Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Torgrim SundSammendrag
NIJOS mottok i en periode fram mot år 2000 en rekke henvendelser fra kommuner med behov for data til bruk ved utarbeiding av landbruksplan. Instituttet ønsket å imøtekomme disse henvendelsene, men så to problemer: Uklarhet om hvilke data kommunene trengte, på hvilken form de ville ha data levert og hvilken bearbeidingsgrad som var nødvendig. Det ville bli urimelig dyrt å levere slike data som ad hoc oppdrag for enkeltkommuner. NIJOS ønsket derfor å gjennomføre et utviklingsprosjekt med følgende formål: Definere en standard leveranse av data på digitalt og/eller analogt format til bruk i landbruksplanlegging. Informasjonspakke for landbruksplan - Etablere en produksjonsløype for å levere Informasjonspakke for landbruksplan til kommuner som skulle utarbeide landbruksplan. Målet var at bruker kun skulle betale uttakskostnad og at denne skulle være moderat.
Forfattere
Jens KøhlerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jens KøhlerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Roger RosethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina HeibergSammendrag
Lang høstesesong er nødvendig for å øke salget av bær til friskkonsum. For å forlenge høstesesongen for bær i Norge er det nødvendig å ta i bruk klimaregulerende tiltak som regntak, plasttunneler og veksthus. Erfaringene så langt viser også at det er nødvendig med regntak til bringebær og bjørnebær også i normal høstesesong for å produsere topp kvalitet og samtidig være leveringssikre. Kjølelagring av planter er aktuelt for sein høstavling.
Forfattere
Olav Lode Jan NetlandSammendrag
Dei siste 2 åra har vist sikker nedgang i justert funnfrekvens, klar men ikkje statistsk sikker nedgang i konsentrasjoner og usikker reduksjon i Miljørisikoindeks (MFI). Ei årsak til ei viss positiv utvikling er restriksjonar i bruken. MCPA, bentazon og diklorprop har gått ut i korn. Linuron og metribuzin har vi fått sterkt reduserte dosar . Det same gjeld metamitron som også har gått ut i bete. Endra praksis for handtering åkersprøyta, påfylling og reinhald og sprøyterest og generell auka oppmerksemd har i positiv retning for redusert funn. Også endra bekjempingsstrategiar med delte og reduserte dosar i gulrot, potet, bete (linuron, metribuzin, metamitron) og mekanisk ugrasbekjemping slår positivt ut. Naturleg Varierande behov for soppbekjemping kan vera ein årsak. Restriksjonar er mest effektivt for å hindra rester i miljøet, men det er vanskeleg når alternativ manglar. Det er mye å vinna på tilpassing av bruken etter behov og unngå bruk av risikomiddel på kritiske areal. Her er det mye arbeid på gang
Forfattere
Viil Søyland Gisle Solvoll Ole Christian Øksne Nils Kristian NerstenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
T.J. AandahlSammendrag
Det stilles forskjellige krav til vekstmassenes fysiske egenskaper ut i fra bruksområde. Jordblandinger som skal brukes til idrettsanlegg med høy bruksfrekvens bør ha et lavt innhold av finstoff og en relativt ensartet kornfordeling. Innholdet av organisk materiale bør ikke være over 2% tørrstoff. Jordblandinger som skal brukes i grøntanlegg med for eksempel buskbeplantning, stiller mindre krav til kornfordeling og bør ha et høyere innhold av organisk materiale. Omkring 5% av tørrstoff bør være organisk materiale, i noen tilfeller kan det være ønskelig med opp mot 8%. Brukes kompost i jordblandingen kan det maksimalt brukes 30 volum% kompost (før blanding). Tungmetallinnholdet i komposten er bestemmende for hvor mye det kan legges ut av en jordblanding som inneholder kompost. Det kan benyttes 70 cm/10 år av en jordblanding som inneholder kompost i klasse I, og 35 cm/10 år av en jordblanding hvor det er brukt kompost som holder klasse II, gitt at det for begge er blandet inn 30 volum% kompost. Det bør kun brukes godt moden kompost i jordblandinger, og for å unngå vekst og spirehemming vil det ofte være passe å blande inn 20-25 volum% kompost. Selv med mindre mengder kompost vil en kunne hente ut positive effekter ved å ha kompost i en jordblanding. Det største fortrinnet med tilvirkende jordblandinger er at det kan lage et ugrasfritt produkt med spesifikke egenskaper som kjent kornfordeling, næringsinnhold pH osv. For å kunne lage gode jordblandinger er det nødvendig å kjenne til hvor en kan få tak i gode ingredienser. I denne rapporten er det gjort en kartlegging av hvor det finnes ressurser som kan brukes i en jordblanding produsert i Salten. I hele Nordland er det et etablert marked for jord. Dette markedet må de som skal lage og selge jordblandinger av for eksempel sand, kompost og torv forholde seg til. Det kan ta tid å komme inn i markedet og prisen på produktene må stå i forhold til det som er markedsprisen for jord i nedslagsfeltet. Jord er et tungt og voluminøst produkt. Markedet må befinne seg innen for noen mil omkrets fra anlegget som produserer jord. Transport over ca 30 kilometer til kunde, vil kunne gi høyere transportutgifter enn salgsprisen på jordproduktet.
Forfattere
Ann NorderhaugSammendrag
Omhandler den historiske utviklingen av kulturlandskapet og hvordan kulturlandskapsverdiene best kan tas vare på.