Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
Juha SiitonenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
L.T. Havstad Å. Susort A.A. SteensohnSammendrag
Avpussing av stubben like etter tresking fører til reduserte tørrstoffavlinger ved slått senere om høsten. Utsatt slåttetid om høsten fra 5. september til 1. oktober øker tørrstoffavlingene, men reduserer energi- og spesielt proteininnholdet i det høsta graset. Sein avpussing om høsten er dessuten svært uheldig med tanke på neste års frøavling i områder hvor snødekket er ustabilt gjennom vinteren. Faren for kjøreskader er også større seinhøstes. I områder med ustabilt vinterklima vil et isolerende lag med stubb og gjenvekst være med på å beskytte plantene (spesielt vekstpunktene) for skader gjennom vinteren. For at den generative utviklingen av skuddene, og dermed også den endelige frøavlingen, ikke skal bli hemmet av lysmangel ser det ut til at det nedvisna plantematerialet bør fjernes før vekststart om våren. Selv om årets resultater med vårbrenning er positive, vil vi gjerne ha resultater fra flere år før vi går ut og anbefaler dette som ny praksis i engsvingelfrøavlen. For de som ikke ønsker å utnytte gjenveksten til fôr, er fortsatt det sikreste alternativet å avpusse frøenga like etter tresking, og deretter gjødsle med 3 kg N/daa. Der gjenveksten skal utnyttes til fôr, gjødsles med 5-6 kg N/daa like etter tresking, og fôrslåtten tas innen midten av september.
Forfattere
Lars Nesheim Jørgen TodnemSammendrag
Tilgang på nok innmarksbeite av god kvalitet om våren er ofte ein flaskehals på sauebruka. Også om hausten er det behov for gode innmarksbeite. Ved val av driftsopplegg bør omsynet til å skaffe nok vårbeite og haustbeite telje meir enn å produsere vinterfôr med veldig god kvalitet. Det vil normalt vere lønsamt å sørge for optimal tilvekst på lamma om våren og heller kjøpe grovfôr til vinterfôr, om det er nødvendig. Søyene kan klare seg med grovfôr med middels kvalitet om vinteren, med unnatak for perioden rundt lamming. Ein må såleis ha moglegheiter til å produsere grovfôr av eng- og grønfôrvekstar med ulik kvalitet. Det kan ein oppnå ved å skjerme deler av garden, eller leigejord, mot beiting, og leggje vekt på dyrke grovfôr med ønska kvalitet på slike areal.
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jørgen TodnemSammendrag
Temaarket beskriver hvilke faktorer en må ta hensyn til for å dyrke gode vår- og høstbeiter til sau. Forskjeller i tilvekst hos lam på gode og dårlige beiter beskrives i tekst og tabeller. Det vises også hvordan ulik kvalitet på beite kan medføre forskjeller i slakteklassifisering hos lam.
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Brita Toppe Arild SlettenSammendrag
Pelargoniumrust ble påvist første gang i Norge 1973. Effektiv bekjempelse har hindret permanent etablering av sjukdommen.
Forfattere
Arild Sletten N.S. MelbøeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Rolf Skuterud Trygve S. Aamlid J. Rønningen J.I. ØverlandSammendrag
Forsøk i 1999 viste at timotei og markrapp i engkveinfrøeng kan bekjempes med ei tidlig sprøyting med halv dose Roundup. Det er viktig at sprøytinga foretas før engkveinen kommer i vekst, og den må foretas for frøavlerens egen risiko.
Forfattere
Arne HermansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag