Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
Ragnar T. SamuelsenSammendrag
På grunnlag av jordanalysedata, grasdekkets tilstand, jordforhold, klimaforhold og rotstudier er det utarbeidet forslag til revidert gjødslingsplan for Alfheim stadion i Tromsø.
Forfattere
Åke LindelöwSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Leslie Wanner Nina Lynnebakken Guunhild Hageskal Ingerd Skow Hofgaard Anne Marte TronsmoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
Erfaringer fra endringer og forbedringer i skogbruksplanen som følge av PROSJEKT TØMMER-KVALITET er beskrevet. Et begrenset antall bestand er fulgt opp mht. gererelle skogregistreringer og spesielle opplysninger knyttet til innmålingsvolum og sortiments-fordeling. Muligheten for å bygge opp planen i et hierarkisk system er anbefalt vurdert. Dette vil ha en peda-gogisk side (hoveddata kan presenteres mer oversiktelig), en teknologisk (tilpasset moderne IT) og en komersiell (økende detaljeringsgrad som tilleggsytelse). Generelle bestandsdata er i hovedsak greitt registrert. Høydeklasse - forutsatt tilstrekkelig nøyaktig bestemt - gir antagelig en god indikasjon på virkeskvalitet. En metode for estimering av diameter-fordeling i bestand er beskrevet. Omregningen fra registreringer i bestandet via brutto bestandsvolum frem til netto salgsvolum er kompleks og uoversiktelig. Estimering av bestandsvis råterisiko synes å være en betydningsfull forbedring. Den direkte sammenheng mellom råtefrekvens og volumreduksjon/sortimentsfordeling har det pga. begrenset materiale ikke vært mulig å verifisere. I de undersøkte hogster har det alltid vært større eller mindre avvik mellom planens bestand og virkelig hogstområde. Dette er antagelig typisk for mange avvirkninger. Eiendommenes totale tømmervolum blir da viktig, mens absolutte volumtall for enkeltbestand blir mindre betydningsfullt. Overgang til å angi volum pr. arealenhet og treslagsandeler (heller enn absolutte tømmervolum) på bestandsnivå bør vurderes. Bruk av skjønnsmessige opplysninger med lav nøyaktighet bør begrenses.
Forfattere
Juha SiitonenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
L.T. Havstad Å. Susort A.A. SteensohnSammendrag
Avpussing av stubben like etter tresking fører til reduserte tørrstoffavlinger ved slått senere om høsten. Utsatt slåttetid om høsten fra 5. september til 1. oktober øker tørrstoffavlingene, men reduserer energi- og spesielt proteininnholdet i det høsta graset. Sein avpussing om høsten er dessuten svært uheldig med tanke på neste års frøavling i områder hvor snødekket er ustabilt gjennom vinteren. Faren for kjøreskader er også større seinhøstes. I områder med ustabilt vinterklima vil et isolerende lag med stubb og gjenvekst være med på å beskytte plantene (spesielt vekstpunktene) for skader gjennom vinteren. For at den generative utviklingen av skuddene, og dermed også den endelige frøavlingen, ikke skal bli hemmet av lysmangel ser det ut til at det nedvisna plantematerialet bør fjernes før vekststart om våren. Selv om årets resultater med vårbrenning er positive, vil vi gjerne ha resultater fra flere år før vi går ut og anbefaler dette som ny praksis i engsvingelfrøavlen. For de som ikke ønsker å utnytte gjenveksten til fôr, er fortsatt det sikreste alternativet å avpusse frøenga like etter tresking, og deretter gjødsle med 3 kg N/daa. Der gjenveksten skal utnyttes til fôr, gjødsles med 5-6 kg N/daa like etter tresking, og fôrslåtten tas innen midten av september.
Forfattere
Lars Nesheim Jørgen TodnemSammendrag
Tilgang på nok innmarksbeite av god kvalitet om våren er ofte ein flaskehals på sauebruka. Også om hausten er det behov for gode innmarksbeite. Ved val av driftsopplegg bør omsynet til å skaffe nok vårbeite og haustbeite telje meir enn å produsere vinterfôr med veldig god kvalitet. Det vil normalt vere lønsamt å sørge for optimal tilvekst på lamma om våren og heller kjøpe grovfôr til vinterfôr, om det er nødvendig. Søyene kan klare seg med grovfôr med middels kvalitet om vinteren, med unnatak for perioden rundt lamming. Ein må såleis ha moglegheiter til å produsere grovfôr av eng- og grønfôrvekstar med ulik kvalitet. Det kan ein oppnå ved å skjerme deler av garden, eller leigejord, mot beiting, og leggje vekt på dyrke grovfôr med ønska kvalitet på slike areal.
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jørgen TodnemSammendrag
Temaarket beskriver hvilke faktorer en må ta hensyn til for å dyrke gode vår- og høstbeiter til sau. Forskjeller i tilvekst hos lam på gode og dårlige beiter beskrives i tekst og tabeller. Det vises også hvordan ulik kvalitet på beite kan medføre forskjeller i slakteklassifisering hos lam.
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag