Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
In 1996, 7000 ha of pine forests were defoliated by the pine looper Bupalus piniaria in south-western Sweden.The susceptibility of trees of different defoliation classes (0, 30, 60, 90 and 100% defoliation) to beetle-vectored blue-stain fungi was tested in inoculation experiments.Forty and 120-year-old Scots pine trees were inoculated with `single\", i.e. a few inoculations of Leptographium wingfieldii and Ophiostoma minus, two blue-stain fungi associated with the pine shoot beetle Tomicus piniperda. The young trees were also \"mass\" inoculated with L. wingfieldii at a density of 400 inoculation points per m2 over a 60 cm stem belt.Host tree symptoms indicated that only trees with 90100% defoliation were susceptible to the mass inoculation.Single inoculations did not result in any consistent differences in fungal performance between trees of different defoliation classes, regardless of inoculated species or tree age class.Leptographium wingfieldii produced larger reaction zones than O. minus, and both species produced larger lesions in old than in young trees.As beetle-induced tree mortality in the study area occurred only in totally defoliated stands, mass inoculations seem to mimic beetle-attacks fairly well, and thus seem to be a useful tool for assessing host resistance.As even severely defoliated pine trees were quite resistant, host defence reactions in Scots pine seem to be less dependent on carbon allocation than predicted by carbon-based defence hypotheses.
Forfattere
Svein Ola MoumSammendrag
Fylkesmannen har ansvar for å utarbeide hovedplan for skogbruksplanleggingen i fylket.Hovedplanen skal være det strategiske styringsverktøyet for skogbruksplanleggingen. Planeneskal angi en grov skisse for framdrift og årlig planleggingsomfang i den nærmeste 10-15-årsperioden, samt et konkret handlingsprogram for skogbruksplanleggingen i de nærmeste 3-4 år. Et noe mer samordnet opplegg for hovedplanene vil gi bedre oversikt over de ulike fylkers strategier og ambisjonsnivå framover, og vil være nyttig bakgrunn for vurdering av tilskuddsbehovet det enkelte år og tilskuddsfordelingen mellom fylker. NIJOS har høsten 2000 arbeidet fram en ”mal” eller en veiledning for arbeidet med hovedplanen. Vi vil gjerne ha tilbakemelding på malen fortløpende, slik at den kan forbedres og oppdateres etter behov.Denne malen og de forslag til innhold som framkommer, er etter NIJOS sin vurdering det minimum av informasjon som er nødvendig i en hovedplan. Lokale behov kan gjøre at planen i praksis blir mer omfattende. Innholdet skal utformes med tanke på fri distribusjon til alle interesserte.
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Rapporten gjev ein oversikt over vegetasjonstypar i fjellet og kva beiteverdi desse representerer for husdyr. Typeinndelinga følgjer NIJOS sitt system for vegetasjonskartlegging i målestokk 1:50 000.Innleiingsvis blir det gjeve ei meir generell innføring i kva som avgjer beiteverdien til eit areal og korleis beitekvalitet og kapasitet kan vurderast
Forfattere
Anders BrynSammendrag
Husdyrbeiting i utmarka virker inn på det biologiske mangfoldet. Undersøkelser av plantemangfoldet i utmarka viser at husdyrbeiting kan påvirke det biologiske mangfoldet i ulike retninger, avhengig av økologiske forutsetninger i miljøet, dyreslag, dyretetthet, sesongens varighet, beitehistorien og mange andre faktorer. Måten undersøkelser gjennomføres på har også vist seg å være viktig for resultatene, særlig den romlige ogtidsmessige tilnærmingen. To artikler fokuserer på de effektene husdyrbeiting har på det biologiske mangfoldet i utmarka, med fokus på høyerestående planter.
Forfattere
Anders BrynSammendrag
Fra del I i Sau og geit nr. 3 ble det konstatert at husdyrbeiting i utmarka virker inn på det biologiske mangfoldet. Antagelser om tettheten av beitedyr, miljøets produktivitet, tidsdimensjonen og den romlige tilnærmingen dannet grunnlaget for diskusjoner om husdyrbeitingas effekter på plantemangfoldet i utmarka. Del II fortsetter med andre viktige sider av debatten.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Olav SjøtveitSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
T.J. AandahlSammendrag
Saltdal, Skjerstad og Sørfold kommune ønsker å finne en tilfredstillende måte å ta hånd om silgods og septikslam som samles inn. De 3 kommunene har i denne rapporten fått bistand fra Jordforsk til å vurdere noen aktuelle muligheter for hvordan avløpsslammet kan håndteres. Analyser av avløpsslam fra Saltdal kommune viser et slam som har lavere tungmetallinnhold enn det som er grenseverdiene i slamforskriften når det gjelder bruk av slam på dyrkajord. Kommunene har vurdert lokal behandling som en løsning. De har satt som mål at en lokal behandling skal holde dagens og morgendagens miljøkrav, og at et eventuelt sluttprodukt skal være attraktivt å bruke. Kompostering av avløpsslammet ble derfor valgt som mulig lokal behandlingsløsning. Kostnadsoverslag for etablering av eget komposteringsanlegg viser et investeringsbehov på omkring kr 725.000,- og en behandlingskostnad på kr 600-700,- /tonn slam. Blir den totale mengden slam som behandles redusert vil kostnaden pr behandlet tonn øke. Alternativet til egen behandling av avløpsslammet er leveranse til IRIS sitt anlegg i Vikan, Bodø. IRIS har etablert mottak av avløpsslam hvor slammet blir kompostert. IRIS tilbyr å ta mot avløpsslam fra de 3 kommunene for kr 500,- pr tonn uavhengig av tørrstoffinnhold. Kostnadene ved å levere slammet til IRIS vil for Saltdal kommune, som har lengst transportavstand, være omkring kr 600,- /tonn. Det er ingen økonomisk gevinst for Saltdal og Skjerstad kommune å etablere felles komposteringsanlegg for avløpsslam med god standard når det gjelder prosess og miljø. Det vil være vanskelig å finne billigere behandlingsalternativer for Sørfold kommune sitt avløpsslam enn levering til IRIS. Beste tiltak for å få ned kostnadene ved håndtering av avløpsslam er å avvanne slammet før videre behandling.
Sammendrag
Høstgjødsling med fosfor og kalium er ikke nødvendig med hensyn til avling eller kvalitet av høstkorn dyrket på jord med god fosfor- og kaliumstatus. Betydningen av fosfor- og kaliumgjødsling i forhold til vinterherdighet er imidlertid fortsatt uklar