Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Sammendrag
Med bakgrunn i nedgangen i forbruket av kraftfôr og at vi i Norge er i ferd med å produsere mer fôrkorn enn det vi har bruk for, ser en i utredningen på hva en bør gjøre på forskningssiden for å produsere korn, oljevekster og erter med bedre fôrkvalitet slik at en kan bruke mer norsk korn i kraftfôret. På den måten kan en redusere importen, og det gir rom for større produksjon av norske kraftfôrråvarer. Utredningen konkluderer med at det må legges større vekt på analyser og fôrkvalitet, utprøving av nakne sorter av bygg og havre og større utprøving av sorter i oljevekster og erter med kvalitetsundersøkelser. Dyrkingsforsøkene bør videreføres i fôringsforsøk.
Forfattere
Oddmund FrøynesSammendrag
Sortstilfanget til nasjonal prøving av søtkirsebærsortar i Noreg er god. Sidan 1959 har det vore drive sortsprøving i søtkirsebær ved Ullensvang forskingssenter, Lofthus. Prøvinga har resultert i lansering av ei rad sortar. Forrige sortslisterevisjon vart gjort i 1998. Viktige sortseigenskapar i utprøvinga av søtkirsebærsortar er: fruktfastleik , årviss og høg avling, fruktstorleik, smak, motstand mot rotesoppar, sprekkemotstand og sjølvfertilitet. Berre mørkfarga sortar står på lista. Sortimentet tek sikte på å dekka den norske frisk-konsummarknaden frå 2.veka i juli til ca. 20. august og eksportmarknaden frå ca. 25. juli og ut sesongen. Fylgjande sortar er aktuelle for dyrking i Noreg (sette opp i modningsrekkefylgje): "Moreau", "Burlat", "Merchant", "Vista", "Giorgia", "Chelan"â, "Samba"â, "Techlovan"â, "Ulster", "Van", "Kristin", "Stella", "Sylvia", "Lapins" og "Regina".
Sammendrag
Artikkelen orienterer om resultater fra det brukerstyrte FoU-prosjektet "Fysiologiske skader og algesoppråte i kinakål". Algesopp-problemet i kinakål på åkeren og på lager i Lier skyldes to ulike algesopp-slekter. På åkeren er det Phytium som er hovedproblemet, og da særlig P. tracheiphilum. Under lagring er Phytophthora porri hovedårsak til algesoppråten. Ut fra forsøkene med metalaksyl og ulike dekkmaterialer ser infeksjoner av P. tracheiphilum ut til å skje relativt raskt etter planting. Forsøk i veksthus for å påvise ulik resistens mot P. tracheiphilum gav variable resultater, og det har vært vanskelig å skille sortenes resistens. Feltforsøk på areal med naturlig smitte ser ut til å være sikrest metode til å påvise sortforskjeller
Sammendrag
Under ei kartlegging av skadar i produksjon av klyppegrønt vart det funne store angrep av algesopp (Phytophthora) i lawsonsypress (Chamaecyparis lawsoniana). Artikkelen omtalar symptom, skadar, biologi til Phytophthora og tiltak mot sjukdomen
Forfattere
Nils LexerødSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunnhild Jåstad J. Mattsson G. RogdabergSammendrag
Gjennom eit forprosjekt vart utbreiing og skadeomfang av husbukk i dei verna husa i Agatunet undersøkt. I samband med dette arbeidet vart det utvikla ein dokumentasjonsmal for å kunne fastsetje om skaden er gammal eller ny og om tiltak bør setjast inn eller ikkje. I tillegg vart det undersøkt mogelegheiter for å utvikle alternative tiltak mot husbukk. Rapporten konkluderar med at arbeid på førebyggjaden tiltak i samband med luktstoff er mogeleg.
Forfattere
David L. Jones Toril Drabløs Eldhuset Helen Agnes de Wit Berit SwensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
David L. Jones Toril Drabløs Eldhuset Heleen A. de Wit Berit SwensenSammendrag
While the release of organic acids from plants may offer a protection against rhizotoxic Al, the efficiency of this mechanism will be reduced by the rhizosphere microbial community
Forfattere
Toril Drabløs Eldhuset Berit Swensen Heleen A. de Wit Nina Davidsen Gro WollebækSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Heleen A. de Wit Jan Mulder Per Holm Nygaard Dan Aamlid Magne Huse Egil Kortnes Gro Wollebæk Roald BreanSammendrag
Aluminium (Al) is a key element in critical load calculations for forest. Here, we argue for re-evaluating the importance of Al. Effects of two levels of enhanced Al concentrations and lowered Ca:Al ratios in the soil solution in a field manipulation experiment in a mature spruce stand (1996-1999) on tree vitality parameters were tested. In addition, Al solubility controls were tested. Various loads of Al were added to forest plots by means of an irrigation system. Potentially toxic Al concentrations and critical ratios of Ca to inorganic Al were established.The ratio of Ca to total Al was not a suitable indicator for unfavourable conditions for plant growth. No significant effects on crown condition, tree growth and fine root production were observed after three years of treatment. In 1999, foliar Mg content in the highest Al addition treatment had declined significantly. This agreed with the known response to Al stress of seedlings in nutrient solution experiments. No support was found for using the chemical criterion Ca:Al ratio in soil solution, foliar and root tissue as an indicator for forest damage due to acidification. Al solubility was considerably lower than implied by the assumption of equilibrium with gibbsite, particularly in the root zone.The gibbsite equilibrium is commonly used in critical load models. Substitution of the gibbsite equilibrium with an Al-organic matter complexation model to describe Al solubility in soil water may have large consequences for calculation of critical loads. The results indicate that critical load maps for forests should be reconsidered.