Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
Hans Olav EggestadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
G. GuttormsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
L.T. Havstad Å. Susort A.A. SteensohnSammendrag
I to forsøksfelt i 1998/99 krevde Einar" flerårig raigras maksimal tilført nitrogenmengde (15 kg N/daa), fordelt på høst- og vårgjødsling, for å gi størst mulig frøavlinger. Beste gjødselkombinasjon var 3 kg N/daa om høsten + 9 kg N/daa ved tidlig vekststart + 3 kg N/daa ved begynnende strekningsvekst. Hydro-N-tester målinger ved begynnende strekningsvekst kan bli et nyttig hjelpemiddel til å forutsi optimal delgjødsling i ``Einar" flerårig raigras.
Forfattere
D.A. Eide Liv Ostrem B. RobberstadSammendrag
Artikkelen oppsummerer ein forsøksserie i Sogn og Fjordane med i alt 26 felt i gamal eng. Årleg nitrogengjødsling var frå 0-25 kg N/daa. Avlingsnivået i gamal eng er sterkt påverka av gjødslingsstyrken. På mange felt auka avlinga heilt opp til gjødsling med over 20 kg nitrogen pr dekar pr år. Energikonsentrasjonen i fôret vart derimot ikkje påverka av gjødslingsstyrken i desse forsøka.
Forfattere
D.A. Eide B. Robberstad Liv OstremSammendrag
Artikkelen oppsummerer ein forsøksserie i Sogn og Fjordane med i alt 26 felt i gamal eng. Årleg nitrogengjødsling var frå 0-25 kg N/daa. Proteininnhaldet i grovfôret er sterkt avhengig av nitrogengjødslinga. På gamal natureng kan det vera vanskeleg å få positiv PBV også ved sterk gjødsling dersom graset er kome langt i utvikling. Innhaldet av fosfor, kalium og kalsium er høgt nok, medan svovel- og magnesiuminnhaldet er i knappaste laget.
Sammendrag
Tidligere forsøk ved Planteforsk avd. Kise har vist at kålvekster har stor verdi som nærings-kilde til påfølgende vekster (Dragland m.fl. 1995). Nåværende undersøkelser omfatter to toårige forsøk utført på Kise i perioden 1995-1997 for å måle ettervirkningen av fire andre grønnsakvekster (blomkål, kålrot, kepaløk og erter), sammenlignet med havre. Virkningene av ulik gjødslingsmengde og gjødselfordeling ble undersøkt med tanke på både avlingsnivå og mengder av nitrogen som ble igjen i planterestene og i jorda etter høsting. Året etterpå ble ettervirkningen av grønnsakene målt i både vårbygg og potet ved fire nivå av N-gjødsel (0, 4, 8 og 12 kg N/daa). Totalmengdene av nitrogen som ble funnet i planterestene var størst for blomkål (8,9/13,2 kg/daa ved henholdsvis svak og sterk gjødsling), etterfulgt i avtagende rekkefølge av kålrot (7,6/9,5 kg/daa), konservert (5,4 kg/daa), modningsert (4,2 kg/daa) og kepaløk (2,1/2,1 kg/daa). Reduksjonen i N-gjødslingsstyrke gav stor avlingsnedgang hos blomkål, noe avlingsreduksjon hos kålrot, men ingen avlingsreduksjon hos kepaløk. Ulik fordeling av gjødsla hadde liten innvirkning på avlingsnivå og på restmengdene av N i planterester og jord. Mengdene av mineralisert nitrogen (N-min) som ble funnet i jorda, var størst etter kepaløk (>6 kg/daa), etterfulgt av konservert (ca. 5 kg/daa). De øvrige grønnsakene etterlot ca. 3-4 kg/daa i jorda, mens mengden etter havre var < 3 kg/daa. Svakere gjødslingsstyrke reduserte mengdene med ca. 20 %, men ulikt gjødslingstidspunkt hadde ingen innvirkning på restmengdene i jorda. Mengdene av N-min som ble funnet i jorda om våren, før gjødsling av de påfølgende vekstene, hadde økt etter modningsert, blomkål og kålrot. Etter havre var det ingen endring. Etter konservert og kepaløk hadde det skjedd en viss nedgang. N-min mengden om våren etter grønnsaker var i området 4-7 kg N/daa i 0-60 cm dybde, hvorav ca. 50-60% var i matjorda. Gjødslingsforsøkene viste i begge årene signifikant ettervirkning av grønnsakene på avling av vårbygg, men ikke av potet. Det var ikke mulig å påvise forskjeller mellom de ulike grønnsakene i gjødselverdien av deres planterester. Gjødselverdien av alle tilsvarte bruk av ca. 4 kg N/daa til bygg, uansett hvilket avlingsnivå de ble sammenlignet ved. Mer enn 70% av den ekstra N-min mengden etter grønnsaker som ble funnet i jorda om våren, ble gjenfunnet i byggplantene om høsten. Tilsvarende tall for potet var mindre enn 25%. Forskjellen mellom vekstene skyldes trolig at N-opptaket skjer senere i potet enn i korn. Det er følgelig en større risiko for tidlig utvasking av nitrogen i potet enn i korn. I begge forsøksår var det betydelig høyere nedbørsoverskudd enn normalt i mai og juni. En analyse av dette overskuddets betydning for utvasking av næringsstoffer i den tidlige vekstfasen tydet på at man i et normalår kan forvente like stor ettervirkning av grønnsaker i potet som i vårbygg.
Forfattere
B. Hoel Hans Jostein TandsætherSammendrag
Artikkelen gir en samlet framstilling og diskusjon av nitrogengjødslingsanbefalingene som ble gitt våren 1999 i ulike jordbruksdistrikt.
Forfattere
Gudbrand LienSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Petter Marum Trygve S. AamlidSammendrag
De første norske kvitkløversortene er godkjent under navna "Norstar" og "Snowy". I 2000 etableres et frøavlsareal på ca 100 daa av disse sortene. Frøavlen blir foreløpig lokalisert til Buskerud og Hedmark/Oppland.
Forfattere
Hans StabbetorpSammendrag
For å sikre et framtidig bærekraftig og kostnadseffektivt landbruk, vil det i dag være riktig å flytte en del av husdyrproduksjonen tilbake til de sentrale områdene på Østlandet og i Midt-Norge. Dette vil gi mindre transport, en mer miljøvennlig produksjon, og det vil gjøre det enklere å oppnå målene om en økologisk kornproduksjon. Mulighetene for en stor norsk landbruksproduksjon i framtiden vil være bedre sikret