Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
M. Abbasi Gh.A. Hedjaroude H.B. Gjærum M. SchollerSammendrag
This article lists one new Puccinia species and six otherwise noteworthy Iranian rusts fungi (Uredinales) on Poaceae. New to science is Puccinia ariorum sp. nov., a species with verrucose teliospores on Bromus danthoniae. Puccinia australis on Cleistogenes serotina, P. fragosoana on Imperata cylindrica, Uromyces ferganensis on Stipa caucasica and S. holosericea, and U. setariae-italicae on Panicum sp. and Setaria glaluca are reported for the first time for Iran. Puccinia stipae var. stipina was found for the first time on telial host (S. pennata subsp. zalesskii and S. holosericea) in Iran. Finally, a very rare species, P. schoenanthi, was found on Cymbopogon olivieri in southern Iran. All specimens are described in detail and some are documented with microphotographs.
Forfattere
Arve Arstein Olav Inge EdvardsenSammendrag
Eit 5-årig prosjekt, der ein tilførte pyritt og granulert jarnsulfat mot jarnmangel i eng på næringsfattig kvitmosemyr på Smøla, kan oppsummerast slik: 120, 240 eller 480 kg pyritt (FeS2) pr daa frå Folldal hadde rask og god effekt på opptaket av jarn, som igjen gav grunnlag for auka tørrstoffavling. Fire år etter tilføring av pyritt var pH i jorda så kraftig redusert, at meiravlinga etter bruk av Foldalpyritt var borte. Pyritt frå Fosdalen hadde god effekt på opptaket av jarn i eng 2-3 år etter tilføring. Meiravlinga i tredje engåret var på 12, 13 og 14% for høvesvis 120, 240 og 480 kg pyritt pr daa. Granulert jarnsulfat gav svært kraftig effekt på avlingsmengde allereie i første engåret, men i tredje engåret var meiravlinga redusert til 18 og 24% etter tilføring av høvesvis 20 og 80 kg pr daa. Konsentrasjonane av jarn i plantemateriale var svært låge (20-35 mg pr kg ts), også etter tilføring av pyritt eller granulert jarnsulfat. Auka opptak av jarn synte seg som auke i avlingsmengde. Bruk av pyritt har ikkje påverka innhaldet av tungmetalla arsen (As), kadmium (Cd) eller bly (Pb) i graset. Folldalpyritt har sterk forsurande effekt i jorda, medan Fosdalenpyritt førte til moderat reduksjon i pH. Bruk av pyritt har ikkje påverka innhaldet av tungmetalla arsen (As), kadmium (Cd) eller bly (Pb) i jorda.
Forfattere
Paal KrokeneSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kristen FretheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Determining the level of pathogenic fungi and other microorganisms during colonization of the host is central in phytopathological studies. A direct way is to monitor fungal hyphae by microscopic examination, but indirect chitin and ergosterol-based assays have been among the most applied methods in determining fungal biomass within host tissues. Recently real-time technology is increasingly receiving attention as a way to follow infection agents in host tissues.We study the molecular basis of host defense responses, using the coniferous host Norway spruce (Picea abies) infected with the basidomycete Heterobasidion annosum as the experimental system. This basidiomycete is the major root rot causing pathogens in conifers of all age classes.In order to screen host material for differential resistance towards H.annosum for both scientific and commercial reasons, it is a necessity to reliably quantify the fungal colonization of the host tissues. Therefore, the aim of this study was to develop and compare the sensitivity of a real-time PCR assay to an ergosterol based method for determining the rate of colonization by H.annosum in inoculated spruce material. We also applied the methods to rank the infection level of the pathogen on the spruce tissue culture clones.We were able to develop a quantitative multiplex real-time PCR procedure that reliably detecting down to 1pg H.annosum DNA and 1ng host DNA in DNA extracted from infected tissues. There was a very high correlation between the fungal-biomass/total-biomass and fungal DNA-total DNA rankings obtained with ergosterol and real-time PCR respectively, strengthening the credibility of both methods.Based on both ergosterol and real-time PCR, it was clear that some spruce clones were faster and more heavily infected than others. These results indicate that both ergosterol and this real-time procedure can be useful methods to screen different spruce material for their relative resistance to the pathogen H.annosum.
Forfattere
H. Mäkinen P. Nöjd H.P. Kahle U. Neumann Bjørn Tveite K. Mielikäinen H. Röhle H. SpieckerSammendrag
Regional and temporal growth variation of Norway spruce (Picea abies (L.) Karst.) and its dependence on air temperature and precipitation were compared in stands across latitudinal and altitudinal transects in southwestern and eastern Germany, Norway, and Finland.The temporal variation of radial growth was divided into two components: medium- and high-frequency variation, i.e. decadal and year-to-year variation, respectively. The medium-frequency component was rather different between regions, especially the southern and northern ones. However, within each region the medium-frequency growth variation was relatively similar, irrespective of altitudinal and latitudinal differences of the sample sites.A part of the high-frequency variation was common to all four regions, which suggests that some factors synchronising tree growth are common for the entire study area. The high-frequency component of growth was more strongly related to monthly air temperature and precipitation than was the medium-frequency variation. The limiting effect of low temperatures was more significant at northern as well as high-altitude sites, while the importance of precipitation increased in the south and at low altitudes.
Forfattere
Lars Nesheim Jørn Brønstad Steinar BøSammendrag
I åra 1995 til 1996 vart det i alt lagt ut 47 forsøksfelt med sortar av fleirårig raigras (Lolium perenne L.) ved Planteforsk-einingane Kvithamar og Vågønes og i forsøksringar i store delar av landet, med unnatak av Troms og Finnmark. Målet var å klarleggje dyrkingsområdet og dyrkingspotensialet for denne arten. Som målestokkar var det med tre mykje brukte sortar av engrapp (Poa pratensis L.), engsvingel (Festuca pratensis Huds.) og hundegras (Dactylis glomerata L.). Forsøksfelta vart anten slått 2-3 gonger (slåtteregime) eller 4-5 gonger (beiteregime). På felt til slått hadde sortane av fleirårig raigras klart dårlegare dekking om våren enn sortane av hundegras, engsvingel og engrapp i alle tre engår, men delen av sådd gras i første slått var like stor for raigras som for dei andre artane, med unnatak av det siste året. På felt med simulert beiting var også dekkinga av raigras dårlegare enn for dei andre artane, men skilnadene var langt mindre enn der det vart tatt to-tre slåttar. Hundegras og engsvingel gav større tørrstoffavling enn raigras på "slåttefelta". Der det vart hausta 4-5 gonger var avlinga av hundegras størst. Stor mengd N-gjødsel samanlikna med moderat gav dårlegare dekking av planter om våren både der det vart hausta til slått og til beiting. Avlingsutslaga for sterkare gjødsling var statistisk sikre i andre og tredje slått, med unntak for fjerde engår. Meiravlinga var relativt sett størst i tredje slått. Ved simulert beiting var det sikker avlingsauke etter sterkaste gjødsling ved dei fleste haustingane i første til tredje engår. Sortane av engsvingel, engrapp og hundegras hadde klart lågare innhald av vassløyselege karbohydrat og høgare innhald av NDF ved alle haustingar samanlikna med raigras. Sterk N- gjødsling reduserte innhaldet av vassløyselege karbohydrat med 1-2,5 prosenteiningar i høve til moderat gjødsling. Innhaldet av råprotein auka sikkert etter sterkaste gjødsling i første slåtten, medan meltegrad, fôreiningskonsentrasjon og innhald av fiber og oske var mindre påverka av gjødslinga.
Forfattere
Liv OstremSammendrag
Artikkelen viser korleis utviklingshistoria til slektene Lolium og Festuca kan visast ved hjelp av ulike teknikkar. Lolium og Festuca har truleg sams opphav. Slektskapen mellom og innan slektene har vore sett på ved hjelp av tradisjonelle kromosomstudiar og seinare vorte stadfesta gjennom fysisk kartlegging (GISH) og genkartlegging. Artikkelen omtalar også raisvingel (LoliumxFestuca) som kulturgras
Forfattere
Lars Nesheim Jørn BrønstadSammendrag
I åra 1996 til 1997 vart det i alt lagt ut 35 forsøksfelt med sortar av raisvingel (Festuca x Lolium hybridar) ved Planteforsk Kvithamar og i forsøksringar i store delar av landet, med unnatak av Troms og Finnmark. Målet med granskinga var å klarleggje dyrkingsområdet og dyrkingspotensialet for denne arten. Som målestokkar var det med to sortar av fleirårig raigras (Lolium perenne L.), ein engsvingelsort (Festuca pratensis Huds.) samt ei blanding av engsvingel og timotei (Phleum pratense L.). Forsøksfelta vart hausta 2-3 gonger i året i tre år. Raisvingelsorten Paulita hadde klart dårlegare dekking om våren i første året enn raisvingelsorten Prior og målestokksortane. I andre og tredje året var dekkinga av raisvingel og av "Tove" raigras mindre enn for "Fure" engsvingel og engsvingel/timotei-blandinga. I Midt- og Nord-Norge gav raisvingel- og raigrassortane større avling enn engsvingel i første året, medan blandinga med timotei og engsvingel produserte mest avling i andre og tredje året. "Paulita" gav større avling enn "Prior" i alle tre åra. Lenger sør i landet var avlingsskilnadene mindre eintydige. Innhaldet av råprotein var jamt over høgare i engsvingelsorten Fure enn i dei to raigrassortane, medan raisvingelsortane hadde råproteininnhald som låg mellom nivået i engsvingel og raigras. I alle slåttane var stort sett innhaldet av fiber lågare og meltegrad og fôreiningskonsentrasjon høgare i raigras og raisvingel enn i engsvingel i reinbestand og i blanding med timotei. Kvaliteten av "Paulita" og "Prior" var stort sett lik, men "Paulita" hadde klart høgare innhald av sukker enn "Prior". Engsvingel og timotei/engsvingel hadde lågast innhald av sukker, og skilnadene var særleg store i første slåtten. Resultata frå denne forsøksserien syner at raisvingelsortane Paulita og Prior ikkje er meir vinterherdige enn marknadssortar av fleirårig raigras. Fôrkvaliteten og avlingsmengda er heller ikkje betre. Det er difor ingen grunn til å tilrå bruk av "Paulita" og "Prior" i staden for sortar av fleirårig raigras.