Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Denne artikklen gir resultater fra et demonstasjonsforsøk med 43 ulike grassorter til fairway.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Denne artikklene gi en oversikt over igangværende prosjektet ved Bioforsk anlegg for forsking på gras til golfbaner på Landvik ved Grimstad.
Forfattere
Cheng Fang Trygve S. Aamlid Øyvind Jørgensen Odd Arne RognliSammendrag
Fenotypisk og genotypisk variasjon for frøavling og relaterte karakterer (skytedato, plantehøyde, antall frøstengler, tursenfrøvekt, frøavling pr frøtopp, fertilitet og lengde og bredde av flaggbladet) ble studert i en fullsøskenfamilie av engsvingel i klonforsøk (enkeltplantefelt) på Landvik og Ås. Genotypisk variasjon var signifikant for alle karakterer og genotype x miljø samspill var signifikante for skytedato, antall frøstengler og frøavling. Frøavling og tilhørende avlingskomponenter viste størst genotypisk variasjon. Skytedato viste et stort genotype x miljø samspill, sannsynligvis på grunn av svært forskjellig opphav for de to foreldrene til fullsøskenfamilien. Path-koeffisient analyse viste at at fertilitet, uttrykt som frøavling pr lengdeenhet i frøtoppen, var avlingskomponenten som hadde størst betydning for frøavlinga, deretter fulgte antall frøstengler, plantehøyde og bredden av flaggbladet. Bredden av flaggbladet og plantehøyden hadde stor indirekte effekt på frøavlinga gjennom fertiliteten av frøtoppene. For gras til fôrproduksjon er dette er første gang betydninga av flaggbladets størrelse for frøavlinga er demonstrert.
Sammendrag
Ettervirkninger og langtidsvirkende gjødsel
Sammendrag
Bruk av slamkompost i produksjon av trær.
Rapport/avhandling – Produción y uso de Beauveria bassiana papa el control de plagas.
Arnulfo Monzón
Forfattere
Arnulfo MonzónSammendrag
Describes how to produce and use the insect pathogenic fungus Beavuveria bassiana for the control of pest insects such as coffee berry borer (Hypothenemus hampei), pepper weevil (Anthonomus eugenii), plantain weevil (Cosmopolites sordidus), diamond-back moth (Plutella xylostella).
Sammendrag
The quantitative expression and the regulation of chitinase-encoding genes ech30, ech42 and nag1 in Trichoderma atroviride P1 under varying growth conditions were investigated using real-time RT-PCR, principle component and multivariate analyses. Twelve media combinations including 0.1 % and 3 % glucose as carbon source and no (0 mM), low (10mM) and high (100 mM) ammonium acetate as nitrogen source combined with or without colloidal chitin at 3 time intervals and 2 replications were applied to current study. The real-time RT-PCR analysis showed that the expression of ech30, ech42 and nag1 was regulated by the interaction of nitrogen, glucose and chitin under different growth conditions. The highest and earliest expressions of ech30 were induced by glucose and nitrogen starvation i.e. 0.1% glucose and 10 mM ammonium acetate in the growth media. This was also the case for ech42 and nag1 but at a relatively low level. In contrast, high (3%) glucose and high (100 mM) ammonium acetate concentrations repressed the expression of all the genes studied. These results were confirmed by principle component and multivariate analyses. The effect of chitin on ech30, ech42 and nag1 expression varied depending on the concentrations of glucose and ammonium acetate.
Sammendrag
Anaerob behandling av våtorganisk avfall er på vei inn i norsk avfallsbehandling. Anaerob behandling har to sluttprodukter, metan og biorest. Bioresten inneholder organisk materiale og næringsstoffer og har derfor interesse som gjødselvare. Egenskapene til bioresten vil avhenge av råvarer som tilføres prosessen og av hvilke prosesstrinn den går gjennom under og etter anaerob behandling. Det er først og fremst tre produktformer det finnes erfaringer med. Flytende biorest er rik på lett tilgjengelige næringsstoffer og har potensial for bruk som hurtigvirkende gjødsel. Konsentrasjoner av næringsstoffer er høy og har relativt god balanse mellom hovednæringsstoffene. Det kan derfor være aktuelt med årlig gjødsling, uten at dette kommer i konflikt med mengdebegrensninger i gjødselvareforskriften. Flytende biorest tar i stor grad vare på næringsstoffene i avfallet og vil antakelig kunne benyttes som et alternativ til husdyrgjødsel der landbruket ikke har tilgang til dette. På den annen side krever det lagring og transport av store volumer, og både økonomi og avsetningsmuligheter i et slikt alternativ bør utredes videre. Gjennom videre foredling tapes mye av lett tilgjengelig nitrat og kalium. Avvannet og kompostert biorest vurderes derfor som jordforbedringsmidler med en viss gjødseleffekt. Kompostert biorest vil kunne benyttes som råvare i et dyrkingsmedium hvor den vil kunne fungere som en stabil og forutsigbar råvare. Kompostert biorest har et allsidig bruksområde og kan benyttes både av profesjonelle brukere og hobbydyrkere. Avvannet biorest kan først og fremst benyttes som jordforbedringsmidler med en viss gjødseleffekt til bruk på landbruket og grøntarealer. Enkelte avvannede biorester kan ha potensiale for bruk i dyrkingsmedier, om det er aktuelt bør man det gjøres en grundig vurdering av biorestens egenskaper i forkant.
Forfattere
Stein Turtumøygard Anne-Grete Buseth Blankenberg P.I. KraftSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
På Kaupang er det utarbeidet en plan for omlegging fra åkerdrift til slåtteeng på arealer som har kulturlag av stor arkeologisk verdi og på tilstøtende arealer. Målet med en omlegging er å bedre bevaringsforholdene i kulturlagene samtidig som det skal drives jordbruksproduksjon på arealene. Det foreslås at drenssystemet repareres og at jorda kalkes for å øke pH før omleggingen til slåttereng gjennomføres. Det bør vårsås frø av engvekster med grunt rotsystem med bygg som dekkvekst. Fordi jorda har god næringstilstand, kan gjødsling med fullgjødsel, som virker forsurende på jorda, delvis erstattes med kalksalpeter som har en positiv kalkvirkning. Jordas kalktilstand bør undersøkes tre år etter kalking og deretter hvert femte år for å overvåke pH-utviklingen i jorda.