Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Steinar DraglandSammendrag
Det er utført få forsøk med nitrogengjødsling til gulrot og kålrot, men resultatene viser at tilførselen kan påvirke smak og enkelte innholdsstoff. Virkningen av forsfor og kaliium synes ikke å være undersøkt i det hele tatt når det gjelder smak og næringsinnhold. Indre kvalitet hos kålrot er blant annet påvirket av borinnholdet i røttene, men nytten av borgjødsling er usikker.
Forfattere
Steinar DraglandSammendrag
Prosjektet er utarbeidet i samarbeid mellom representanter fra næringen og forskningen. Det tar opp problemstillinger som er høgt prioritert både i næring og politikk. Resultatene kan gi grunnlag for økt konkurransefordel for norsk produksjon av gulrot og kålrot. Målsettingene er: Bedre kjennskap til forbrukernes ønsker om kvalitet hos gulrot og kålrot, -smak og næringsinnhold ved ulike utviklingsstadier av røttene, - og smak og ernæringsinnhold i aktuelle gulrot- og kålrotsorter. Bedre kjennskap til virkninger av jordart, N- og K-tilgang på smak og næringsinnhold, - og virkninger av skadedyrangrep og bekjempelsesmetoder. Det skal utarbeides en dyrkingsveiledning for å oppnå høg og mer stabil kvalitet av gulrot og kålrot.
Sammendrag
Innhold og sammensetning av fett og protein i dagens sorter av raps og rybs dyrket i Norge er undersøkt. Materialet er basert på norske sortsforsøk fra flere lokaliteter på Østlandet og en lokalitet i Trøndelag i 2001 og 2002 som har blitt analysert for fettinnhold, fettsyre-sammensetning, proteininnhold og aminosyresammensetning.Resultatene viste at dagens sorter av raps og rybs varierer i fettinnhold og fettsyresammensetning, og i proteininnhold og aminosyresammensetning. Det var størst variasjon blant rapssortene. Resultatene gir noen indikasjoner på hvordan disse egenskapene kan variere med dyrkingssteder og over år. I det videre arbeid vil disse resultatene bli vurdert opp mot hvilken betydning slike variasjoner har for bruksverdien som fôrråvare til ulike dyreslag.
Forfattere
Gunhild Børtnes Even BratbergSammendrag
Indre misfarging av kålrotsorten Vigod var et problem for flere produsenter i 2002. Skaden artet seg som grå snittflater ved gjennomskjæring. Det er blitt hevdet at tørke i vekstsesongen kan føre til slik missfarging i røttene. For å finne ut om denne skaden kan skyldes tørke i deler av vekstperioden, ble sortene Vigod og Vige dyrket uten nedbør og vanning i slutten av vekstperioden, sommeren 2003.
Forfattere
Gunhild BørtnesSammendrag
Formålet i 2003 var å finne fram til gode sorter av de vanligste urteartene. Samtidig skulle det klarlegges om disse sortene ville gi modne frø på friland ved dyrking på steder med ulike klimaforhold. Artene som var med var dill, sar, bergmynte, sitronmelisse , bladpersille, kryddertimian og kryddersalvie.
Forfattere
Bonsak HammeraasSammendrag
Artikkelen gir en oversikt og beskrivelse på de fleste slekter av planteskadelige nematoder som har betydning for planteskoleplanter. Da det pr. dato ikke finnes kjemiske plantevernmidler i Norge som er tillatt brukt mot nematoder er forebyggende tiltak, samt damping og varmebehandling, det man har å hjelpe seg med. Tiltakene som er nevnt gjelder også for parkanlegg, hager, og annet.
Forfattere
Jens Rohloff Ruth Mordal Steinar DraglandSammendrag
Between 2001 and 2002, plant collections from wild populations of Norwegian tansy (Tanacetum vulgare L.) were studied with a focus on essential oil (EO) yield and composition in order to characterize the chemotypical EO variability. Tansy collections of 40 different locations from North, Mid- and South Norway were transplanted to the Apelsvoll Research Centre Div. Kise in 2000 and grown for 2 years before the aerial parts (leaves and flower buds) were harvested in June 2002. The EO from individual plants was isolated from dried plant material by hydrodestillation and analyzed by gas chromatography-mass spectrometry (GC-MS) on a DB5 column at the Plant Biocenter. The EO yield ranged between 0.35 and 1.90% (v/w) (average: 0.81%); the most abundant thujone plants were especially rich in EO volatiles (0.95%). On the basis of GC-MS data. seven chemotypes could be identified as follows: A. alpha-thujone (two individuals); B. Beta-thujone (22); C. camphor (six); D. chrysanthenyl acetate/chrysanthenol (three); E. chrysanthenone (two); F. artemisia ketone/artemisia alcohol (three); and G. 1,8-cineole (two). The thujone chemotype was dominated by beta-thujone (81%) associated with alpha-thujone, but tansy plants rich in alpha-thujone were also detected (61%). The chemotypical classification of Norwegian tansy genotyes was underscored by preliminary studies from 2001, indicating the genetic uniformity and biochemical stability of the domesticated plants.
Forfattere
Line RosefSammendrag
Bevaring av spesielt verdifulle områder slik som de få intakte artsrike engene som fortsatt finnes er svært viktig, fordi det er vanskelig å få tilbake den totale artssammensetningen dersom driften er forandret eller områdene har begynt å gro igjen. Det kan likevel være viktig å restaurere gjengrodde enger fordi små områder ikke vil være nok for å bevare biologisk mangfold i fremtiden. Bevaring av det biologiske mangfoldet vil bare kunne gjennomføres ved å ha en mosaikk av egnete habitat på et landskapsnivå (Waldhardt 2003).
Forfattere
Line RosefSammendrag
Bevaring av spesielt verdifulle områder slik som de få intakte artsrike engene som fortsatt finnes er svært viktig, fordi det er vanskelig å få tilbake den totale artssammensetningen dersom driften er forandret eller områdene har begynt å gro igjen. Det kan likevel være viktig å restaurere gjengrodde enger fordi små områder ikke vil være nok for å bevare biologisk mangfold i fremtiden. Bevaring av det biologiske mangfoldet vil bare kunne gjennomføres ved å ha en mosaikk av egnete habitat på et landskapsnivå.
Forfattere
Inger Hilmersen Inger Sundheim FløistadSammendrag
Kjemisk bekjemping av ugras er ikke det mest ønskelige, men det er ofte nødvendig for å oppnå et godt resulat. For å bruke kjemiske plantevernmidler er det viktig å kjenne til hvordan de virker og ha en plan for sprøyting og oppfølging. Tiltak mot ugras må settes inn i rett tid. Her gjelder det gamle utsagnet om at én dag om våren (eller ved etablering) tilsvarer en uke om høsten!