Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2015
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Vegar Bakkestuen Hans Blom Tor Erik Brandrud Harald Bratli Björn Nordén Anne Sverdrup-Thygeson Frode ØdegaardRedaktører
Marianne EvjuSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Paul Eric Aspholm Marko Kangas Bjørn Mejdell Larsen Pirkko-Liisa Luhta Eero Moilanen Patrik Olofsson Jouni Salonen Aune Veersalu Jouni Taskinen Santtu VäliläRedaktører
Panu OulasvirtSammendrag
Elvemuslingen (Margaritifera margaritifera) er en utryddingstruet art og er beskyttet av habitatdirektivet tillegg II og V, samt av naturvernloven. Dette er en indikatorart. En art som forteller oss om forholdene i elvens økosystem. Det er også paraplyart som gir et gunstig og rent habitat for en rekke andre arter, blant annet laks og ørret. Disse fiskeartene fungerer som verter for larvene, som kalles glochidier. Antall elvemuslinger i Fennoskandia er undersøkt i to tidligere EU-finansierte Interreg-prosjekter på 2000-tallet. Dette finsk-norsk-svenske prosjektet ble til et utvidet og dypere samarbeidsnettverk for eksperter opprettet i tidligere prosjekter, ved å utvide arbeidet til ikke bare kartlegging, men til konkrete tiltak for å beskytte bestanden. Dette ble gjennomført ved å utarbeide oppdatert informasjon om statusen og den genetiske strukturen til elvemuslingen, og ved å kartlegge årsakene til reduksjonen av bestanden, samt måter og metoder for å opprettholde og gjenopplive sterile populasjoner, og på den andre hånd utvikle kostnadseffektive metoder for å finne tidligere ukjente bestander av elvemuslinger. Prosjektet skulle formidle informasjon om hvordan det må tas hensyn til elvemuslingen ved f.eks. skogsdrift eller andre aktiviteter som påvirker miljøet i elvene. Feltarbeidet foregikk i til sammen 187 ulike elver i 15 større vassdrag. I løpet av prosjektet ble det oppdaget 12 nye bestander av elvemusling. I tillegg viste det seg at elvemusling-glochidier kan oppdages med det blotte øye hos yngre ørret i forbindelse med fisking med elektriske pulser. Denne metoden var et nytt søkeverktøy i disse elvene. Det ble utarbeidet ny informasjon om bestandenes tilstand fra 30 elver, 21 i Finland, 4 i Sverige og 5 i Norge. Dessverre viste det seg at tilstanden til bestandene var verre enn fryktet: Reproduksjonen til muslingene ble vurdert som bærekraftig hos bare 1–3 bestander på lang sikt. Den genetiske strukturen til bestandene ble undersøkt i 21 elver. Basert på resultatet ble bestandene klassifisert i henhold til levedyktighet og beskyttelsesstatus, og et forslag som omhandlet elver som bør inkluderes i overvåkingsprogrammet for elver med elvemusling i Finland ble lagt fram. Testing av vertsfisk avslørte et skille mellom elvemuslingsbestander som var avhengige av laks og ørret i frittløpende lakseelver og de i ørretbekker. Forplantningstester viste at det er mulig å dyrke elvemusling-glochidier i laboratorier, og samarbeid med et fiskeoppdrettsanlegg viste at det er mulig å overføre glochidier til et stort antall vertsfisk for potensielle transplantasjonsformål. I tillegg til denne rapporten, utarbeidet prosjektet et hefte om vern av vassdrag som er voksesteder for elvemuslingen. Dette heftet er spesielt beregnet på skogbruksarbeidere, men er et nyttig verktøy for myndigheter med ansvar for å beskytte elvemuslingen, Nature Inventory Officers og fotturister. elvemusling, Margaritifera margaritifera, glochidier, elvemiljø, status til vassdrag, laks, ørret, vertsfisk, genetisk mangfold, forskningsfiske med strøm, skogbruk, fangstområder, vassdrag
Forfattere
Michael RoledaSammendrag
Forfattere
Magdalena Broda Bartłomiej Mazela Katarzyna Królikowska-Pataraja Callum Aidan Stephen HillSammendrag
The archaeological wooden oak piles of medieval "Poznan" bridge, situated at the bottom of Lednica Lake in Greater Poland, are a valuable relic of the beginnings of the Polish country. The assessment of the state of wood preservation will allow to propose the most appropriate conservation agents and methods in order to save this cultural heritage. The aim of the study was to evaluate the degree of degradation of waterlogged piles by using traditional and non-destructive testing methods and to estimate the usefulness of non-destructive FT-IR and computed tomography techniques in such an assessment. The applied traditional, destructive methods, like chemical and physical, as well as non-destructive ones, like X-ray CT or FT-IR, showed that the archaeological oak wood elements are quite well preserved, especially their heartwood part. The obtained results clearly confirm that the modern X-ray CT measurement and FT-IR analysis can be very useful in archaeological wood research, giving a good insight into wood structure.
Forfattere
Ivan N. Bolotov Yulia V. Bespalaya Ilya V. Vikhrev Olga V. Aksenova Paul Eric Aspholm Mikhail Y. Gofarov Olga K. Klishko Yulia S. Kolosova Alexander V. Kondakov Artyom A. Lyubas Inga S. Paltser Ekaterina S. Konopleva Sakboworn Tumpeesuwan Nikita I. Bolotov Irina S. VoroshilovaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gisela Lüscher Jean-Philippe Choisis Philippe Jeanneret Manuel K. Schneider Andy Hector Michaela Arndorfer Katalin Balász András Báldi Debra Bailey Peter Dennis Sebastian Eiter Zoltán Elek Wendy Fjellstad Phillipa K. Gillingham Maximilian Kainz Anikó Kovács-Hostyánszki Kurt-Jürgen Hülsbergen Maurizio Guido Paoletti Susanne Papaja-Hülsbergen Jean-Pierre Sarthou Norman Siebrecht Sebastian Wolfrum Felix HerzogSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Safaa Wasof Jonathan Lenoir Per Arild Aarrestad Inger Greve Alsos W. Scott Armbruster Gunnar Austrheim Vegar Bakkestuen Harry John Betteley Birks Kari Anne Bråthen Olivier Broennimann Jörg Brunet Hans Henrik Bruun Carl Johan Dahlberg Martin Diekmann Stefan Dullinger Mats Dynesius Rasmus Ejrnæs Jean-Claude Gegout Bente Jessen Graae John-Arvid Grytnes Antoine Guisan Kristoffer Hylander Ingibjørg Jonsdottir Jutta Kapfer Kari Klanderud Miska Luoto Ann Milbau Mari Moora Bettina Nygaard Arvid Odland Harald Pauli Virve Ravolainen Stefanie Reinhardt Sylvi Marlen Sandvik Fride Høistad Schei James David Mervyn Speed Jens-Christian Svenning Wilfried Thuiller Unn Tveraabak Vigdis Vandvik Liv Guri Velle Risto Virtanen Pascal Vittoz Wolfgang Willner Thomas Wohlgemuth Niklaus E Zimmermann Martin Zobel Guillaume DecocqSammendrag
Aim Previous research on how climatic niches vary across species ranges has focused on a limited number of species, mostly inv asive, and has not, to date, been very conclusive. Here we assess the degree of niche conservatism between distant populations of native alpine plant species that have been separated for thousands of years. Location European Alps and Fennoscandia. Methods Of the studied pool of 888 terrestr ial vascular plant species occurring in both the Alps and Fennoscandia, we used two complementary approaches to test and quantify climatic-niche shifts for 31 species having strictly disjunct populations and 358 species having either a contiguous or a patchy distribution with distant populations. First, we used species distr i- bution modelling to test for a region effect on each species’ climatic niche. Second, we quantified niche overlap and shifts in niche width (i.e. ecological amplitude) and position (i.e. ecological optimum) within a bi-dimensional climatic space. Results Only one species (3%) of the 31 species with str ictly disjunct populations and 58 species (16%) of the 358 species with distant popula- tions showed a region effect on their climatic niche. Niche overlap was higher for species with strictly disjunct populations than for species with distant populations and highest for arctic–alpine species. Climatic niches were, on average, wider and located towards warmer and wetter conditions in the Alps. Main conclusion Climatic niches seem to be generally conserved between populations that are separated between the Alps and Fennoscandia and have probably been so for 10,000–15,000 years. Therefore, the basic assumption of species distribution models that a species’ climatic niche is constant in space and time – at least on time scales 10 4 years or less – seems to be largely valid for arctic–alpine plants.