Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
K.R. Robertsen N. Syversen Stein TurtumøygardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gustav Fystro Sigmund FjelltunSammendrag
Rapporteringsperioden 1/5 2003 - 1/5 2004 var sett under ett relativt varm (3,0 °C mot normalt 1,6 °C) og litt mer nedbør (603 mm) enn normalen (575 mm). Hele 95 % av jordbruksarealet var i 2003 nyttet til eng og beite (inkludert gjenlegg). Dette er noe mer enn gjennomsnittet for tidligere år (knapt 90 % eng og beite). Jordarbeiding på vel 20 % av arealet foregikk vesentlig på våren, og andel jordarbeidet areal er litt lavere enn årlig gjennomsnitt fra oppstart av målingene. Gjødseltildelingen av nitrogen, fosfor og kalium (11,5, 1,8 og 7,8 kg per dekar jordbruksareal) i rapporteringsåret er redusert noe i feltet sammenlignet med tidligere år (i snitt 12,0, 1,8 og 8,2 kg per dekar). Generelt er det moderat/svak gjødsling i nedbørfeltet. Husdyrgjødsel utgjør en vesentlig del. Siden oppstart av målingene er enheter gjødseldyr i feltet gått ned over 30 % (pga reduksjon i antall kyr og sauer). Vannføringen siste rapporteringsår på 279 mm var nært gjennomsnittet på 286 mm i perioden 1993 til 2003. Tap av nitrogen per dekar dyrka mark var 3,2 kg siste rapporteringsår, og dette er over gjennomsnittet for perioden 1993 til 2003. Det noe høye tapet skyldes delvis tidlig snøsmelting i 2004, men også store tap våren 2003 etter en nedbørfattig høst 2002. Totale tap knyttet til snøsmelting har vært nær 85 % av totale tap i de to siste rapporteringsåra, litt mer enn årlige gjennomsnitt siden oppstart av målinger. Tap av fosfor per dekar dyrka mark var 18 g siste år mot gjennomsnittet på 39 g for perioden 1993 til 2003. Snøsmelting på telefri jord og liten overflateavrenning er forklaring på svært lave fosfortap dette året. Tap av suspendert tørrstoff per dekar dyrka mark var målt så lavt som 4,3 kg siste år, mot gjennomsnittet på 7,8 kg for perioden 1993 til 2003.
Forfattere
Arnulfo MonzónSammendrag
A guide to the practical use of the insect pathogenic fungi Beauveria bassiana for the control of the coffee berry borer (Hypothenemus hampei). Including the biology of Hypothenemus hampei and Beauveria bassiana.
Forfattere
Espen Govasmark Arvid Steen Anne Kjersti Bakken Turid Strøm Sissel HansenSammendrag
Innholdet av en rekke mikromineraler i jord, grovfôrvekster og husdyr ble kartlagt på 28 økologiske gårdsbruk i Norge. Kløverinnholdet i grovfôret var viktig for mineralinnholdet, og det var gjennomgående forskjeller i innhold mellom første- og andreslått. Ut fra mineralbehovet hos sau og storfe viste plante- og blodprøver at flere av besetningene hadde for liten tilførsel av selen og E-vitamin, mens tilførsel av kobolt og kopper var tilfredsstillende.
Sammendrag
Som ein del av det strategiske forskingsprogrammet "Økologiske dyrkingssystemer for større og mer stabile kornavinger", er det etablert fastliggande omløpsforsøk med ulike jordarbeidingsstratgiar. I denne publikasjonen vert forsøkopplegg, utstyr og registreringar presenterte. Jordarbeidingsledda traktortyngde (3 og 6 t), pløyedjup (15 og 25 cm) og pløyemåte (i fora og på land) vert testa i ein split-split-plot plan på Planteforsk Apelsvoll og Planteforsk Kvithamar. Alle ledda vert prøvde i eit 3 årig vekstskifte med grøngjødsling, bygg eller kveite, havre med erter. Effektar på jord, avling, ugras og meitemark vert registrerte.
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Eit split-plot-forsøk vart utført mellom 1999 og 2003 i Valdres for å sjå korleis omlegging og tilsåing av natureng verkar inn på avling, kvalitet og botanisk samansetjing. Dei vanlegaste artane i naturenga var engkvein, engrapp, marikåpe, løvetann, ryllik og engsyre. På store ruter vart den urørde naturenga samanlikna med nysådd timotei, bladfaks og raudkløver etter vårbrakking med glyfosat og jordfresing med kultivator. Fire nivå av N-gjødsling, 0, 6, 12 og 18 kg N pr. daa vart tilført små ruter. Avlinga hos naturenga var stabil frå år til år med 700-800 kg tørrstoff pr. daa ved sterk N-gjødsling. Omlegging av enga gav ei meiravling på i middel 150 kg tørrstoff pr. dekar og år over ein femårsperiode, med størst utslag første året etter såing. Naturenga gav høgast energiverdi og høgast innhald av protein og mineral. N-gjødsling reduserte innhaldet av belgvekstar i enga. I dei sådde rutene dominerte sådde artar også etter fem år, men dei fleste artane frå naturenga kom inn etter kvart. Forsøket viser at naturenger kan gje jamne avlingar med høg fôrkvalitet, og at omlegging og nysåing av like enger kan vera økonomisk tvilsam.
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Avling, kvalitet og botanisk samansetjing vart undersøkt i ei natureng (680 m.o.h.) i Øystre Slidre og i ny eng same stad etter jordarbeiding og tilsåing. Den sådde enga gav i middel over ein femårsperiode ei årleg meiravling på 140 kg tørrstoff eller 80 FEm pr. dekar. Fôrkvaliteten var høgast i naturenga både for innhald av energi, protein, fiber og mineral. Fire år etter såing var talet på planteartar i den sådde enga minst like høgt som i naturenga på grunn av at artane i naturenga hadde kome tilbake. Nitrogengjødsling gav god avlingsrespons, men reduserte innhaldet av belgplantar i enga kraftig.
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Raudkløver er prøvd i blanding med timotei og engsvingel i eit toslåttssystem med ulike haustetidspunkt for førsteslåtten ved Planteforsk Holt, Løken, Kvithamar og Særheim. Totalavlinga av fôreiningar var lite påverka av haustetida for førsteslåtten. Større gjenvekst etter tidleg hausting kompenserte for mindre avling i førsteslåtten. Avlingspotensialet for kløveren var høgt overalt, men med større variasjon på Holt enn lenger sør. Fiksert N-mengd målt med differansemetoden over ein fireårsperiode var i middel 8,5 kg på Holt, 9,9 kg på Løken, 12,8 kg på Kvithamar og 14,4 kg N/daa og år på Særheim. Fôrkvaliteten var sterkt påverka av haustetidspunktet for førsteslåtten, og nedgangen i energiverdi var sterkast ved høg temperatur i tida før hausting. Proteininnhaldet i førsteslåtten var lågt til tross for at kløverinnhaldet var høgt på felta.
Forfattere
Bo Stenberg L.S. Jensen E. Nordkvist T.A. Breland A. Pedersen J. Gudmundsson S. Bruun T. Salo F. Palmason Trond Henriksen Audun KorsæthSammendrag
Omsetning av karbon (C) og nitrogen (N) som kommer fra planterester, fangvekster og grønngjødslingsvekster har fått mye oppmerksomhet, både fra et miljømessig og et agronomisk ståsted. Det har tidligere blitt vist at C- og N-innholdet i fraksjoner resulterende fra en stegvis, kjemisk ekstraksjon av plantematerialer utgjør en adekvat basis for en a priori beskrivelse av nedbryteligheten av C og N i jord. Analysen er imidlertid kostbar, og derfor lite egnet til rutinemessig bruk . Målet med dette arbeidet var å utvikle nær-infrarøde kalibreringer for C og N fraksjoner som regulerer nedbrytningsforløpet. Innenfor de Nordiske landene ble det samlet et meget sammensatt plantemateriale, som dekker de fleste plantedeler, både grønne og modne, som normalt inkorporeres i jordbruksjord under tempererte forhold. De spesifikke oppgavene ved den foreliggende undersøkelsen var 1) å lage NIR-kalibreringer ut fra C og N fraksjonene fra en stegvis, kjemisk ekstraksjon, 2) å validere disse kalibreringene på uavhengige planteprøver, og 3) å sammenligne presisjon og robusthet ved kalibreringene basert på et sammensatt plantemateriale med kalibreringer basert på et plantemateriale med midre variasjon i kvaliteten.