Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Sammendrag
I tre beitesesonger beitet sau på enten fjellbeite eller på et av tre beiteområder i lavlandet. Det ble registrert tilvekst hos lam gjennom beitesesongen. I tillegg ble det registrert temperaturer og mengder nedbør i de ulike beiteområder. Det ble konkludert med at alle beiteområder i lavlandet kan være et alternativ til et tradisjonelt fjellbeite.
Sammendrag
I tre beitesesonger beitet sau på enten fjellbeite eller på et av tre beiteområder i lavlandet. Det ble registrert tilvekst hos lam gjennom beitesesongen. I tillegg ble det registrert temperaturer og mengder nedbør i de ulike beiteområder. Det ble konkludert med at alle beiteområder i lavlandet kan være et alternativ til et tradisjonelt fjellbeite.
Forfattere
Vibeke LindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Vibeke LindSammendrag
I tre beitesesonger beitet sau på enten fjellbeite eller på et av tre beiteområder i lavlandet. Det ble registrert tilvekst hos lam gjennom beitesesongen. I tillegg ble det registrert temperaturer og mengder nedbør i de ulike beiteområder. Det ble konkludert med at alle beiteområder i lavlandet kan være et alternativ til et tradisjonelt fjellbeite.
Sammendrag
Datamateriale fra 21 sauebrukere med til sammen 17 "rovdyrsikre" gjerdeanlegg i Nord-Trøndelag, Hedmark, Akershus og Østfold inngår i studien. Flere typer elektriske gjerder er beskrevet og deres effekt overfor ulike rovviltarter, hjortevilt og friluftsliv. Videre er kostnader og driftsmessige konsekvenser for sauedrifta tatt med. Kartleggingen indikerer at rovdyrsikre gjerder er et godt forebyggende tiltak, selv om gjerdene ikke er 100 prosent rovdyrsikre. Et godt gjerdeanlegg setter imidlertid store krav til oppsett og tidkrevende vedlikehold.
Sammendrag
Liggeplasser i to etasjer til sau i økologisk drift er en mulig løsning på de framtidige DEBIO-kravene om tett liggeunderlag og økt areealkrav pr. sau. Men vil sauene bruke køyesenger? Planteforsk Tjøtta fagsenter utførte vinteren 2004 en studie med køyesenger i tremateriale til sau. Totalt 48 sauer fordelt på åtte binger ble videoovervåket til visse tider i døgnet. Videobildene ble analysert med hensyn på antall dyr som lå på øverste og nederste etasje av køyesengene, antall dyr som lå på strekkmetallet og antall dyr som stod. Resultatene viste at sauene foretrakk å ligge på strekkmetallet framfor i køyesengene. Ingen sauer lå noen gang på øverste etasje av køyesengene. Nederste nivå ble også benyttet svært lite (18 ganger av 1584 mulige observasjoner). Basert på disse resultatene kan liggeplasser til sau i to etasjer ikke anbefales. Andre forsøksbetingelser kan muligens gi andre resultater.
Forfattere
Eva Narten Høberg Jørn HøbergSammendrag
I samarbeid med reiselivsnæringa på Helgeland, planleggerPlanteforsk Tjøtta fagsenter et prosjekt der det legges vekt på å utvikle helhetlige reiselivsprodukt med måltidet i fokus. Prosjektet omfatter bl.a. nettverksbygging mellom primærprodusenter, foredlingsbedrifter og serveringsbedrifter med tanke på å kunne tilby turister et kvalitetsprodukt med "smak av Helgeland". Prosjektet utvikles i samarbeid med Destinasjon Helgeland og Helgelandskysten reiseliv.
Forfattere
Eva Narten Høberg Lise Hatten Jørn HøbergSammendrag
Gåsebeiting på eng er et problem for jordbruket i flere kystområder. Denne artikkelen omhandler gåsemøkk på eng, og hvordan dette kan påvirke fôrkvalitet og smakelighet på surfôr.
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Gjennom prosjektet "Opprinnelsesmerking av storfekjøtt - testing av markeds- og merprispotensialet", vil forbrukerne på Helgeland få tilgang til opprinnelsesmerket storfekjøtt av rasene hereford, charolais og simmental. Prosjektet er et samarbeid mellom Gilde NNS og tre kjøttfeprodusenter på Helgeland.
Forfattere
Mekjell Meland Magne Eivind MoeSammendrag
The performance of the plum rootstocks Marianna, Pixy and Wangenheim using St. Julien A as a standard to the cultivars Avalon, Edda, Excalibur, Jubileum, Reeves and Victoria Naa was assessed in a field trial at western Norway at 60° North. Trees were planted in spring 1999 and evaluated for the five subsequent years. The plant material was one year old whips, spaced 2.0 x 4.5 m and formed with a central leader as free spindles. Soil management were grass in the alleyways and herbicide strips 1-m wide along the tree rows. Tree size was significantly affected by the rootstocks after five years growth. Wangenheim produced the smallest and St. Julien A and Pixy the largest trees as measured by trunk cross-sectional area in average for the different cultivars. Pixy produced the largest yields per tree to the cultivars Edda, Excalibur and Reeves while St. Julien A was the most productive to Avalon, Jubileum and Victoria Naa. Trees on Pixy were the most yield efficient for all cultivars with the exception of Victoria Naa. The fruit sizes were in general large, but became affected by the different rootstocks to some extent. Depending on the cultivar, fruit size was favourable affected by Pixy and St. Julien A, while trees on Marianna produced the smallest fruits. Fruit quality characterized by the content of soluble solids was in general high and did not differ between trees on the various rootstocks. The cultivar Avalon had the largest amounts of soluble solids.