Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Sammendrag
Kart 1: 2 000 000. Jordbruksregioner m/ gjennomsnittlige høstvekter innen region og kommune innen region. 4 regioner med i analysene. Region nr.4 - Fjellet i Sør-Norge - høyeste vekter, region nr.3 - Skogstraktene, Sør- og Østlandet - laveste vekter. Map 1 : 2 000 000. Lamb autumn weights in agricultural landscape regions.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
R. Eltun T.M Henriksen O. BjerkeSammendrag
Under gode dyrkingsvilkår gir både erter og åkerbønner større proteinavling enn havre i reinbestand. Bruk av erter i omløpet er såleis svært aktuelt for å auke proteinproduksjonen i økologisk landbruk. Blandingar med erter og havre gir nesten like stor proteinavling som erter i reinbestand, samstundes som ein får mindre legde og større dyrkingstryggleik. Artsblandingar vert difor tilrådd. Kornområda på Austlandet og i Trøndelag ligg på dyrkingsgrensa for noverande handelssortar av erter og åkerbønner, og modningsgraden vil variere med værtilhøva dei einskilde åra. Åkerbønnesorten Kontu kan berre dyrkast i dei tidlegaste områda på Sør-Austlandet. Dei nye halvt bladlause ertesortane gir større dyrkingstryggleik enn dei gamle stråsvake og bladrike sortane. Ein tilrår den halvt bladlause sorten Delta. Forgrødeverknaden til erter og åkerbønner vil variere mykje mellom år avhengig av tapa om vinteren, men førebels resultat tyder på at både erter og åkerbønner gir positiv effekt på etterfølgjane kornavling.
Forfattere
Steinar Dragland Ragnar HagenSammendrag
Denne første undersøkelsen av peppermyntekloner som dyrkes i Norden, viste forholdsvis små forskjeller med hensyn til avling av blad og stengler. De ti klonene ga i sum for to år 980 - 1120 kg tørrvekt per dekar. Innholdet av eterisk olje varierte noe mellom klonene, men de største forskjellene ble funnet i sammensetningen av oljen. Rapporten tilrår ikke dyrking av noen spesiell klon, men viser til at markedet har ulike ønsker som må legges til grunn for dyrkernes valg. POPULÆRVERSJON Peppermynte har blitt dyrket i norske kjøkkenhager i lang tid, og flere av dyrkerne hevdet at de hadde fått tak i en "sort" som var vesentlig bedre enn det som ellers ble dyrket. Planter fra ni norske og en finsk dyrker ble prøvd ved Planteforsk Kise. Resultatene viser at forskjellene i vekst og avling ikke var så store, men at den største forskjellen mellom klonene finnes i sammensetningen av den eteriske oljen. Det betyr at de har forskjellig smak, lukt og andre egenskaper som kan være av betydning for salgsmulighetene. Rapporten tilrår ikke noen bestemt klon, men oppfordrer dyrkerne til å samarbeide med markedet om klonvalg på grunnlag av resultatene i rapporten.
Forfattere
R. Eltun A. Korsæth O. NordeimSammendrag
Avrenningsresultata for 1998 og 1999 skil seg etter måten lite frå resultata i perioden 1990-97. Dei stadfestar at dyrkingssystem med stor del vekstar som kan ta opp nitrogen utover hausten (fangvekstar) er mindre utsette for nitrogenutvasking enn system med berre åkervekstar utan fangvekstar. For fosfortap er verknaden av dyrkingssystema annleis. På areal som er lite utsette for jorderosjon er fosfor som vert frose ut frå friskt plantemateriale ei viktig kjelde til tap, og desse tapa vert størst i dyrkingssystem med mykje friskt plantemateriale på jordoverflata om hausten og vinteren. 1998 var eit godt avlingsår for alle dyrkingssystema, men ein kjølig og rå vekstsesong gav sein modning og problem med legde i kornet. I 1999 var det svært fuktig tidleg i vekstsetida og varmt og tørt seinare. Med unnatak for eng ga dette avlingar under middelet for åra 1990-97 for alle vekstane. Mest lei økologisk dyrka korn og potet. Optimal avling av desse vekstane i økologisk dyrking ser ut til å vera endå meir avhengig av gode forhold for tidleg rotutvikling og vekst enn i vanleg dyrking.
Forfattere
Gunhild Børtnes Erling BerentsenSammendrag
Sortar av seks urteartar vart prøvde for avling, overvintring og oljeinnhald på ulike dyrkingsstader frå 1998 til 1999. Av fem sortar i bergmynte ga sorten `Album` høgast avling, medan sorten `Greek Oregano` hadde høgast innhald av eterisk olje, men overvintringa var dårlegast for denne sorten. I isop kom sorten `Blaublühender` best ut. I Kryddertimian var sorten `English Thyme`best for avling, overvintring og smak. I kryddersalvie var `Extrakta` frå Chrestensen i Tyskland best for avling, overvintring og oljeinnhald.I sar var sorten `Aromata` best for smak og avling i 1998, og oljeinnhald i 1999. Etter prøvingane for sitronmelisse kan ein tilrå sortane `Citronella`og `Erfurter Aufrechte`.
Forfattere
H. StabbetorpSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
P.I. KraftSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
B. N. StafsethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag