Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Gunnlaug RøtheSammendrag
Det ble gjennomført en undersøkelse i 2004 av innholdet av plantenæringsstoffer i husdyrgjødsel fra bruk i Øst-Finnmark. Resultatet viser et lavere innhold av plantenæringsstoffer sammenlignet med normtall som er brukt i gjødselplanprogram.
Sammendrag
Næringsmangel kan føra til redusert vekst og dårlegare vinterherding, prydverdi og motstandskraft mot ulike skadegjerarar. Ofte er ikkje grunngjødsling nok til å få fram fine tre. Då må ein inn med supplerande gjødsling med ulike næringsstoff. På grunn av vokslag på eldre nåler, vert effektivt opptak av bladgjødsel hindra. Generelt bør difor alle former for bladgjødsling gjennomførast om våren i strekkingsperioden til dei nye skota. I denne perioden er skota mjuke og svært utsette for skade, så ein må vera varsam. I denne artikkelen vert det gitt ei tilråding om grunngjødsling og sett fokusert på symptom på ulike mangelsjukdomar og dei tiltaka som vert tilrådde av Pyntegrøntringen.
Sammendrag
Effekten av plassering av fosforgjødsel og temperatur på rothårdannelse, skuddvekst og fosforinnhold ble undersøkt for bygg dyrket på jord med varierende fosforinnhold
Forfattere
Gustav Fystro Anne Kjersti BakkenSammendrag
Surface liming as a means for controlling the soil reaction in established leys was investigated in a series of 4-year field trials. Application of 625, 1250, 2500 or 5000 kg CaO equivalents/ha in spring of the first year caused an immediate rise in pH in the top 0"25 mm of the soil. The rate and range of the response below 25 mm was related to the precipitation at the experimental sites. Lime-induced changes in pH were not dependent on the initial level of soil reaction, whereas the positive response in grass production was greater and more immediate at sites where pH was below 5.3 rather than above. The increases in yields of macro elements were, in most instances, relatively lower than the increases in dry matter (DM) yields. Important exceptions here were the yields of Ca in all cuts and P in the second cuts, and the yields of Mg when dolomite rather than limestone was applied. The concentration of Ca in the herbage was positively a.ected by liming according to ruminant needs. The same holds for the concentration of Mg when granulated or coarse dolomite was applied. Liming lowered herbage uptake of Mn, Co and Zn, whereas Mo uptake was increased. There appeared to be no consistent relationship between liming and the plant uptake of Fe and Cu. Dependent on the initial conditions, liming might both improve and worsen the trace element status of harvested herbage with respect to the demands of ruminant animals. It is concluded that frequent surface liming at low rates might be an appropriate strategy for adjusting the soil pH in semi-permanent and permanent pastures.
Forfattere
Gunhild BørtnesSammendrag
Urtedyrkarar skal snart ut å tinga frø for neste sesong, men mykje urtefrø vert framleis selt utan sortsnamn. Då kan ein ha flaks å få noko som er bra, eller du kan få noko som overhode ikkje passar i vårt klima og som ikkje smakar godt. Etter fleire års prøving kan vi no tilrå gode sortar av ein del urter.
Forfattere
Ingunn M. VågenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Artikkelen omhandler resultater fra to økologiske sortsfelt i jordbær; Ved Planteforsk Sæter, Kvikne og ved Planteforsk Kise, Nes på Hedmark. Avlingsresultater presenteres for to år.
Sammendrag
Planteforsk Kise leder prosjektet "Studier av remonterende jordbærsorter for utvidet sesong og økte avlinger". Prosjektet startet i 2004 og skal avsluttes i 2007. Planteforsk er ansvarlig for prosjektet, med Universitetet for miljø- og biovitenskap som samarbeidspartner. Hensikten er å frembringe ny og grunnleggende kunnskap om bruk av remonterende (flergangsbærende) jordbærsorter hos oss, og å utvikle dyrkingsteknikker som forventes å gi grunnlag for en økt og mer forutsigbar produksjon av kvalitetsbær fra mai til september.
Sammendrag
Ved bruk av metoden som gjev avling annakvart år, blir bringebærfelta delt i to klart skilde fasar; nemleg den vegetative fasen der skota veks opp, dannar blomsterknoppar og overvintrar. Det følgjande året er kjem den generative fasen då avlinga blir hausta. I England blir bringebæra dyrka i plasttunnel. Ved annakvart års bering treng ein berre å dekke det feltet som gjev avling. Dersom feltet som blir hausta annakvart år, gjev meir enn halve avlinga i forhold til tradisjonell dyrking, vil dei spare pengar på plastdekking. I dette eksempelet fekk dei dobbel avling i feltet der dei la opp til annakvartårsbering. Dei skriv då at kostnadane til plasttunnelar kan halverast.
Forfattere
Anita SønstebySammendrag
Vindruedyrkermiljøet i Noge er lite, men stadig økende. Nye og bedre sorter tilpasset kjølig klima er nå kommet på markedet. I dag finnes noen få sorter som vi med sikkerhet vet kan lykkes i vårt kjølige klima.