Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2004

Sammendrag

Frøavlsegenskapene til de tre engkveinforedlingene "LøEk 9601", "VåEk 2162" og "VåEk 2171" ble i perioden 2000-2003 sammenliknet med frøavlsegenskapene til engkveinsortene "Leikvin", "Nor" og "Leirin", samt krypkveinsorten "Nordlys". Sortene/foredlingslinjene ble etablert med eller uten bygg som dekkvekst i to forsøksfelt på Landvik (58o20"N) og ett forsøksfelt på Apelsvoll (60o42"N), og testet for frøavlsegenskaper i to eller tre påfølgende engår. Mens foredlingslinjen "LøEk 9601" var med i samtlige tre forsøksfelt (8 årsfelt) ble "VåEk 2162" og "VåEk 2171" kun etablert i ett av feltene på Landvik (2 årsfelt). Såmengden av bygg var 12-13 kg/daa, mens kveinfrøet ble sådd med en såmengde på 0.5 kg/daa. På Landvik, men ikke på Apelsvoll, ble det utført avlingskontroll som viste ei gjennomsnittlig byggavling i gjenleggsåret på 479 kg/daa. Bruk av bygg som dekkvekst førte i første engår til en gjennomsnittlig reduksjon i kveinfrøavlingen på 32 og 12 prosent på henholdsvis Landvik og Apelsvoll. Avlingsforskjellen mellom de to gjenleggsmåtene var imidlertid ikke signifikant på noen av forsøksstedene, verken i første eller i andre/tredje engår. Lønnsomhetsberegninger med hensyn på kornavlingen i etableringsåret og frøavlingen i første engår på Landvik viste at gjenlegg av engkvein med bygg som dekkvekst kom bedre ut økonomisk enn såing i renbestand. For krypkveinsorten "Nordlys" var lønnsomheten like god ved etablering med eller uten dekkvekst. I middel av alle felt og gjenleggsmetoder oppnådde den beste målestokksorten "Leikvin" om lag 15, 57 og 49 prosent høyere frøavling enn de andre sortene "Leirin", "Nor" og "Nordlys". Sammenlignet med målestokksortene kom "LøEk 9601" for dårlig ut frøavlsmessig til at sortsgodkjenning kan anbefales. De to andre foredlingslinjene, "VåEk 2162" og "VåEk 2171", ble i to årsfelt på Landvik vurdert som dårligere frøprodusenter enn "Leikvin" og "Leirin", men bedre enn den dårligste målestokksorten "Nor". Bruksområdet til "VåEk 2162" og "VåEk 2171" er i stor grad sammenfallende med "Leirin" (plen og grasbakke). Ettersom verken "VåEk 2162" eller "VåEk 2171" er noen frøavlsmessig forbedring sammenlignet med "Leirin", har det liten hensikt å søke om sortsgodkjenning for disse to foredlingslinjene

Sammendrag

Frøavlsegenskapene til to diploide (2x) og sju tetraploide (4x) foredlingslinjer av flerårig raigras (Lolium perenne) ble i perioden 2000-2003 sammenliknet med frøavlsegenskapene til de to nye norske sortene `Fenre" hybridraigras (Lolium x boucheanum, 4x) og "Fia" flerårig raigras (4x), samt den danske flerårige raigrassorten "Tove" (4x). Til sammen ni årshøstinger ble utført, fem på Landvik (58o N), to på Hellerud (60oN) og to på Apelsvoll (61oN). Sortene/ foredlingslinjene ble etablert i reinbestand (0.5 kg/daa) på Landvik og Hellerud i 2000, og med bygg som dekkvekst (13-15 kg/daa) på Landvik og Apelsvoll i 2001. I to av årsfelta (andre og tredjeårseng) på Landvik i 2003 ble alle sortene / foredlingslinjene frøavlet med og uten bruk av vekstreguleringsmidlene CCC (klormekvatklorid) og Moddus (trinexapac-ethyl) Sprøytingen med CCC 750 (250 ml/daa + klebemiddel) og Moddus (60 ml/daa) ble utført ved begynnende strekningsvekst (Z 31). Avlingsmessig kom den danske sorten "Tove" best ut av samtlige sorter / foredlingslinjer. I middel av alle ni årsfelta oppnådde "Tove" om lag 6 og 15 prosent høyere frøavling enn de to norske målestokksortene `Fenre" og `Fia". Sammenliknet med de norske målestokksortene var frøavlingen, samt andre avlingskomponenter, tilfredsstillende hos tre av de tetraploide foredlingslinjene ("FuRa 9602", "FuRa 9603" og "RAIGT 11"), mens "RAIGT 12", `FuRa 9503" og "LøRa 9401"hadde for dårlige frøavlsegenskaper til at søknad om sortsgodkjennelse kan anbefales. Også de to diploide foredlingslinjene "FuRa 9601" og "FuRa 9805" gjorde det signifikant dårligere enn de tetraploide målestokksortene. Men ettersom bruksområdet er forskjellig, og frøavlingen normalt er lavere hos diploide enn hos tetraploide sorter, kan disse foredlingslinjene allikevel være aktuelle som nye sorter. Av de to diploide sortene gav "FuRa 9601" signifikant større frøavling (22 %) enn "FuRa 9805. "FuRa 9601" bør derfor, ut fra frøavlsmessig synspunkt, være et førstevalg ved en eventuell søknad om sortsgodkjenning. I middel av alle sorter og to årsfelt på Landvik i 2003 førte vekstregulering med CCC og Moddus til en avlingsøkning på henholdsvis 5 og 15 prosent sammenlignet med usprøyta ruter. Av de ulike sortene / foredlingslinjene ble det oppnådd størst avlingsgevinst (45 %) ved Moddus-sprøyting hos foredlingslinja "FuRa 9603", mens vekstregulering ikke førte til avlingsøkning i det hele tatt i den danske sorten "Tove". Avlingsgevinsten ved Moddus-sprøyting i de norske sortene `Fenre" og `Fia" var henholdsvis 5 og 12 prosent.

Sammendrag

I timotei vil kutting av frøhalmen ved andregangs tresking vært et avlingsmessig brukbart alternativ til dagens praksis med halmfjerning. Ved en slik praksis bør stubbehøyden ved siste tresketid være så lav som mulig (helst under 10-15 cm). Er stubben etter tresking høyere enn 10-15 cm vil det være positivt med en behandling som inkluderer fjerning/snitting av stubb. I middel av sju forsøk i perioden 2001-03 har de høyeste frøavlingene blitt produsert på ruter hvor stubb og evt. halm er brent eller snittet med traktormontert halmsnitter like etter tresking.

Sammendrag

De digitale fuktighetsmålerne Wile 55, Wile 65, Supertech GM2500 og Farmpoint ble i 2003 testet i engsvingel og timotei med hensyn til fuktighetsbestemmelse i høstemodent frø og i urensa leveringsklar vare etter tørking. Resultatene viste at ingen av de fire fuktighetsmålerne var spesielt godt egnet til å bestemme riktig høstetidspunkt for modent frø (vanninnhold 20-30%). Ved lavere vanninnhold (urensa tørka vare, 10-15% vann) var imidlertid måleresultatene generelt mer pålitelige.

Sammendrag

De første norske fôrsortene av flerårig raigras/hybridraigras ble godkjent i 2003 (Fenre) og 2004 (Fia), og flere nye sorter forventes å bli godkjent i de nærmeste årene. Om lag 150 daa basisfrøareal av Fenre står allerede klar for høsting i år. Med tanke på at det årlig importeres 300-350 tonn med raigrasfrø til fôr, kan raigras bli en viktig art i norsk frøavl de kommende åra. I forsøk med testing av frøavlsegenskaper har de nye norske raigrassortene vist seg å være gode frøprodusenter. Frøavlinger på godt over 100 kg/daa er oppnådd i mange av forsøksfelta.

Sammendrag

I dagene 20.-22. juni 2004 arrangerte Norsk frøavlerlag fagtur til Sverige og Danmark. Til sammen var det 44 deltagere med på turen. Deltagerne var hovedsakelig frøavlere fra alle landets sju frøavlerlag, men også frøfirmaene og konsulenttjenesten var godt representert. I artikkelen forteller noen av turdeltakerne om sine inntrykk fra turen.

Sammendrag

I frøavlsområdene på Sørøstlandet hvor snødekket om vinteren er ustabilt vil avpussing om høsten kunne gi overvintringsskader og redusert frøavling. Dette kan unngås hvis en venter til våren med å fjerne det isolerende laget av stubb og vissent plantemateriale (daugras). To forsøk i Vestfold i 2002-03 har vist at aktuelle tiltak for å fjerne plantemassen om våren kan være vårbrenning eller snitting og spredning av plantemassen ved hjelp av traktormonteret beitepusser/halmsnitter. Vårbrenninga bør utføres tidligst mulig (før vekststart) for å unngå skade på plantenes vekstpunkt. Praktiseres snitting av stubb og daugras bør behandlingen utføres mens det ennå er tele i jorda, eller en bør vente til jorda har tørket slik at kjøreskader unngås.

Sammendrag

Timotei: I timotei vil kutting av frøhalmen ved andregangs tresking vært et avlingsmessig brukbart alternativ til dagens praksis med halmfjerning. Ved en slik praksis bør stubbehøyden ved siste tresketid være så lav som mulig (helst under 10-15 cm). Er stubben etter tresking høyere enn 10-15 cm vil det være positivt med en behandling som inkluderer fjerning/snitting av stubb. I middel av sju forsøk i perioden 2001-03 har de høyeste frøavlingene blitt produsert på ruter hvor stubb og evt. halm er brent eller snittet med traktormontert halmsnitter like etter tresking. Engsvingel: I ett felt med engsvingel gav kutting av frøhalmen ved førstegangs tresking like stor frøavling som på ruter hvor halmen var fjernet. Høyest frøavling ble oppnådd på ruter som var brent like etter høsting eller om våren i frøhøstingsåret. Flere forsøk er nødvendig for å kunne gi sikre anbefalinger.

Sammendrag

Kutting av dekkvekstens halm (bygg og hvete), enten ved hjelp av treskerens kutteutstyr eller ved hjelp av traktormontert halmsnitter, har i to forsøk i 2003-03 avlingsmessig vist seg å være fullt brukbare alternativ til dagens praksis med å fjerne halmen fra enga like etter tresking. Flere forsøk er imidlertid nødvendig før sikre anbefalinger kan gis.

Sammendrag

Det ble i perioden 2002-2003 gjennomført tre forsøk med ulike gjødselmengder om høsten og om våren i frøenga av Klett rødsvingel i Aust-Agder og Buskerud. Erfaringer så langt tilsier at frøeng av Klett bør høstgjødsles med 2-3 kg N/daa i etableringsåret og 4-6 kg N/daa i engåra. Om våren bør enga få tilført 4-6 kg N/daa ved vekststart. Delgjødsling ved begynnende strekningsvekst (Z 31) ser ikke ut til å ha noen avlingsmessige fordeler sammenlignet med å tilføre all gjødsla ved vekststart.