Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Rachel A. Garbitt Karen Rae Bone Leslie J. ParentSammendrag
The Rous sarcoma virus Gag protein undergoes transient nuclear trafficking during virus assembly. Nuclear import is mediated by a nuclear targeting sequence within the MA domain. To gain insight into the role of nuclear transport in replication, we investigated whether addition of a "classical" nuclear localization signal (NLS) in Gag would affect virus assembly or infectivity. A bipartite NLS derived from nucleoplasmin was inserted into a region of the MA domain of Gag that is dispensable for budding and infectivity. Gag proteins bearing the nucleoplasmin NLS insertion displayed an assembly defect. Mutant virus particles (RC.V8.NLS) were not infectious, although they were indistinguishable from wild-type virions in Gag, Gag-Pol, Env, and genomic RNA incorporation and Gag protein processing. Unexpectedly, postinfection viral DNA synthesis was also normal, as similar amounts of two-long-terminal-repeat junction molecules were detected for RC.V8.NLS and wild type, suggesting that the replication block occurred after nuclear entry of proviral DNA. Phenotypically revertant viruses arose after continued passage in culture, and sequence analysis revealed that the nucleoplasmin NLS coding sequence was deleted from the gag gene. To determine whether the nuclear targeting activity of the nucleoplasmin sequence was responsible for the infectivity defect, two critical basic amino acids in the NLS were altered. This virus (RC.V8.KR/AA) had restored infectivity, and the MA.KR/AA protein showed reduced nuclear localization, comparable to the wild-type MA protein. These data demonstrate that addition of a second NLS, which might direct MA and/or Gag into the nucleus by an alternate import pathway, is not compatible with productive virus infection.
Sammendrag
De nye miljøvirkemidlene (SMIL) trådte i kraft fra nyttår 2004. Hvilke problemstillinger, utfordringer og muligheter står man nå overfor når det gjelder forvaltningen av verdiene i kulturlandskapet ? Og hvordan kan man dra nytte av erfaringene man gjorde med de gamle tilskuddsordningene ?
Sammendrag
Gamle, tradisjonelle driftsformer skapte artsrike beite- og slåttemarker. Omleggingen av jordbruket har imidlertid ført til fragmentering og reduksjon av mange av disse habitatene i kulturlandskapet, og dermed lokal utrydding av plantearter og genetiske ressurser. Målet med studien var å prøve ut en dokumentasjonsmetode for videre utvikling av forvaltningsstrategier som ivaretar fôrplanter, bærekraftige økosystemer og artsmangfoldet. Kattefot (Antennaria dioica) ble valgt som representativ studieart for kulturmarksarter som man fortsatt anser som vanlige i Trøndelag. Kattefot er særbu, med kjønnet og vegetativ formering. Herbariebelegg og krysslister fra herbariet, Vitenskapsmuseet, NTNU ble gjennomgått og elleve gamle lokaliteter for kattefot ble besøkt på nytt i 2002. Arten ble gjenfunnet på ni av lokalitetene, men antall blomstrende individer varierte sterkt fra lokalitete til lokalitet. På tre av dem ble det funnet kun hunnplanter, mens en lokalitet hadde kun hanplanter. Alle de besøkte lokalitetene var omkranset av arealer med både intensivt åkerbruk og gjengroende kulturmarker. Kattefotpopulasjonene lå derfor isolert til i forhold til andre gjenværende habitater. Lokalt kan kattefotpopulasjonene bestå ved hjelp av vegetativ formering. Situasjonen for kattefot i Trøndelag på noe lengre sikt ser likevel ut til å være alvorlig siden frørekrutteringen mange steder trolig hindres på grunn av isoleringen. Dette er trolig også situasjonen for mange andre "vanlige" kulturmarksarter, dvs. arter knyttet til de samme habitatene som kattefot. Det er derfor viktig å utvikle forvaltningsstrategier som sikrer levedyktige populasjoner av disse artene, ved å sikre et tilstrekkelig antall habitater som ikke blir liggende for langt fra hverandre.
Forfattere
Ole Martin Eklo Eirik Romstad Haldor FykseSammendrag
The Heiabekken watershed is located in the south- eastern part of Norway in Østfold County on the eastern side of Oslofjord. The agricultural stream Heiabekken is the only stream from the watershed and flows into Kurefjord a small part of Oslofjord. Water samples collected downstream Heiabekken are monitored for pesticides and nutrients. Totally three years of practical experience has been gained from using EIQ index to choose least harmful pesticides in cabbage and potatoes. During 3 years of field experiments (seasons) 8 plots in potatoes and 8 plots in cabbage among farmers in the watershed was used to the test the effects of BMP. To reduce the frequency and doses of pesticides even more, principles for Integrated Pest Management (IPM) have been used. The effectiveness of Best Management Practice or reduction of possible impacts on health and environment has been measured as the difference between EIQ-values for conventional practice and BMP-practice as a reduction of the EIQ value. The economic output has been calculated and compared for the different strategies used in the field plots.
Forfattere
Marit H. Halsnes Arve ArsteinSammendrag
Kombinasjonen av lite tele og ein god del snø gjer at graset har hatt gode overvintringstilhøve så langt denne vinteren . Oddakalken er ute og no er det åtemiddel utan kalkeffekt som vert tilrådd.
Forfattere
Maria Herrero Jadwiga Treder Brita Toppe Hans Ragnar GislerødSammendrag
En mild varmebehandling ble tested for å bekjempe agurkmjøldogg.I dette forsøket var de to sikre behandligene for å drepe soppen 37 C i 10 timer og 40 C i 3 timer. Disse kominasjonene av temperatur og varighet gjør det i praksis vanskelig å implementere varmebehandling som bekjempelse mot mjøldogg.
Forfattere
A.J. González J.C. Tello M.L. HerreroSammendrag
I 2002 ble det påvist for første gang Pythium tracheiphilum på salat i Asturias (Nord-Spania). Det forårsaket skader på veksthus og frilandssalat. Avlingsreduksjon i sommer ble antatt å værer 20%. på frilandssalat.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Med utgangspunkt i de meterologiske målingene på værstasjonen til Planteforsk Landvik i Grimstad, gir artikkelen en oversikt over været på Agder i vekstsesongen 2003.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Med utgangspunkt i de meterologiske målingene på værstasjonen til Planteforsk Landvik i Grimstad gir artikkelen en oversikt over været i 2003. Målingene viste at årsmiddeltemperaturen for 2003 var 7.7oC. Dette er 0.8oC over normalen på 6.9oC, og dermed det sjuende varmeste året siden målingene starta i på Landvik i 1957. Bare månedene januar, mai og oktober hadde middeltemperatur under normalen. De resterende ni månedene var varmere enn normalt. I løpet av året 2003 kom det totalt 1100 mm nedbør. Dette er elleve prosent mindre enn årsnormalen på 1230 mm.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Trygve S. Aamlid Ola M. Heide Olavi JunttilaSammendrag
Virkningen av skuddannelsestidspunktet på frøstengelproduksjon og andre blomstringskarakterer ble undersøkt hos enkeltplanter av nordiske bladfaks-, engsvingel-, hundegras- og flerårig raigras-sorter som var primærindusert ved 4oC / lang dag (24 t) , 9oC / Kort dag (10 t) eller 15oC / kort dag. Mens artene bladfaks og hundegras hovedsakelig hadde behov for korte dager under primærinduksjonen, krevde engsvingeplantene lave temperaturer under induksjonen for å utvikle frøstengler. Selv om skudd som var kommet ut før eller under primærinduksjonen hadde den beste sjansen til å bli frøbærende i alle arter, ble 22, 15 og 27 % av skudda som var kommet ut etter endt primærinduksjon, reproduktive i henholdsvis bladfaks, hundegras og flerårig raigras. I ett tilleggsforsøk med kortdagsinduksjon av bladfaks ved 12 °C førte skuddfjerning etter endt primærinduksjon til at flere ikke-indusert skudd ble frøbærende. I artikkelen blir resultatene diskutert i lys av ulike hypoteser omkring blomstring hos gras. Det blir konkludert med at overføring av blomstringsstimuli fra mor- til datterskudd er mer sannsynlig i arter med kortdagsinduksjon enn hos arter som krever vernalisering ved lave temperaturer for å blomstre.