Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2017
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jostein FrydenlundSammendrag
Arealstatistikk for Sogn og Fjordane fylke basert på arealressurskartet AR5 og søknader om produksjonstilskudd. Dokumentet inneholder også informasjon om strukturendring i landbruket og nedbygd jordbruksareal.
Forfattere
Bjørn Frantzen Tor-Arne Bjørn Eva Narten Høberg Hallvard Jensen Thomas Holm Carlsen Paul Eric AspholmSammendrag
Vakker, søt og morsom, nysgjerrig og lite folkesky. Mye ligger til rette for at fjellreven – eller polarrev – på samme måte som isbjørn, hvalross og grønlandshval - blir en viktig turistattraksjon på Svalbard. Hva skal til for å gi polarreven status som superattraksjon?
Sammendrag
Alle fagområdene som bærekraftig turisme omfatter, er viktige å arbeide med hver for seg - men disse må også ses i sammenheng. Vi ønsker derfor et tverrfaglig forskningssamarbeid velkommen i året 2017 - dette året som FN har tilegnet de viktige fagområdene som bærekraftig reiseliv er sammensatt av.
Sammendrag
I mars 2017 ble det innstramminger i økologiregelverket for bruken av egetprodusert fôr. Til fjørfe og svin er det krav om at minimum 20 % av fôret skal komme fra egen virksomhet eller være produsert i regionen. Dette omfatter også kraftfôret som blir levert av fôrvirksomheter. Med region menes Norge og nærliggende områder i Norges naboland. Til drøvtyggere er kravet 60 % fôr fra egen virksomhet eller region, men da omfattes ikke fôr fra fôrvirksomhetene. Med dette som bakgrunn har Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) laget en utredning om hva kravet betyr for ulike økologiske husdyrproduksjoner og produksjon av økologiske råvarer til kraftfôr i Norge. Grunnlag for beregningene er opplysninger fra produksjonstilskuddsregisteret, Debio, Landbruksdirektoratet, Ingris, kukontrollen og tidligere publikasjoner om temaene. Det er enklere å dyrke karbohydratråvarer til kraftfôr i form av korn enn proteinråvarer i Norge. Derfor er det konsekvensen for andelen norskprodusert korn ved ulike krav til andel egetprodusert fôr det er gjort beregninger for. For drøvtyggerne er konsekvensene for et strengere regelverk til egetprodusert fôr vurdert. Enkeltproduksjoner omtales først før vi mot slutten av utredningen ser alle produksjonen samlet. Siden det er innført et nytt krav til andel egetprodusert fôr til fjørfe og svin og kraftfôrfirmaene kan oppfylle kravet, er det nyttig å vurdere disse to produksjonene samlet. Hvis en kun ser på økologisk egg- og slaktegrisproduksjon uten å ta hensyn til kraftfôrbehovet andre økologiske husdyrproduksjoner har, viser våre beregninger at det i 2016 var nok norskprodusert økologisk korn til å dekke kravet om 20 % egetprodusert fôr til disse produksjonene. Det forutsettes at antallet økologiske verpehøner og slaktegriser og antatt arealfordeling av kornarter er slik de var i 2016. Videre er det regnet med at 53 % av kraftfôret til høner og 65 % av kraftfôret til slaktegriser består av karbohydrater. Det var også nok økologisk korn til å dekke 20 % egetprodusert fôr om antallet økologiske høner og slaktegriser øker og utgjør hhv. 7 og 5 % av totalt antall høner og slaktegriser i 2016. Med krav om 30 % egetprodusert fôr og økte andeler økologiske høner og slaktegriser slik at de utgjør henholdsvis 7 % og 5 % av totalt antall i 2016, må arealet med økologisk fôrhvete være minst 1,5 ganger større enn det var i 2016 og økologiske byggavlinger må være i nærheten av 330 kg/daa for å dekke kravet.
Forfattere
Alice Budai Lucia Calucci Daniel Rasse Line Tau Strand Annelene Pengerud Daniel Wiedemeier Samuel Abiven Claudia ForteSammendrag
Infrared and 13C solid state nuclear magnetic resonance spectroscopies and benzene polycarboxylic acids (BPCA) analysis were used to characterize the structural changes occurring during slow pyrolysis of corncob and Miscanthus at different temperatures from 235 °C to 800 °C. In the case of corncob, a char sample obtained from flash carbonization was also investigated. Spectroscopic techniques gave detailed information on the transformations of the different biomass components, whereas BPCA analysis allowed the amount of aromatic structures present in the different chars and the degree of aromatic condensation to be determined. The results showed that above 500 °C both corncob and Miscanthus give polyaromatic solid residues with similar degree of aromatic condensation but with differences in the structure. On the other hand, at lower temperatures, char composition was observed to depend on the different cellulose/hemicellulose/lignin ratios in the feedstocks. Flash carbonization was found to mainly affect the degree of aromatic condensation.
Forfattere
M. Fotiric Aksic Vera Rakonjac Radosav Cerovic D. Nikolic Slavica Colic Mekjell MelandSammendrag
Flowering is one of the most important factors in plant fertility. Fruit set in fruits is directly influenced by the beginning, sequence, flow, duration and abundance of flowering. The objective of this study was to evaluate the variability of flowering in 41 ‘Oblačinska’ sour cherry (Prunus cerasus L.) clones, and to recommend earlyflowering genotypes for growing in warmer locations where late spring frosts are rare, and some late-flowering clones for sites more susceptible for spring frost. Results from the three years period (2004-06), showed that ‘Oblačinska’ sour cherry clones flowered in a fixed sequence each year. Average for clone VII/2N, which flowered the earliest, was April 8 and petal fall took place by April 21, whereas clone III/1 bloomed last on April 14 and petal fall took place on April 25. Statistical analysis showed that almost all sub-phases of flowering were under the significant influence of both ecological and genetic factors. Besides, ecologic factors had the highest impact to the variability of beginning of flowering (79.8%), full bloom (76.8%), petal fall (80.2%) and duration of flowering (85.56%). Clones III/1, III/13, V/6 and V/2 were considered as late flowering, whereas clones VII/2N, VI/27, VI/28 and IX/P were early flowering, taking place five days earlier then previous group.