Bergmynte hadde i gjennomsnitt FRAP-verdi 138 mmol/100 g tørrvekt, mens koriander bare hadde 3 mmol/100g. Frø av viltvoksende bergmynte fra Nes på Hedmark ga planter med 149 mmol antioksidanter/100 g. Krydder som ble innkjøpt fra butikk hadde variasjon i antioksidantinnhold fra 465 mmol/100 g i kryddernellik til 0,3 mmol i valmuefrø. Det var bare kryddernellik som hadde høgere konsentrasjon av antioksidanter enn det en fant i bergmynte dyrket i Norge.
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
I fire feltforsøk i vårkorn som varte fra 1993 til 2000, ble oppspirte ugras på forsommeren relatert til frøbanken om høsten 1993, 1996 og 1999. Prosent oppspirte ugras fra frøbanken varierte avhengig av ugrasart, jordarbeiding og ugrassprøyting. Variasjon i været på ulike steder og år påvirket oppspiringa. Temperatur før såing og nedbør etter såing var viktig for oppspiring av mange arter. For totalt antall ugras påvirket vintertemperaturen oppspiringa.
Sammendrag
Bonden er en nøkkelperson i arbeidet med å skjøtte kulturlandskapet og ivareta det biologiske mangfoldet. Planleggeren skal gi faglige råd om hvordan dette skal gjennomføres slik at fellesgodene opprettholdes for framtida. Med utgangspunkt i skjøtselsplaner for seterdalene i Budalen, Sør-Trøndelag diskuteres en del av de utfordringene bonden og planleggeren møter på i dette arbeidet. Det fokuseres på: bondens motivasjon og praktiske muligheter for å gjennomføre tiltak, tilgangen på informasjon om den tradisjonelle driften, positive og negative sider ved STILK-forskriften og behovet for å utvikle samarbeid
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Effekten av pyretroider mot gulrotflue ble studert i to sesonger (1998-1999) i Norge. Lambda-cyhalotrin hadde god virkning når behandlingen skjedde før egglegging, mens det var dårlig virkning ved behandling etter påbegynt egglegging. Bruk av pyretroider (mot voksne fluer) krever en annen strategi for kontroll enn ved tradisjonell bruk av fosformidler (mot larver).
Forfattere
Leiv MortensenSammendrag
De forespeilede klimaendringene som sannsynligvis vil skje i løpet av de neste ti-årene reiser en rekke spørsmål i forhold til konsekvenser for norsk jordbruksproduksjon. Planteforsk ønsker å engasjere seg på en målrettet måte i forhold til disse spørsmålene gjennom et strategisk instituttprogram som vil bli utarbeidet i løpet av våren. Planteforsk har sin styrke i effektforskning, og vil samarbeide med andre institusjoner for å utarbeide en helhetlig forståelse for hvordan ulike klimaendrings-scenarier vil kunne påvirke jordbrukets produksjon og økonomi i framtida.
Forfattere
Leiv MortensenSammendrag
De forespeilede klimaendringene som sannsynligvis vil skje i løpet av de neste ti-årene reiser en rekke spørsmål i forhold til konsekvenser for norsk jordbruksproduksjon. Planteforsk ønsker å engasjere seg på en målrettet måte i forhold til disse spørsmålene gjennom et strategisk instituttprogram som vil bli utarbeidet i løpet av våren. Planteforsk har sin styrke i effektforskning, og vil samarbeide med andre institusjoner for å utarbeide en helhetlig forståelse for hvordan ulike klimaendrings-scenarier vil kunne påvirke jordbrukets produksjon og økonomi i framtida.