Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1999
Sammendrag
Oversikt over laboratoriearbeid og klimaforsking ved Planteforsk Kise gjennom 50 år
Forfattere
O. HoldhusSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
M. Hóglind E. SkåraSammendrag
Most farms in Norway have pasture which can neither be re-seeded nor topped. This research aims to evaluate herbage production and grazing potential, animal performance and develop guidelines for grazing for such areas
Forfattere
Svein Ole Borgen Per Ove RøkholtSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jørund RolstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
G. Kamfjord H.S. Moum Hanne LykkjaSammendrag
Prosjektet ”Ressurskartlegging for miljøbasert reiselivsutvikling i Lofoten og Vesterålen” ble igangsatt i november 1997. Prosjektet er en videreføring av NIJOS prosjekt 4/97 ``Landskapet og reiselivsproduktet``. Formålet med det foreliggende prosjekt er å teste og videreutvikle NIJOS modellapparat for en kombinert landskapsog ressursanalyse knyttet til reisemålsutvikling gjennom arbeid i 13 utvalgte landskapsområder i region 31 Lofoten og Vesterålen. Basert på erfaringene fra de 13 eksempelområdene, gir rapporten en teoretisk gjennomgang av grunnlaget for landskaps- og ressursanalyse i forbindelse med reisemålsutvikling på steds- og områdenivå. Her fokuseres det på et antall forutsetninger som må tilfredsstilles i forbindelse med en videre standardisering ogrutinemessig anvendelse av verktøyet.Nærings- og handelsdepartementet ved reiselivsseksjonen og Nordland fylkeskommune ved Team reiseliv er prosjektets oppdragsgivere. Prosjektetsstyringsgruppe består av Tore Bjerke fra Nærings- og handelsdepartementet, Per Strømhaug fra Nordland fylkeskommune, Sølvi Engvik fra Lofotrådet og Hanne Lykkja fra NIJOS. Georg Kamfjord fra Handelshøyskolen BI tiltrådte styringsgruppen fra august 1998.
Forfattere
Gro Hylen Anette LudahlSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut Frode FramstadSammendrag
Undersøkinga baserer seg på bruk av bestandssimulatoren og optimerings-programmet Gaya-JLP. Grunnlagsdata er henta frå prøveflatene i landskog-takseringa. Simuleringane er gjort for regionane Buskerud og Vestfold, Hedmark, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, og Trøndelagsfylka og Nordland sør for Saltfjellet. Dei omfattar berre skogkledde område definert som produktiv skog. Effekten av virkemidla for gode som ikkje blir omsette i nokon marknad er undersøkt ut frå ein teori om at offentlege verkemiddel skal ivareta slike. Desse goda er binding av CO2, biologisk mangfald og estetikk. Nettobinding av CO2, dvs. opptak minus det som blir frigjort etter naturleg avgang og nedbryting av treprodukt, ligg inne i modellen. Indikatorar på både omfanget av det biologiske mangfaldet og estetikken er gjennomsnittleg alder på skogen, arealet av gammalskog, volum-andelen lauvtre, arealet av hogge område og ikkje handsama område og andelen frøtre- og skjermstillingshogstar. Vi går ut frå at innafor visse grenser verkar aukande alder, areal av gammalskog, areal av ikkje handsama område, andel lauvtre og andel frøtre- og skjermstillingshogstar og minkande storleik på hogge areal, positivt på biologisk mangfald og estetikk. Omfanget av daud ved er ein indikator på biologisk mangfald. Utteke volum er også ein viktig indikator då utteke volum og eksport/import av tømmer og med det import/eksport av miljøproblem heng saman. Skogskattleggjingssystemet i Noreg, direktelikninga, verkar ikkje inn på internrenta i skogbruket. Ei tilvekstskattleggjing ville påverke internrenta og er såleis simulert ved å auke kalkulasjonsrentefoten. Tilskotsordningar er simulerte ved å redusere respektive kostnader eller ved utbetalingar ved visse vilkår. Vi har lagt inn dagens tilskotsordningar og nokre andre potensielle tilskott. Restriksjonar er berre, i tillegg til balanse-kvantums-restriksjonar, sette på hogst av gammalskog. Resultata gir eit forholdsvis eintydig bilete av at tiltak som bidreg til at ein ville nytte ein kalkulasjonsrentefot i skogbruket over 2,5-3%, er negative for dei fleste og viktigaste av indikatorane. Direktelikninga er nærast ein garanti for at det ikkje vil skje og er difor svært positiv og viktig med omsyn på miljøindikatorane. Men det er eit spørsmål om ståande volum etter kvart kan bli så høgt at tette skogar med liten undervegetasjon kan redusere biologisk mangfald og kvaliteten på friluftslivet. Tilskott til vern ser ut til å vere langt meir kostnadseffektivt enn restriksjonar. Tilskott til rydding slår negativt ut for dei fleste indikatorane, medan tilskott til etablering uansett foryngingsmåte berre er betre enn dagens ordningar når det gjeld utteke volum. Dei viktigaste feilkjeldene er biologiske funksjonar rundt naturleg forynging og at naturleg avgang er sett konstant i høve til ståande volum, uavhengig av alder. Prisen er også uavhengig av utteke volum, og det er eit spørsmål om skogeigarane opptrer som profittmaksimerarar.
Forfattere
Håkon Helgerud Myhra Bohumil KuceraSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bernt-Håvard Øyen Stein MagnesenSammendrag
I artikkelen ser vi på røynslene frå omlag 70 år med forsøk med lerk som skogstre på Vestlandet