Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2004

Sammendrag

Nordmann fir/Caucasian fir (Abies nordmanniana) is the dominant Christmas tree species in Norway. In many plantations there are problems with heavy needle cast. The fungus Rhizosphaera kalkhoffii is often detected in dying needles on lower branches. Another serious needle cast is green, current season needles falling off during the winter, both on newly harvested trees and in the field. This needle cast is mainly located on the top shoot and the upper branches. Two fungi are associated with this symptom; Thysanophora penicillioides and a not yet identified synnematous, dematiaceous hyphomycete. The latter was found in April 2004 on up to 73% of the needles that fell off in a field when the trees were hand shaken.

Sammendrag

Høsten 2003 ble det sådd et demonstrasjonsfelt med 44 forskjellige grassorter til fairway (klippehøyde 15 mm) på Planteforsk Landvik ved Grimstad.  Denne artikklen gir resultatene fra den første vekstsesongen 2004. Flerårig raigras og rødsvingel hadde jamt over det beste helhetsinntrykket, mens rutene med engrapp hadde mye tunrapp og kom dårligst ut. Av raigras hadde den nye sorten "Bargold" betydelig større skuddtetthet og bedre helhetsinntrykk enn de eldre sortene "Taya" og "Barclay.  Av engrapp kom "Limousine" i en særstilling. Av rødsvingel gav "Center" og "Barcrown" best helhetsinntrykk, men den norske sorten "Frigg" gjorde det langt bedre enn andre rødsvigelsorter med lange utløpere. Sølvbunkesorten "Barchampsia" var svært tett, men hadde lys farge og kom alt i alt ut omtrent "midt på treet".

Sammendrag

Forsøk på Hallikngdal golfbane i 2003-2004 viste at de norske enkgveinsortene "Nor" og "Leirin", den norske krypkveinsorten "Nordlys" (i artikkelen kalt "Norgreen") og de norske rødsvingelsortene "Frigg" og "Klett" hadde langt bedre overvintring enn utenlandske sorter innafor de samme artene. På Landvik ved Grimstad ble "Nordlys" langt mindre angrepet av overvintrsingssopp enn den amerikanske krypkveinblandinga "Cato" + "Providence".  En generall ulempe med de norske sortene, særlig i rødsvingel, er at de mister fargen og gpår i kvile forholdsvis tidlig om høsten.  Dette har imidlertid liten betydning sammenliknet med de store innsparingene ved at golfbanene kan åpne tidligere og unngå renovering av greenene om våren.  Den god overvintringsevnen til engkveinsorten "Nor" bekreftes av forsøk ved Settler"s Bay Golf Club i Alaska.

Sammendrag

En rekke skadedyrarter kan være et problem i planteskoler, fordi det produseres mange forskjellige kulturer i veksthus og på friland, samt at det importeres og omsettes store mengder plantemateriale. I de to første artiklene (del I og II) som ble utgitt i Gartneryrket nr. 7 og 8 i 2003 beskrives ulike bekjempelsestiltak mot midd, bladlus, mellus, skjoldlus, sikader, teger og trips på prydplanter i norske planteskoler. Denne artikkelen omfatter bekjempelse av biller, minerfluer, bladveps og sommerfugler.

Sammendrag

I andre tertial 2004 ble det tatt ut og analysert totalt 786 prøver, derav 28 prøver av matkorn. Det ble påvist rester av plantevernmidler i 33,6 % av prøvene, hvorav 1 % overskred gjeldende grenseverdi. Det ble påvist overskridelse i en norskdyrket jordbærprøve, resten i importert varer. Ingen overskridelser ble vurdert til å representere helsefare for den norske forbrukeren.

Sammendrag

I første tertial 2004 ble det tatt ut og analysert totalt 610 prøver, derav 35 prøver av matkorn. Det ble påvist rester av plantevernmidler i 43,6 % av prøvene, hvorav 2,1 % overskred gjeldende grenseverdi. Det ble ikke påvist overskridelser i norske produkter. Ingen overskridelser ble vurdert til å representere helsefare for den norske forbrukeren.

Sammendrag

I tredje tertial 2003 ble det tatt ut og analysert totalt 752 prøver, derav 31 prøver av matkorn. Det ble påvist rester av plantevernmidler i 28,1 % av prøvene, hvorav 1,7 % overskred gjeldende grenseverdi. Det ble kun påvist rester over gjeldende grenseverdi i importerte prøver. Ingen overskridelser ble vurdert til å representere helsefare ved normalt inntak.

Sammendrag

I 2003 ble 2330 vegetabilske prøver undersøkt for plantevernmiddelrester, derav var 97 prøver av matkorn. Totalt 119 ulike vareslag ble analyser for inntil 206 forskjellige plantevernmidler. Totalt var 63,4 % av prøvene uten påvisbare rester av plantevernmidler. Gjeldende grenseverdi ble overskredet i 2 % av prøvene, hvorav 0,7 % var i norske prøver og 2,8 % var i importerte prøver. Fra et helsefaglig synspunkt kan det konkluderes at restnivået av plnatevermidler i norske og importerte vegetabiler totalt sett anses å representere liten helserisiko for den norske forbruker.

Sammendrag

Protein variability of 27 populations of cyst nematodes belonging to the Heterodera avenae complex were studied using isoelectric focusing (IEF). Sixteen Norwegian populations were compared with standard populations of H. avenae, H. filipjevi, H. mani and H. arenaria. Norwegian populations were also tested for pathotype on selected cereal cultivars. Based on differences in the protein banding pattern, eight clusters of populations could be recognised. Nine Norwegian populations grouped together with H. avenae standards. The three Swedish populations: Knislinge, Ringsåsen and Våxtorp, previously classified as H. avenae, differed from this species, from H. filipjevi and from each other. Four Norwegian populations clustered together with the Våxtorp population. Two Norwegian populations formed a cluster together with a Swedish H. filipjevi standard. The Norwegian population Brekstad differed from all other populations, as did the standards of H. mani and H. arenaria. Pathotype testing of the Norwegian populations identified ten populations as H. avenae pathotype Ha 11, while three were close to pathotype Ha 12. The two H. filipjevi populations were close to the Swedish pathotype west. The Brekstad population differed from all others also in host spectrum. This population and the Våxtorp-group demonstrate a complexity within the Norwegian cereal cyst nematodes that merits further investigation.

Sammendrag

The searching efficiency of Encarsia formosa Gahan (Hymenoptera: Aphelinidae) and the control efficiency of E. formosa and Macrolophus caliginosus Wagner (Hemiptera: Miridae) were studied on the hairy poinsettia (Euphorbia pulcherrima Willd.ex Koltz.) cultivar `Lilo" (2030 hairs/cm2, hair length 18.0 mm) and the less hairy cultivar `Sonora" (449 hairs/cm2, hair length 11.8 mm) at 18 - 21oC, in order to evaluate their potential as biological control agents in greenhouse poinsettia production. Inexperienced (less than 24 hours old) E. formosa (EN-STRIP, Koppert B.V.) were observed individually for 7 minutes on poinsettia leaves without whiteflies, using the automatic video tracking system for behavioural studies, EthoVision Color Pro. Their walking speed, walking activity and walking pattern were not influenced by the leaf hairiness. When the temperature was lowered from 20 to 18oC, the mean walking speed decreased by 15%, from 0.52 to 0.44 mm/sec on `Lilo" and from 0.51 to 0.43 mm/sec on `Sonora". The mean walking activity was 89% on `Lilo" and 88% on `Sonora" at 20oC, and was decreased by 6 and 13%, respectively, at 18oC. Temperature did not influence the straightness of the walking path. The control efficiency of E. formosa and M. caliginosus (MIRICAL, Koppert B.V.) was studied on `Lilo" and `Sonora" infested with Bemisia tabaci Gennadius (Homoptera: Aleyrodidae) B biotype in 2 cage experiments at 21oC, and is currently being studied at lower temperatures. E. formosa was introduced when the first whitefly nymphs had reached the 3rd instar, and was released weekly 3 times at a total rate of 4.2 parasitoids/adult whitefly. M. caliginosus was introduced when the first whitefly nymphs had reached the 1st instar, and was released every 2 weeks 3 times at a total rate of 1.5 predatory bugs/adult whitefly. One tobacco plant (Nicotiana tabacum `Xanthi") was placed in each of the cages where M. caliginosus was released. The control efficiency (measured as % reduction of number of immature whiteflies compared to the control when the plants were ready for sale) ranged from 63 to 93% for E. formosa and from 64 to 82% for M. caliginosus. E. formosa gave slightly better control than M. caliginosus on `Sonora", and in one of the experiments with `Lilo". The parasitoids were more efficient, and the parasitism was higher, on `Sonora" than on `Lilo". No damage to green leaves or bracts has been observed on the plants where M. caliginosus was released.