Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
Hærmygg (Sciaridae spp.) kan være et stort problem i dyrking av julestjerne. Per i dag finnes det ingen godkjente kjemiske midler som har tilfredsstillende virkning. Aktuelle biologiske bekjempelsesmidler er nematoder (Steinernema feltiae), rovmidd (Hypoaspis miles) og bakterien Bacillus thuringiensis subsp. israelensis (Bti). På oppdrag for Julestjerneklubben (NGF) ble det utført forsøk med disse nytteorganismene i perioden 1999- 2001 for å undersøke effekten mot hærmygg.
Forfattere
Ingeborg Klingen Gunnhild Jåstad Jorunn Børve Ingrid Helleland Karin Westrum Olav Opedal Berit HovlandSammendrag
Bladlus fra familien Aphididae er blant de viktigste skadedyrene i jord og hagebruk i den tempererte klimatiske sonen. De bekjempes hovedsakelig ved bruk av kjemiske insektmidler, men både insektpatogene sopp og parasitoider (insekt parasitter) er viktige for den naturlige kontrollen av bladlus. I et studie ved Planteforsk undersøkes derfor forekomsten og viktigheten av insektpatogene sopper og parasitoider som naturlig fiende til kirsebærbladlus (Myzus cerasi). Foreløpige resultater viser at det for det meste var parasitoider som drepte bladlusa tidlig i sesongen (opptil 30%). Noen få kirsebærbladlus med den insektpatogene soppen Verticillium lecanii ble også funnet tidlig i sesongen. Fra midten av juli ble et betydelig antall kirsebærbladlus (opptil 50%) infisert og drept av insektpatogene sopper innen ordenen Entomophthorales (Entomophthora planchoniana, Erynia neoaphidis og Conidiobolus obscurus). Antall soppdrepte bladlus så ut til å øke mot slutten av juli. I et annet studie ved Planteforsk undersøkes det om bruk av soppmidler og dekking av kirsebærtrærne har effekt på kirsebærbladluspopulasjonen og soppene som dreper kirsebærbladlusa. Foreløpige resultater viser at kirsebærtrær som ikke er dekket mot regn og som ikke behandles med soppmidler muligens kan få en reduksjon i kirsebærbladluspopulasjonen mot slutten av sesongen. Effekten av dekking og soppmidler på soppene som dreper kirsebærbladlusa er enda ikke evaluert.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Forekomsten av Pythium spp. og Phytophthora spp. i norske veksthus med dyrking av grønnsaker i vannkultur, ble undersøkt i perioden 1990-1995. I tomat og salat var Phytophthora cryptogea den vanligst forekommende arten. I agurk, den mest undersøkte kulturen, var Pythium gruppe F og Pythium irregulare de to dominerende arter. Phytophthora ble ikke funnet på agurk. Patogeniteten til de isolatene som forelå fra undersøkelsen, ble testet på frøplanter av agurk. De mest agressive artene var Pythium aphanidermatum, Pythium ultimum, Pythium paroecandrum og Pythium irregulare.
Forfattere
Mauritz Åssveen Håkon LinnerudSammendrag
Sorter av vårrybs er prøvd i forsøk på Østlandet. Både siste sesongs resultater og sammendrag over år presenteres.
Forfattere
Hugh RileySammendrag
I et debattinnlegg i SAmvirke 1/2003 gav prof. em. Erling Strand sin vurdering av årsakene til manglende avlingsframgang i norsk korndyrking de senere årene. Denne artikkelen tar for seg hans påstander om de uheldige virkningene av gjødslingsplanlegging og endrete jordarbeidingsformer. Det argumenteres at disse tiltakene ikke nødvendigvis kan klandres og det vises til en rekke nyere forskningsresultater som understøtter at nåværende gjødslingsanbefalinger til korn er i tråd med det som er både økonomisk og miljømessig optimalt. Videre vises det til målte endringer i jordas moldinnhold de senere årene, som i seg selv taler for større bruk av endret jordarbeiding.
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ann NorderhaugSammendrag
I perioden 2001-2003 er det gjennomført et kulturlandskapsprosjekt i kommunene Nordal, Stordal og Stranda som alle er knyttet til Storfjorden. Prosjektet er mangfoldig og omfattende og har gitt resultater og erfaringer som er av både lokal, regional og mer allmenngyldig interesse.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag