Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
Dyrking av korn både i allsidig og husdyrlaus økologisk drift vil gi mindre N-avrenning per arealeining enn i konvensjonelle dyrkingssystem med korn og potet. Det synest elles ganske klart at miljøeffektane i økologisk korndyrking er knytt til driftsmåten. I eit allsidig økologisk vekstskifte, der korn vert dyrka saman med eng til slått, har ein små tap av nitrogen både til vatn og luft. I eit husdyrlaust økologisk vekstskifte dominert av korn, erter og grøngjødslingsvekstar er sjansen for tap av næringsstoff både til vatn og luft klart større enn i det allsidige økologiske vekstskifte. Ei følgje av husdyrlause korndyrkingssystem er òg at produksjonen i høve til nitrogenavrenninga er liten og at nitrogentapa per produsert eining vert stor. Alt i alt er det større utryggleik rundt miljøeffektane i husdyrlaus økologisk korndyrking enn i den allsidige dyrkingsmåten. Mykje kan sikkert vinnast gjennom ny kunnskap om økologisk korndyrking med basis i grøngjødsling, men den tryggaste og mest bærekraftige driftsmåten for økologisk korn vil vera i kombinasjon med engdyrking og husdyrhald. Dette talar til fordel for mest mogleg lokal produksjon.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Utilstrekkeleg tilføring av kobolt, kopar og sink gjennom grovfôr til sau og lam frå innmarka kan sikrast ved bruk av mineralblanding om vinteren og i beiteperioden på innmark. Gjødsling med kobolt på eng er vanskeleg dersom pH er høg. Kobolt, kopar og sink vert mindre tilgjengeleg for plantene i jord med høg pH.
Sammendrag
Utilstrekkeleg tilføring av kobolt, kopar og sink gjennom grovfôr til sau og lam frå innmarka kan sikrast ved bruk av mineralblanding om vinteren og i beiteperioden på innmark. Gjødsling med kobolt på eng er vanskeleg dersom pH er høg. Kobolt, kopar og sink vert mindre tilgjengeleg for plantene i jord med høg pH.
Forfattere
Arild AndersenSammendrag
Artikkelen beskriver arter, utbredelse, utseende, biologi, vertplanter, skadeomfang, bekjempelse for forskjellige minerfluer som går på korn og gras. Artikkelen er en revidert utgave av Småskrift 9/89.
Forfattere
Trond Knapp Haraldsen Per Anker PedersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Stadig større mjøldoggproblemer i de siste årene har økt interessen for tolerante sorter. Høsten 2002 ble fem nye tolerante sorter sammenlignet med målesorten "Indira" i paraplykultur med bruk av kunstig lys. Resultatene viser at "Indira" fortsatt er et sikkert sortsvalg. Vektlegges holdbarhet, kan "Aviance" prøves.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Ved en feil er Moddus blitt uteglemt i tabellen for vekstregulering til frøeng i Felleskjøpets nye katalog "Plantekultur 2003/2004". Denne artikkelen oppsummerer de siste års forsøksresultater med vekstregulering av frøeng av timotei, engsvingel og rødsvingel.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne-Maj Gustavsson Helge Bonesmo Marketta RinneSammendrag
Under the Nordic climatic conditions, the growth of grass in primary growth is very intensive, but simultaneously the crude protein concentration and digestibility rapidly decline. Further, the rates of change vary considerably between years and sites due to varying environmental conditions. The most important environmental factors affecting the grass growth and development are solar radiation, temperature, day length, plant-available soil water, plant-available soil nitrogen and overwintering conditions. The managerial tactics available to producers for optimising the quantity and quality of forages are to vary the proportion between grasses and legumes, the amount of nitrogen fertiliser and the time of harvest. A reliable method to predict the changes in dry matter yield, chemical composition and digestibility would make it possible to optimise the time of harvest. Mathematical models can be very useful in simulating daily growth and changes in quality of grass. Examples of models of different complexity and advisory services based on them are described in the paper.