Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Gustav Fystro Siri Abrahamsen Tor LunnanSammendrag
Eit godt program for gjødslingsplanlegging for økologisk drift vil gje eit bidrag til ei auka forståing for dei viktige grunnleggande biologiske prosessane. Eit mål vil og vera å auka avlingsstabiliteten på den einskilde gard gjennom betre grunnlag for rett val av vekstar og gjødsling. Det nye programmet er basert på prinsippet om næringsbalanse. Ei vekstkurve ut frå avling og næringskrav er utvikla. Eit nytt system for vurdering av belgvektar og biologisk N-fiksering er inkludert. Ein modell for nedbryting og utnytting av organisk materiale er lagt inn. Det er også innarbeidd eit nytt system for næringsutnytting. Den nye modellen tek i sterkare grad meteorologiske data i bruk. Viktige næringstap blir dessutan synleggjort.
Forfattere
Bernt Olav Hoel Anne Kjersti UhlenSammendrag
Karforsøk viste at svovelgjødsling har stor betydning for proteinkvaliteten i vårhvete når det samtidig blir gitt en relativt sterk gjødsling med nitrogen. Feltforsøk i vår- og høsthvete antyder at de S-mengdene som har vært vanlig å gi i praktisk dyrking de seinere årene er tilstrekkelig for å oppnå ønsket avlingsnivå og proteinkvalitet. Men det er nødvendig med flere forsøksår for å trekke sikre konklusjoner.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Klett og Frigg rødsvingel, Nor og Leirin engkvein, Nordlys krypkvein og Lillian sauesvingel har, iallfall i deler av landet, vist bedre helhetsinntrykk enn de beste og mest brukte utenlandske grøntanleggssorter. De norske sortenes fortrinn ligger i god overvintringsevne, som i kontinentale og nordlige områder mer enn veier opp for lavere skuddtetthet og breiere blad. Genetisk sett har de norske grøntanleggssortene dårligere frøavlsegenskaper enn fôrsorter innafor samme art, men dyrkingstekniske forsøk, bl.a. gjennom prosjektet "Frøavl av plengras i Telemark", har vist at det er mulig å øke avlingsnivået slik at norsk produksjon blir konkurransedyktig. Norsk rødsvingel (Klett) og engkvein (Nor) inngår allerede i flere norske plenfrøblandinger, og denne andelen vil stige når frø blir tilgjengelig av henholdsvis Frigg og Leirin. Markedet viser også betydelig interesse for Nordlys til golfgreen og Lillian til revegetering i høyfjellstrøk. Av de fire sistnevnte sortene høstes de første kommersielle frøavlinger i 2004 eller 2005.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Utprøving av ulike metoder for behandling av kornhalmen i gjenleggsåret og frøhalmen i engåra i artene timotei, engsvingel og rødkløver har pågått i perioden 2000-2004 med tanke på å finne alternativ til dagens praksis med halmfjerning. Resultatene så langt tyder på at kutting av halmen ved tresking ved hjelp av skurtreskerens kutteutstyr eller snitting av halmen like etter tresking med traktormontert halmsnitter kan være brukbare alternativ til halmfjerning både i gjenleggsåret (timotei, engsvingel og rødkløver) og i engåra (timotei og engsvingel). For å få et vellykket resultat med halmkutting ved tresking bør stubbehøyden ved tresking være så lav som mulig (helst mindre enn 10 cm).
Sammendrag
Kontaktgjødsling er et system for gjødseltildeling som har blitt aktuelt etter at flere såmaskiner med dette prinsippet er introdusert på det norske markedet. I en forsøksserie som har gått i to år er effekten av kontaktgjødsling på avling og kvalitetsparametre hos bygg og hvete undersøkt. Resultatene så langt tyder på at kontaktgjødsling ikke nødvendigvis gir utslag på avling i gjennomsnitt over flere år, men at det enkelte år og/eller steder kan være forskjeller på denne metoden og radgjødsling
Sammendrag
To håndholdte, multispektrale refleksjonssensorer ble brukt til å registrere mønsteret i lys reflektert fra kornplanter i vekst. Sammenhenger mellom slike spektralmålinger og målinger av N-innhold og overjordisk biomasse i bygg, høst- og vårhvete ble analysert. I tillegg ble også sammenhenger mellom spektralmålinger i juni og avling og proteininnhold ved tresking for bygg og høsthvete undersøkt. Resultatene viste at en gjennom refleksjonsanalyse kunne predikere henholdsvis 17-87 % og 54-93 % av variasjonen i N-innhold og overjordisk, rå biomasse for de tre kornartene. Tilsvarende tall for kornavlinger og proteininnhold var 85-88 % og 34-36 %. Prediksjonene var best der variasjonen i de målte planteegenskapene var størst. Kombinasjonen av multispektrale målinger og PLS-analyse av data ser ut til å være en lovende metode.
Sammendrag
Sammendrag av foredrag som ble holdt på engelsk på et COST-møte om nyttenematoder i Italia i juni 2005. Foredraget tok for seg biologien til jordbærsnutebille og bringebærbille og så på mulighetene for å bekjempe dem med nematoder. Se engelsk versjon for mer informasjon
Sammendrag
Bygg ble dyrket over fire år (2001-2004) i to feltforsøk på morenejord. Feltene var 160 m lange, hadde 20 gjentak, og ble plassert slik at jordvariasjonen ble størst mulig på langs av forsøksblokkene. Innenfor hvert gjentak var det fem ulike nitrogennivå: 0, 6, 9, 12 og 15 kg N/daa. Regresjonsanalyse viste at et utvalg jordegenskaper kunne forklare 55-96 % av avlingsvariasjonen og 18-91 % av variasjonen i avlingsutslag for N-gjødsel innenfor feltene (romlig variasjon). En strategi med varierende gjødslingsmengde, som tar hensyn til både romlig variasjon og variasjon mellom år (Vr+å), ble sammenlignet med en strategi som bare tar hensyn til årsvariasjonen, og en strategi med lik gjødsling (12 kg N/daa) over hele arealet hvert år. Strategien Vr+å hadde høyest avlingspotensial, N-utnyttingsgrad og dekningsbidrag (avlingsverdi minus N-kostnad). Når kostnaden forbundet med varierende N-tildeling også tas med i kalkylen, ville en i praksis måtte oppnå minst 24 og 42 % av det estimerte økonomiske potensialet for å få økt lønnsomhet.
Sammendrag
Inngjerding av jordbærfelt med to meter høyt insektnett, for å hindre jordbærsnutebillen (Anthonomus rubi) i å invadere nyetablerte felt, er utført gjennom to sesonger i Stange i Hedmark. I 2003 ble det registrert en del snutebiller på innsiden av gjerdet, og det ble konkludert med at dette skyldtes at billene haddee kravlet under nettingduken, som bare var belastet med sandsekker ned mot bakken. I 2004 ble duken gravd ned i bakken, og det ble registrert svært få eller ingen biller i de tre gjentakene. I sprøytede og usprøytede forsøksledd utenfor gjerdet ble det påvist flere biller og avbitte knopper. Metoden ser lovende ut, men ytterligere utprøving i større skala er nødvendig før vi vet sikkert om den er praktisk gjennomførbar for dyrkerne.
Forfattere
Mauritz ÅssveenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag