Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Mauritz Åssveen Håkon Linnerud Frank Enger Anne Kari Bergjord Lasse WeisethSammendrag
Tidlige og seine byggsorter, tidlige og seine havresorter, vårhvetesorter, høsthvetesorter, høstrugsorter og rughvetesorter er prøvd i forsøk både på Østlandet. I Midt-Norge prøves tidlige og seine byggsorter og tidlige havresorter. Nye sorter og linjer prøves sammen med de viktigste markedssortene. Etter 3 års prøving kan nye sorter godkjennes for den norske sortslista. Både siste sesongs resultater og sammendrag over år presenteres.
Forfattere
Jahn DavikSammendrag
Aurora" og "Carmen" bør prøves i begrenset omfang hos dyrkere før den eventuelt oppformeres for alminnelig salg. "Polka" ser ut til å være mer produktiv enn "Korona", men det er en ulempe at "Polka" etter hvert utvikler en lite tiltalende plante. Verdiprøvingsfeltene på Kise har vist at "Korona" holder stand der. To nye sorter "Florence" og "Frida" kan imidlertid vise seg som utfordrere. "Florence" har blitt godt mottatt i forbrukertester, mens "Frida" ser ut til å være meget produktiv. Mer erfaring vil nok akkumuleres fra disse sortene etter hvert. Fra jordbærforedlingen i Planteforsk ligger de an til at fire nummersorter vil bli oppformert for begrenset utprøving.
Sammendrag
(Se også del 1 av artikkelen.) Del 2 dreier om "nye problembarn", dvs skadedyr knyttet til frilands-bjørnebær, og som veksthusgartnere ikke er så vant til å se i sine andre produksjoner. Disse skadedyra er også de vanskeligste å bekjempe, fordi det sjelden er utviklet metoder for ikke-kjemisk kontroll av dem. Skadedyra som gjennomgås i artikkelen er "liten bjørnebærbladlus" (Aphis ruborum), rosesikade og diverse bladveps og nattfly. Det er viktig med tidlig identifikasjon av disse og fjerning av smittepress i og utenfor huset. For sikader og larver av planteveps og nattfly blir tidlig håndplukking av infiserte blader viktig, samt fjerning av overvintrende stadier. Mot A. ruborum er pirimikarb (Pirimor) tillatt på visse betingelser. En tabell oppsummerer tiltakene mot skadedyr nevnt i de to artiklene.
Sammendrag
I artikkelen gjennomgås tilgjengelige tiltak mot de forskjellige skadedyra som er aktuelle i veksthus-Rubus: Bruk av nyttedyr og klimastyring, fjerning av smittepress, samt sprøyting. Innholdet er oppsummert i en tabell. Se også del I av artikkelen.
Forfattere
Bernd Gawlik A. Lamberty J. Pauwels W.E.H. Blum A. Mentler B Bussian Ole Martin Eklo K. Fox W. Kor del D. Hennecke T. Maurer C. Perrin-Ganier J. Pflugmacher E. Romer o-Taboada G. Szabo H. Muntau lSammendrag
EU-kommisjonen ahr karakterisert og sertifisert et sett med 6 europeiske jordtyper (The EUROSOILS) angitt som IRMM-443. Etter en periode med validering og utprøving med preliminære jordprøver, ble det vedtatt å lage en ny samling med sertifisert referanse materiale. Del en av dette dokumentet beskriver sertifiseringen av sorsjonskoeffisientene for atrazin, 2,4-D og lindan i disse jordtypene. Sorpsjonskoeffisientene ble bestemt i henhold til OECD-Test Guideline 106.
Forfattere
Bonsak HammeraasSammendrag
To arter av rotgallnematoder er oppddaget på friland i Norge. I utlandet finnes det arter som om de ble introdusert vil bli alvorlige skadegjørere i potet. Faktaarket gir oversikt på kjent situasjon for rotgallnematoder i Norge pr. 01.08.2003.
Forfattere
Christer Magnusson Bonsak HammeraasSammendrag
Rotsårnematoden Pratylenchus penetrans er vanlig som parasitt på en rekke kulturplanter og kan blant annet forårsake stor skade i beplantninger med eple og kirsebær. Andre viktige nematodetyper på frukttrær er "pin-nematoder" (slekten Paratylenchus), ringnematoder (familien Criconematidae), spiralnematoder (familien Hoplolaimidae), dolknematoder (Xiphinema) og nålnematoder (Longidorus). Svært viktig for skade på trærnes utvikling og fremtidig produksjonsevne er antallet nematoder i jorda, særlig det første året etter planting. Forståelse av nematodenes effekter på frukttrær krever kjennskap til de enkelte artenes oppformeringsevne på den aktuelle grunnstammen og skadelighet på både grunnstammer og sort. Artikkelen viser også undersøkelser som er gjort i et 11 år gammelt morellfelt ved Ullensvang forskningssenter i Hardanger. Grunnstammene i bestandet var GM61, GM69, Colt og Prunus avium "Sandøya", fordelt på sortene Van, Kristin og Stella. Strategier for å unngå/redusere skade av nematoder kan være; ta jordprøver for å kartlegge nematodesituasjonen før planting, bruk av nematodefrie grunnstammer, bruk av planter som er tolerant eller resistent mot nematoder, og valg av underkulturer som ikke medfører sterk oppformering av nematoder.
Forfattere
jihong liu clarkeSammendrag
T. atroviride P1 (ATCC 74058), tidligere kjent som T. harzianum P1, har blitt brukt som et effektivt biokontroll-middel for bekjempelse av flere plantesykdommer. Det er vist at dette soppisolatet kan virke som en mykoparasitt mot et antall økonomisk viktige luftbårne og jordoverførte plantepatogener. Flere kitinolytiske enzymer produsert av T. atroviride P1, er blitt karakterisert. Vi har isolert et nytt endokitinasegen, ech30, og sammen med ech42 og nag1, er ekspresjonen av disse tre genene, som koder for enzymene ECH30, ECH42 og NAG1, blitt studert ved bruk av real-time RT-PCR metoden. I følge våre resultater, reguleres ekspresjonen av ech30, ech42 og nag1 ved en interaksjon mellom nitrogen, glukose og kitin under ulike vekstbetingelser. Den høyeste og tidligste ekspresjonen av ech30, ech42 og nag1 induseres ved mangel på glukose og nitrogen, dvs ved lav konsentrasjon av glukose og ammonium acetat (eller ingen ammonium acetat) i vekstmediet. Høy konsentrasjon av glukose og ammonium acetat derimot, reduserer uttrykket av alle 3 genene. Den repressive rollen for glukose og nitrogen når det gjelder ekspresjonen av ech30, ech42 og nag1 ble bekreftet ved bruk av prinsipalkomponentanalyse. Det ble funnet en sterk negativ forbindelse mellom kitin og ech30 ekspresjon, dette til forskjell fra den generelt positive forbindelsen mellom kitin og genene ech42 og nag1. Alternative nitrogenkilder og autolyse i T. atroviride P1 diskuteres også. I konfrontasjonsassay mellom T. atroviride P1 og ulike plantepatogene sopp, indikerer resultatene at også ech30, tilsvarende det som er kjent for ech42 og nag1, trolig er involvert i mykoparasittisme. Ekspresjonen av ech30, ech42 og nag1 blir trolig regulert forskjellig i hver enkelt vert/parasitt samspill. Kitinaser fra T. atroviride P1 uttrykt i transgene planter, har vist en sterkere effekt mot et videre spekter av sopp, sammenlignet med kitinaser fra planter og bakterier. Genene ech42 og nag1 ble derfor transformert inn i bygg cv Golden Promise ved hjelp av genkanon. De to genene ble satt under regulering av henholdsvis en aleuronspesifikk Ltp2 promoter og av CaMV 35S promoteren. Transformasjonen resulterte i transgene linjer av bygg med ech42 eller nag1. Ved real-time PCR analyse ble det vist at transformantene inneholdt multiple kopier av de introduserte genene. Studier av T1 generasjonen viste ustabil ech42 ekspresjon. Etter inokulering med Fusarium culmorum, viste planter i T1 generasjonen varierende grad av resistens, fra høy resistens til mottakelig reaksjon. Morfologiske studier viste noe redusert plantehøyde hos de transgene plantene samt unormal morfologi hos den ene transgene linjen.
Forfattere
Dag RøenSammendrag
En forutsetning for å lykkes med økologisk epledyrking er å bruke sorter som er sterke mot epleskurv. Artikkelen presenterer resultat fra en prøving hos dyrkere av 6 eplesorter i økologisk dyrking. "Aroma" forsvarer fortsatt plassen som hovedsort for økologisk dyrking i Norge, mens "Nanna" er en ny, aktuell tidligsort.
Forfattere
Trond RafossSammendrag
Pest risiko analyse representerer et kommende felt innenfor risikoanalyse som evaluerer potensiell risiko for innførsel og etablering av planteskadegjørere til geografiske lokaliteter, og deretter vurderer alternative tiltak for å redusere denne potensielle risiko. Utvikling av ny og tilpasset metodikk er nødvendig for å besvare spørsmål knyttet til pest risiko analyser for eksotiske planteskadegjørere. Dette forskingsarbeidet beskriver en ny metode for å predikere muligheten for etablering og videre spredning av en planteskadegjører til nye områder med Ralstonia solanacearum, en bakteriesjukdom i potet, som "case". Metoden kombinerer de kvantitative metodene, stokastisk simulering og geografiske informasjonssystem med kunnskap om skadegjørerens biologi og miljødata for å avlede ny informasjon om skadegjørerens etableringspotensiale i et geografisk område der den ikke har vært introdusert. Metoden som foreslås utvider eksisterende metodikk for å sammeligne skadegjøreres egenskaper med miljøbetingelser, ved modellering og simulering av spredings adferd for organsimen. Spørsmål relatert til integrering av romlige variable risikoanalyse-modeller diskuteres også i artikkelen.