Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
Dag Røen Sverre Moe Lars NornesSammendrag
Kort presentasjon av fire nye tidlegeplesortar frå Planteforsk / NLH.
Forfattere
Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Et stort materiale med omtrent 42 400 døde trær fordelt på mer enn 6600 tilvekstperioder på ca. 5 år er benyttet som grunnlag for å undersøke bestandsavgang i norsk barskog. Materialet stammer fra Norsk institutt for skogforskning sin database fra de langsiktige feltforsøk i gran- og furuskog. Årlig avgang målt som antall døde trær i prosent av levende treantall, har i middel ligget på nærmere 1 % for granskog og 0,6 % for furuskog. Om større skadeepisoder holdes utenfor er verdiene henholdsvis 0,44 % og 0,33 %. Forholdet i middeldiameter mellom døde og levende trær er i snitt 0,78 for furuskog og 0,75 for granskog. I urørt skog er årlig relativ avgang i treantall 1,9 % for gran- og 1,4 % for furuskog. Forholdet i middeldiameter mellom døde og levende trær er på 0,6 for gran og 0,7 for furu. Urørte plantefelt av gran på Vestlandet har en årlig relativ avgang på 1,7 % og et diameterforhold mellom døde og levende trær på 0,5. Ingen av de testede modeller har gitt tilfredsstillende prediksjoner. Avgangsmodeller for urørte gran- og furubestand i Norge er presentert.
Forfattere
Per Holm NygaardSammendrag
Prosjektet har hatt som formål å kartlegge i hvilken grad utenlandske treslag samt vanlig gran sprer seg i områder med treslagsskifte eller i skogreisningsstrøk. Størst spredningsintensitet målt som antall planter per dekar, ble funnet for treslagene nobeledelgran, hemlokk, europeisk lerk, sitkagran og sibirsk edelgran. Lengste spredningsavstand fra morbestand ble funnet for sibirsk edelgran med 100 meter, for lerk og sitka var lengste spredningsavstand 80 meter. Spredningsintensitet for sitkagran i Nord-Norge var langt lavere enn det som ble funnet i Hordaland og Vest-Agder/Rogaland. For vanlig gran i Hordaland var det en tendens til mindre spredning i ytre strøk enn i indre strøk. Generelt var spredningen av vanlig gran langt svakere enn for sitkagran, lengste spredningsavstand som ble funnet for gran, var 75 meter. I ytre strøk i Nordland ble det registrert lite foryngelse av vanlig gran. Registreringer av spredning av kontortafuru viser at treslaget har svært liten spredningsintensitet og spredningsavstand. Generelt var foryngelsen av de mest spredningsvillige treslaga avhengig av såring av humusdekke, vegetasjonstype, beliggenhet av mulige foryngelsesarealer i forhold til fremherskende vindretning samt morbestandets alder og høyde. For sitkagran ble det funnet liten spredning til kystlynghei, mens spredning til tørrere kulturpåvirka voksesteder kunne være betydelig. I enkelte tilfeller var det problem å plante vanlig gran på arealer med sitkagran fordi den naturlige foryngelsen av sitkagran tok over. Resultatene fra prosjektet gir innspill til framtidig forvaltning av utenlandske treslag. Framtidig forskning bør rettes mot økologiske konsekvenser av utenlandske treslag samt skogshistoriske undersøkelser av de eldste kjente utplantinger av slike.
Forfattere
T. Bjelland S. Indrelid E. Skaar L. Sæbøe I.H. Thorseth Samson Øpstad T. Torsvik Endre SkaarSammendrag
Prosjektet er tverrfaglig og skal gjennom en vurdering av geologi, meteorologi, mikrobiologi, botanikk, og miljø, legge grunnlag for tiltak for konservering og presentasjon av områder med bergkunst.
Forfattere
T.M. HenriksenSammendrag
Nedbrytning av plantemateriale er en fundamental økologisk prosess hvor sopp og bakterier spiller den viktigste rollen. Mikroorganismene har et stort behov for nitrogen til vekst, og nitrogen immobiliseres inntil veksten bremses av mangel på lett tilgjengelig karbon. Vi har nok kunnskap om prosessen til å beskrive denne matematisk. Det mangler likevel informasjon om nedbrytning ved lave temperaturer. Rundt frysepunktet ser det ut til at den ellers så tette koplingen mellom karbon- og nitrogenstrømmene brytes.
Forfattere
R Holgado C MagnussonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The effect of six cropping systems (rotations of either mainly arable or mainly forage crops) on the soil N content was evaluated using mass balances of total N, and the usefulness of such N balances to predict N runoff (total N losses via drainage and surface water) was investigated. All the arable cropping systems resulted in a net reduction in the calculated soil N pool, and the reduction increased with decreasing N input. Only the forage system with the highest N input maintained the initial soil N content. Mass N balances were found to be a useful tool for predicting N runoff, as up to 87% of the variation in N runoff could be explained.
Forfattere
G. GuttormsenSammendrag
The nitrogen effect of the previos crop was greatest after winter cabbage, while Italian ryegrass and summer cabbage gave a considerable lower effect