Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
U. Dahlberg Therese With Berge H. Petersson C.P. VencatasawmySammendrag
This study estimate functions for predicting above-ground biomass and LAI for trees and shrubs. The functions are then used to estimate biomass and LAI for trees and shrubs in a test area in the Scandinavian mountains. Extensive field data, consisting of diameter at breast height for 13 000 trees and height for 550 trees, has been collected. Furthermore, biomass and leaf area measurements for 46 mountain-birch trees (Betula pubescens ssp. czerepanovii (Orlowa) Hämet-Ahti) and biomass and leaf area measurements for shrubs at 36 sample plots have been carried out. Multiplicative linear allometric models for trees were fitted to tree biomass and leaf area measurements using basal area at breast height, height, crown diameter, and diameter at stump height as explanatory variables. Additive linear models were fitted to shrub biomass and leaf area index measurements using coverage of shrubs, topographic variables, and soil type as explanatory variables. The mean total biomass were 27 493 kg/ha for the forest and 7650 kg/ha for snow-covered vegetation. The leaf area indices were 2.06 and 0.52, respectively.
Forfattere
S. Lofts C. Woof Edward Tipping N. Clarke Jan MulderSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det har blitt antatt at mikroorganismer kunkurrerer sterkere om næring enn planterøtter. I artikkelen utfordres dette synet. Ved hjelp av en kombinasjon av modell og laboratorieforsøk kan det påvises at konkurransen mellom mikroorganismer og røtter om nitrogen i stor grad påvirkes av jordas romlige variabilitet.
Forfattere
A Laroche L Wanner Åshild Ergon E ShimosakaSammendrag
Freezing tolerance research was initiated with tree species and winter cereals more than 60 years ago /see 38 for an historical review) and is currently a subject of intence research. Studies to elucidate the molecular mechanisms of snow mold resistance are much more recent and have attracted the efforts of few research teams. In this chapter, we review recent results on the induction and development of freezing tolerance and of snow mold resistance an suggest som common machanisms involved in these two responses
Forfattere
A. Laroche L. Wanner Åshild Ergon E. ShimosakaSammendrag
Dette kapittelet oppsummerer nyere litteratur om 1) gener som er indusert av lav temperatur i Arabidopsis thaliana og korn-arter og 2) om gener som er indusert av overvintringssopp i korn. Temaer som belyses er funskjon av induserte gener, regulering av gen-ekspresjon, promotere og transkripsjonsfaktorer, signaloverføring og potensiale for bruk av denne informasjonene i foredling.
Forfattere
Sonja KlemsdalSammendrag
En rekke DNA-baserte diagnostiske tester er i dag etablert eller under utvikling i Planteforsk Plantevernet. Fusarium i korn kan påvises og artbestemmes. Klosopp i gulrot og algesopp som forårsaker rothalsråte hos agurk kan identifiseres og diagnostiseres i plantevevet. Videre pågår arbeid for etablering av metoder for påvisning av rød marg, rotstokkråte og jordbærsvartflekk i jordbær. Metode for diagnostikk av heksekost på eple, pærebrann på frukttrær og identifisering av enkelte skadeinsekter i veksthus er etablert.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kjell Andreassen Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Olav BrandsæterSammendrag
Generelle effekter av jorddekke, for eksempel bruk av plast eller planteavklipp, på ugras, skadedyr og sjukdomsorgansimer diskuteres. Som eksempler nevnes erfaringer med jorddekke i frukt og grønnsaker. Artikkelen konkluderer at bruk av jorddekke både kan løse problemer og skape problemer, og at man må tenke helhetlig når dyrkingssystemer skal komponeres.