Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Sammendrag
The runoff from the drainage Hydrology. A satisfactory simulation is dependent on that the amount of water, which leaches to the drainage, is reflected in the model. According to Resseler et al. (1996), the difference between the calculated and the observed amount of water should not exceed 25% during a year. For the blind test with no changes in the parameters for 1994/95, there is a difference of 45%. The main reason for this is that the model is unable to simulate the last runoff in the spring. This is a reocurring problem for all of the years, both for surface and drainage runoff. The active substance in the ditch water. All of the measured concentrations have been less than 1 µg/L. According to Resseler et al. (1996), the difference between the calculated and the observed amount should not exceed a factor of 10. All of the simulated concentrations have been within this range. Surface runoff Hydrology. The simulations of the hydrology has not exceeded the recommended limit of 25% difference between simulated and measured values. However, the simulations are poor when it comes to modelling the distribution of the runoff events throughout the year. The model simulates an earlier runoff than observed and it is also very poor at simulating the runoff in April. The active substance in the draianage water. Most of the measurements performed have given pesticide concentrations less than 1 µg/L. With the exception of a few of the measurements, all of the simulated values lie within the recommended factor of 10. Those values that differ from this, have been events where the model has simulated runoff in connection with the application of the pesticides to the field, when the volume of runoff water has been too small to sample. The total runoff of pesticides in the catchment. Table 6 displays how much the pesticide runoff constitutes in relation to the concentrations that were applied in 1993 and 1994. In total, pesticide runoff separately constitutes less than 0.1% of the amount originally applied. Surface water. Among the measured pesticides, propiconazol has the largest % runoff (0.05%). The simulated value was 0.1%, and was therefore overestimated in 1994/95, but underestimated in 1993/94. Runoff from the drainages. Only bentazone had concentrations at measurable levels. The values are within a factor of two between the simulated and the measured values for both seasons. The model underestimates the total amount of bentazone in the ditch water both years. When the runoff of the pesticides from all the plots are compared to the amount applied, the simulated results are fitting quite well within the measured range of concentrations. The factor is less than 4 between the simulated and observed concentrations for all plots and pesticides. The model overestimates the runoff of propiconazol in all plots, except one plot. Propiconazol had the highest degree of runoff in 1994/95.
Forfattere
Morten Gunther Per Gustav Thingstad Morten GuntherSammendrag
Denne rapporten presenterer resultatene fra vannfugltellingene i Øvre Pasvik 2000 og 2001. Undersøkelsene er gjort i og omkring Pasvik naturreservat - et våtmarksområde som på grunn av sin rike og spesielle vannfuglfauna fikk internasjonal vernestatus som Ramsarområde i mars 1996. Vannfuglfaunaen ble kartlagt etter samme metode som de fire foregående årene, noe som også innbefatter supplerende registreringer i de tilgrensende myrområdene til naturreservatet på norsk side. I rapporten presenteres også resultatene fra en taksering av våtmarkskomplekset langs Lille Mennika på russisk side lengst nord i Pasvik zapovednik våren 2000, samt registreringer fra området ved Lille Skogøy (Mennikaholmen) på norsk side i 2001. For første gang siden Wikan (1987), gir denne rapporten en samlet oversikt over status for alle vannfugler som er påtruffet i Pasvikdalen sør for Skrukkebukt. For hver art gis opplysninger om forekomst og trekkforhold. Videre presenteres ekstremumsobservasjoner vår og høst, spesielle observasjoner, samt observasjoner av store antall. Vårtellingene av vannfugl i Øvre Pasvik har nå foregått kontinuerlig i seks år. Hvert år, i overgangen mai-juni, har området blitt undersøkt fra båt, en på russisk og en på norsk side. To tellinger har blitt gjennomført med noen dagers mellomrom. I 1996, 1997 og 2000 deltok både norske og russiske ornitologer under vårregistreringene, mens vi fra norsk side hadde eneansvaret de øvrige årene. Ved høsttellingene i september har man kun registrert en dag og kun fra norsk side. Rapporten gir en oppsummering etter seks år med faste registreringer. Resultatene fra vårtellingene ultimo mai/primo juni har avdekket stor variasjon i antall vannfugl. Det største registrerte totalantallet var drøyt 1450 individer i 1996 og det minste registrerte antallet var omlag 725 året etter. De reelle antallene er nok vesentlig større ettersom det er en stadig gjennomstrømming av vannfugl på trekk gjennom området. Blant annet foregår hovedtrekket av sangsvaner og gjess like etter at de første råkene har åpnet seg i elva, dvs vanligvis i begynnelsen av mai. I 2000 ble det i Fjærvannområdet, inklusive den norske delen av Hestefossdammen og myrlokalitetene nord og vest for Hestefossdammen, til sammen registrert om lag 1300 vannfugler. De fire tidligere årene har største registrerte antall variert mellom omlag 770 og 1470 individer. Disse store variasjonene skyldes trolig ulike fenologiske forhold. På grunn av manglende finansiering ble det ikke foretatt opptellinger av myrområdene i 2001, slik at vi mangler et totalantall for dette siste året. Antall registrerte vannfugler i Fjærvannområdet under høsttrekket (opptalt i midten av september) har variert enda mer, med 324 individer i 1999 som det minste antallet og vel 800 individer de to første årene som det største. I 2000 ble det talt opp 758 individer på denne høstopptellingen, og siste år 549. I våtmarksområdet rundt Lille Mennika på russisk side av reservatet ble det opptalt 160 vannfugl under besøket her den 6.6.2000. og ved Lille Skogøy på norsk side ble det opptalt henholdsvis 238+ og 215+ vannfugl ved registreringene 5. og 6.8.2001.
Forfattere
Morten Gunther Morten GuntherSammendrag
Oppsummering av resultatene fra vannfuglregistreringene i Pasvik naturreservat i 2002.
Sammendrag
Tree resistance to the patogenic blue stain fungus Ceratocystis polonica was studied in a monoclonal stand of Norway spruce (Picea abies [L] Karst.) in relation to tree social status and diameter at breast height (DBH). The DBH distribution of the 33-year-old stand ranged from 5 to 35 cm. There were clear differences in tree height between the suppressed (DBH 7.4-10.3 cm), co-dominant (DBH 11.8-17.4 cm) and dominant (DBH 18.6-23.9 cm) tree classes. The resistance was tested by mass inoculating trees with a low (400 inoculations m-2, 60 cm inoculation belt) or high (400 inoculations m-2, 120 cm inoculation belt) dosage. The small, suppressed trees were more susceptible to inoculation than the co-dominant and dominant trees, based on amount of blue-stained and occluded sapwood, lesion length, and dead cambium/phloem. A threshold in tree social status or tree size might be important in the overall resistance to fungal infection.
Forfattere
Jørund RolstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Toril Drabløs EldhusetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) utførte sommaren 2001 vegetasjonskartlegging av eit samla område på 152 km² i Gausdal vestfjell i Oppland fylke. Kartlegginga omfattar 6 ulike delområde. 3 hamner for husdyrbeite (Revsjø/Liumseterhamna, Dokklihamna og Tverrlihamna) samt eit areal mellom Revsjø/Liumseterhamna og kommunegrensa mot Øystre Slidre er kartlagt på oppdrag frå Gausdal fjellstyre. Målsettinga med dette oppdraget var først og fremst å utføre ei beitevurdering som kunne gje opplysningar om beitetilstand og kor stort dyretal som kan rommast innafor dei tre hamnene. Ormtjernkampen nasjonalpark med foreslåtte utvidingsområde er kartlagt på oppdrag frå Fylkesmannen i Oppland, miljøvernavdelinga. Denne kartlegginga skal tene som reiskap i forvaltning av det verna området og vera grunnlag i diskusjonen om foreslått utviding. Vegetasjonskartlegginga er utført etter NIJOS-instruks for kartlegging i M 1:50 000. Feltarbeidet er utført av Anders Bryn, Johnny Hofsten, Hans Petter Kristoffersen og Yngve Rekdal. I tillegg til vegetasjonskartet er det utarbeidd fire avleidde temakart. Kartkonstruksjon er utført av Asbjørn Bollandsås og kartpresentasjon av Roar Lågbu. Geir Steinheim ved Institutt for husdyrfag ved Norges landbrukshøgskole har bearbeidd data frå sauekontrollen. Foto er tekne av underteikna med mindre anna er nemnt.
Sammendrag
I Sagforden beiteområde er det vegetasjonskartlagt eit areal på 93 km². Arealet ligg i skog og snaufjell, frå havnivå opp til 1100 m. Kartlegginga er utført etter NIJOS sitt system for vegetasjonskartlegging i M 1:50 000. Det er framstilt vegetasjonskart og eitt avleia temakart kring beitetilhøve for sau. Rapporten beskriv metode for arbeidet og gjev ein nærare omtale av registrerte vegetasjonstypar og korleis desse fordeler seg i området. Det er gjeve spesiell omtale av beitetilhøva for sau.
Sammendrag
Svennes sameie (83 km²) vart vegetasjonskartlagt i 1986 i samband med ei hovedoppgåve ved Telemark distriktshøgskole (Angeloff m.fl. 1988). Feltarbeidet vart utført av Michael Angeloff, Hanne Lykkja, Stein Rosten og Solveig Viste. Vegetasjonskartlegginga er utførtetter NIJOS-instruks for kartlegging i M 1:50 000 frå 1987, og arbeidet foregjekk med rettleiing frå NIJOS. Hausten 2000 fekk NIJOS i oppdrag frå Svennes sameie å framstille vegetasjonskartet på digital form saman med avleia temakart for beite. Michael Angeloff og underteikna bruka 6 dagsverk i juli 2001 på kontroll av dei gamle registreringane. I tillegg til vegetasjonskartet er det utarbeidd 2 avleidde temakart kring beitetilhøve. Kartkonstruksjon er utført av Anbjørg Andersen og kartpresentasjon av Roar Lågbu. Foto er tekne av underteikna medmindre anna er nemnt.
Sammendrag
På Venabygdsfjellet er det vegetasjonskartlagt et areal på 160 km². Nesten 100 km² av arealet ligger i fjell- og barskogen, mens resten er snaufjell. Kartlegginga er utført etter NIJOS sitt system for vegetasjonskartlegging i M 1:50 000. Det er framstilt vegetasjonskart og 6 avleda temakart om beiteforhold, slitestyrke og artsmangfold. Rapporten beskriver metoder for arbeidet og gir en nærmere omtale av registrerte vegetasjonstyper og hvordan disse fordeler seg i området. Det er gitt spesiell omtale av beiteforholdene for husdyr og tiltak for skjøtsel av utmarksbeite.Utmarkseksjonen