Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Ketil HaarstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Ved Planteforsk Plantevernet på Ås etablerte vi våren 2001 et forsøk for å se hvilken toleranse planter av fjelledelgran har mot sprøyting med Roundup. Formålet med undersøkelsen var å finne ut hvordan ugrassprøyting til ulike tidspunkter og med ulike dosering påvirker veksten og kvaliteten til planter av fjelledelgran (Abies lasiocarpa). En ønsket også å undersøke om kombinasjon Roundup og Tell kan brukes trygt i fjelledelgran.
Forfattere
Vegard GundersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Åse Vøllestad Gunnlaug RøtheSammendrag
Urteguiden er et resultat av et tre-årig prosjekt for å utvikle urteproduksjon i Finnmark. Prosjektet ble ledet fra Svanhovd miljøsenter. Urteguiden bygger bl.a. på kunnskap og erfaringer gjort av deltakere prosjektet. Urteguiden gir en kortfattet dyrkingsveiledning for ett- og flerårige urter og informasjon om viltvoksende urter. Høsting, konservering og omsetning er også omtalt.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Tørres Havstad Trygve S. AamlidSammendrag
For å undersøke nærmere hvordan intensiv fôrutnyttelse om høsten i frøeng av "Grindstad" timotei påvirker neste års frøavling ble det i perioden 1995-98 utført forsøk i Østfold (2 felt) og Aust Agder (4 felt) hvor det ble gjødslet med 5 kg N/daa like etter frøhøsting i kombinasjon med slått 15. september og 15. oktober. Nitrogengjødslingen like etter frøhøsting ble i alle felta utført i perioden 8-22. august. Stubbehøyden etter tresking varierte fra 5-15 cm. De største tørrstoffavlingene ble i middel av alle felt oppnådd ved sein slått i oktober (190 kg/daa). Kvaliteten på fôret, både protein- (g PBV pr FEm) og energiinnholdet (FEm pr kg TS), ble imidlertid redusert ved utsatt slåttetid. Dårligst fôrkvalitet ble oppnådd på felt hvor stubbehøyden etter tresking var høy. For å oppnå best mulig fôrkvalitet er det derfor viktig å stubbe lavt ved tresking (evt. pusse stubben etter tresking) for å unngå innblanding av stubb i fôret, i tillegg til at fôrslåtten ikke bør utsettes for lenge om høsten (bør ikke ta slåtten senere enn midten/slutten av september). Resultatene fra forsøksserien viser at en slik intensiv fôrutnyttelse om høsten ikke virker negativt inn på frøavlingen året etter sammenlignet med andre høstbehandlingsmetoder. Når gjenveksten ble utnyttet var 5 kg N/daa like etter frøhøsting tilstrekkelig til å dekke plantenes behov, slik at overgjødsling etter fôrslått ikke var nødvendig.
Sammendrag
Historical reconstructions of past forest dynamics and stand structures have been used to establish reference conditions for managing present forest ecosystems. In this study we (1) developed and combined a suite of stand reconstruction techniques to describe past stand characteristics, and (2) applied these stand histories to evaluate the relationship between wood-decay fungi and forest continuity. Ten previous selectively logged stands of Norway spruce (<i>Picea abies</i> (L.) Karst.), in the middle boreal zone of southeastern Norway, were studied. We reconstructed stand structures during the 20th century using tree-ring series, growth patterns, age structures, and decay classification and datings of stumps and logs. All stands were selectively logged between 1890 and 1965, with a mean logging interval of 25 years. Harvested volumes (1900-1965) constituted 25-99% of present standing volumes and present volumes were 2.6-21 (median 4) times higher than the lowest estimated historic volumes. Dead wood was categorized into eight decay classes, where one is recently fallen, and eight is almost completely decayed. Six fungus species, assumed to indicate dead-wood continuity, were found on logs in decay classes 2-4, all of which were estimated to be<30 years old. Logs in decay classes 1-4 constituted 85% of logs >=20 cm. Expectedly, fungus abundance increased linearly with increasing number of available logs, but we failed to find a positive correlation between fungi abundance and number of old logs present (decay classes 5-8), when the effect of younger logs (2-4) was accounted for. This finding, together with the stand histories, does not lend support to the hypothesis that a continuous supply of dead wood, at the scale of forest stands, is crucial for the occurrence of the surveyed wood-decay fungi. We propose forest stand reconstructions to hold promise as a tool to assess the role of structural continuity for the occurrence of late-successional and old-growth species
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Carl-Einar Amundsen Petter Snilsberg Thomas HartnikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Med bakgrunn i at store landbruksarealer i kyststrøk av Nord-Norge har blitt liggende uhøstet og utsatt for gjengroing de siste tiårene, er muligheten for å benytte disse arealene som vårbeiter for reinsdyr vurdert. Gjennom beiteforsøk er både beitevalget og fôropptaket til reinsdyra kartlagt. I tillegg er det gjennomført målinger av tilvekst på reinen gjennom beiteperioden. Effekten av beitingen på plantene og plantesammensetningen i enga er vurdert. Disse kontrollerte beiteforsøkene er de første som har vært gjennomført med reinsdyr på innmark i Norge. Doktorgradsarbeidet viser at reinen er i stand til å utnytte uhøstede innmarksarealer effektivt i vårperioden. Beiteplantene var lettfordøyelige og næringsinnholdet i plantene var høyt. Uhøstet innmark er en ubenyttet naturressurs og kan derfor benyttes som beredskapsarealer for reinsdyr i vårperioden i år med mye snø eller år der snøsmeltingen i fjellet er forsinket. En positiv sideeffekt med beitingen er at reinsdyra bidrar til å hindre at arealene gror igjen, og dermed opprettholder det åpne kulturlandskapet.