Hopp til hovedinnholdet

Søk i

altansatteprosjekterpublikasjonertematjenesterkalendernyheter

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

NIBIO POP → NIBIO Rapport → NIBIO Bok →

2004

Forfattere

Frode Grønmyr Liv Ostrem

Sammendrag

Raisvingel, ein kombinasjon av raigras og svingel, er mest aktuell i eit intensivt driftsopplegg med tre slåttar og tidleg slått for å oppnå høg fôrkvalitet og maksimalt grovfôropptak. Grasarten kan og vere aktuell der ein kombinerer slått og beite. Sorten HYKOR er tilgjengeleg som såvare i år. Forsøksseriar i Planteforsk er omtala. Les/last ned artikkel under "Les mer" til høgre.

Forfattere

Anita Sønsteby Timo Hytonen Pauliina Palonen Maria Graca Palha

Sammendrag

Artikkelen diskuterer og gir eksempler på hvordan kunstig kortdagsbehandling av jordbærplanter kan benyttes til produksjon av bær utenom vanlig sesongen

Forfattere

Jørn Høberg Dordi Kjersti Mogstad Eva Narten Høberg

Sammendrag

Denne rapporten sammenstiller den satsing som er gjort innen utvikling av birøkt i Nordland. I praksis omfatter dette alle tiltak som er iverksatt fra 1996 til 2002. I evalueringsrapporten er det i henhold til oppdragsbeskrivelse fra SND, lagt spesiellt vekt på de tiltak som er finansiert ved hjelp av midler tildelt over BU-ordningen. Nordland har ca. 130 medlemmer i Norges birøkterlag (NBL) og anslagsvis 140 bigårder totalt. Disse har i overkant av 800 bikuber og er i all hovedsak etablert i løpet av de siste åtte år som et resultat av en effektiv kursvirksomhet. Det er stor spredning i oppnådd resultat mellom birøktere, og honningutbyttet ligger så langt på et årlig gjennomsnitt per kube på ca. 13 kg. Erfaringene er basert på for få år til at resultatene kan oppfattes som representative for honningutbytte i Nordland. Enkelte birøktere har meget gode resultater, men det trengs flere år for å utvikle erfaring, kompetanse og driftstilpassinger slik at flere kan utvide virksomheten fra hobby til næring. Når dette er oppnådd, kan det være et realistisk anslag å regne med et årlig gjennomsnittlig honningutbytte på 25 kg per kube. Lønnsomhetskalkyler viser at det oppnås tilnærmet samme driftsoverskudd (ca. 100.000,-) ved et produksjonsomfang på 60 kuber ved småskala omsetning som ved 250 kuber ved levering til HC. Det er viktig å være klar over merarbeidet som kreves ved småskala omsetning.

Forfattere

Ingunn M. Vågen

Sammendrag

Grønn asparges er en delikatessegrønnsak med sterkt økende popularitet. Importen har økt fra 125 tonn i 1993 til 730 tonn i 2003. Grønn asparges blir stadig mer etterspurt av forbrukerne, til tross for høy pris, og omsetningen ønsker en mangedobling av den norske produksjonen. Grønn asparges har vært dyrket i Norge siden slutten av 1980-tallet. Den norske produksjonen er foreløpig av beskjedent omfang, men stadig økende.

Forfattere

Ingunn M. Vågen

Sammendrag

Smak i løk domineres av svovelholdige stoffer og til en viss grad av løselige sukker. Noen av de svovelholdige stoffene irriterer øynene når vi skjærer opp løk, noen gir en skarp brennende følelse i munnen og svelget, mens andre frembringer den typiske smaken av stekt løk. Vanlig kepaløk inneholder tre hovedgrupper av "smaksforløpere". Når man skjærer eller tygger i løk, kommer enzymet alliinase i kontakt med smaksforløperne, og det dannes mange ulike flyktige svovelholdige stoffer. Samtidig dannes det pyruvat, og mengden pyruvat er en god indikator på mengden skarpe smaksstoffer i løken. Smak er først og fremst genetisk bestemt, men kan også påvirkes av svoveltilgangen under produksjon, vannstress, dyrkingstemperatur, nitrogentilgang og lagring.

Forfattere

Trygve S. Aamlid

Sammendrag

Ved etablering av økologisk timoteifrøeng på bruk uten tilgang på husdyrgjødsel anbefales å blande enten aleksandrinerkløver (ca 300 g/daa) eller jordkløver (ca 1 kg/daa) sammen timoteifrøet (ca 400 g/daa) før såing i hver labb. Etter å ha konkurrert med flerårige kløver og frøugras i etableringsfasen vil disse ettårige kløverartene gå ut om vinteren og overlate plassen til timoteien om våren i første engår. Summert over to engår har begge disse belgvekstene gitt 16% større timoteifrøavling enn i kontrolleddet der det bare ble sådd timotei. Avlingsgevinsten var størst i første engår. I andre engår har de største timoteifrøavlingene blitt oppnådd på ruter der timtotei ble sådd sammen med sneglebelg. Muligheten for bruke sneglebelg i et opplegg med fôreng eller grønngjødslingseng i første engår og timoteifrøeng i andre engår bør undersøkes nærmere. For engsvingel har de største frøavlingene over to år blitt oppnådd på kontrollruter uten isåing av belgvekst. Dette viser at økologiske engsvingelfrøavlere i større grad enn økologiske timoteifrøavlere er avhengig av husdyrgjødsel i omløpet.

Forfattere

Trygve S. Aamlid Bjørn Molteberg

Sammendrag

Forsøk med utprøving av 43 grassorter under realistiske green-forhold ble anlagt på Planteforsk-enhetene Landvik ved Grimstad og Apelsvoll på Toten i juni/juli 2003. Dette er de viktigste resultatene fra etableringsåret: 1. Krypkvein og hundekvein spirte og utviklet tett plantedekke raskere enn engkvein og rødsvingel. Rødsvingler med korte utløpere etablerte seg jamt over raskere enn rødsvingler uten utløpere. 2. Rødsvingel ble ikke angrepet av sopp i etableringsåret. Innafor kvein-artene var angrepet større i engkvein enn i krypkvein. Hundekvein kom i en mellomstilling. 3. På tvers av alle arter oppnådde hundekveinsorten "Greenwich" det beste helhetsinntrykket på Landvik. På Apelsvoll fikk "Penn A1", "Cato", "Providence", "Penncross", "Penn G1" og "SRX 1119" topp-score, hårfint foran de andre krypkveinsortene. 4. De beste rødsvingelsortene uten utløpere var "Calliope", "Bellaire" og "Center". Av rødsvingler med korte utløpere var "Barcrown" og "Cezanne" på topp. 5. Den norske engkveinsorten "Nor" var sterkest mot sopp, men hadde mindre skuddtetthet enn "Barking", "Denso" og "Lance". "Bardot" var sterk mot sopp og hadde samtidig høy skuddtetthet. 6. Den flerårige tunrappsorten "True-Putt" skilte seg ut med friskere, lysegrønn farge, men grovere blad enn de andre artene/sortene.

Forfattere

John Morken Lars Nesheim

Sammendrag

Berekningar av ammoniakktap viser at vi vil greie utsleppskrava på 23.000 tonn ammoniakk frå landbruket i 2010. Men ut frå agronomiske og økonomiske omsyn bør vi stille oss spørsmål om vi utnyttar husdyrgjødsla godt nok, og om vi kan redusere tapa. Vi kan ha tap av nitrogen til luft i alle ledd av husdyrgjødselhandteringa, både frå dyrerom, lager, og frå spreiing. I tillegg kan vi ha tap frå beiteareal. Andre tapskjelder er mineralgjødselspreiing og ammoniakkbehandling, men tapa frå husdyrgjødsel utgjer nesten 90 % av alt tapet frå landbruket. Tap ved og etter spreiing av husdyrgjødsel er den største kjelda (over 50 % av alt tap). Vi kan minke dette tapet ved å injisere gjødsla i bakken, blande ut gjødsla med vatn, eller korte ned på tida mellom spreiing og innarbeiding i jorda dersom gjødsel vert nytta på open åker. Ved å bruke estimeringsmodellar for tapa for ulike stader i landet har ein funne ut at det er små skilnader mellom desse stadene (Ås, Kise, Sola og Stjørdal). Modellen viste også at det var skilnader mellom nedpløying og nedharving dersom innarbeidinga vart gjort før det hadde gått 18 timar frå spreiing. Pløying er den beste metoden. Reduksjon av tap bør føre til auka utnytting av nitrogen, og dermed også større avlingar. Dette er oppnådd ved å bruke DGI, eller vassinnblanding av gjødsla før spreiing.

Forfattere

Bonsak Hammeraas

Sammendrag

Flere arter av nyttenematoder masseproduseres i utlandet og er også tilgjengelig til biologisk bekjempelse av skadeinsekter i forskjellige plantekulturer. "Det er viktig å finne arter og populasjoner som er bedre tilpasset bruk under norske forhold enn de utenlandske, sier forsker Solveig Haukeland Salinas ved Planteforsk Plantevernet på Ås. Hun jobber med bekjempelse både av rotsnutebiller i jordbær og gransnutebiller i skog.

Forfattere

Lars Nesheim

Sammendrag

Det er færre beitande husdyr i utmarka no enn tidlegare og det er ei av årsakene til den kraftige attgroinga mange stader. I tillegg til at kulturlandskapet vert mindre ope fører attgroinga til tap av biologisk mangfald. Sidan om lag 1990 har forskingsmiljøa vore opptatte av korleis beiting verkar på kulturlandskapet, og det er gjennomført fleire forskingsprogram i regi av Noregs forskingsråd der beiting har vore eitt av fleire forskingstema. Men det står mange utfordringar att, utfordringar som må møtast med tverrfagleg forsking, og ved at ein ser bruken av utmark og innmark i samanheng. Eit utval oppnemnt av Planteforsk, Institutt for husdyrfag NLH (IHF) og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) la i 2002 fram ei utgreiing om forskingsbehovet innan beiting med storfe og småfe på inn- og utmark (Nesheim et al. 2002). Det vart lagt mest vekt på fagområde, der Planteforsk, IHF og NILF anten er eller ønskjer å vere viktige aktørar. I dette innlegget er det gjort greie for bakgrunnen for forskingsbehovet og fire prioriterte forskingstema er presenterte.