Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2002

Sammendrag

Voksne agurkbladlus og som forskjellige nymfestadier ble gitt parasitten A. varipes i en situasjon uten valg i 6 timer. Flere 1. stadiums bladlus ble parasittert enn bladlus i 3. og 4. stadium, alle oppformert ved 20 oC. Dødeligheten på puppestadiet ble ikke influert av temperaturen. Den var lavere hos bladlus parasittert som voksne enn hos bladlus parasittert i 2. stadium. Utviklingstiden til A. varipes varierte fra 17,5 dager ved 20 oC til 9,8 dager ved 30 oC.

Sammendrag

Frø av knereverumpe, meldestokk, jordrøyk, rødtvetann, balderbrå, tunrapp, stivdylle, vassarve, pengeurt og åkerstemorsblom ble blandet inn i jorda høsten 1993. Høstpløying, vårpløying, høstharving, vårharving og ingen jordarbeiding ble etterlikna med håndredskap og oppspiring i felt ble registrert hvert år til og med høsten 2000. Oppspiring i felt var størst på forsommeren, i pløyde ledd og i andre år etter innblanding av frø i jorda. Frøbanken høsten 1993, 1996 og 1999 ble bestemt ved oppspiringsprosedyre i veksthus. Ingen jordarbeiding eller bare harving førte til flere spiredyktige frø i 9-18 cm jorddyp enn i 0-9 cm jord. Færrest frø var observert i 1996 på vårpløyde ledd og i 1999 på pløyde ledd. Antall spiredyktige frø ble redusert for de fleste arter fra 1993 til 1996, og for alle arter fra 1996 til 1999. Antall spiredyktige frø og oppspiring i felt var stor for tunrapp og pengeurt og liten for knereverumpe, jordrøyk og stivdylle.

Sammendrag

Effekt av vegetasjonskontroll mellom rader og ekstra nitrogen tilførsel ble undersøkt i et feltforsøk med sorten "Veten". Fjerning av vegetasjon mellom radene økte N og K konsentrasjonen i bladene og førte til økt avling. Økning av N- gjødsling utover 11,9 kg N/1000 m rad, hadde liten effekt på avling og vegetativ vekst.

Sammendrag

Effekten av temperatur på eggleggingsoppførsel, levetid for voksne og fekunditet hos to norske popualsjoner av eplevikler, Cydia pomonella (L.), ble undersøkt i området 12,3-25oC. I tillegg ble nedre temperaturgrense (T0) og døgngrad (DD) behovet for 3 utviklingsstadier av eggene undersøkt. Resultatene viser at de norske populasjonene av eplevikler la egg ved lavere temperaturer enn tidligere rapportert fra andre land.

Sammendrag

Store mengder tang og tare høstes globalt til industrielt bruk, men betydelige mengder biprodukt mangler anvendelse og kan forårsake skader på miljøet ved tilbakeføring til havet. Potensialet for å bruk disse biprodukt i plantedyrking er derfor av interesse. Algefiberavfall fra en stor alginatfabrikk i Norge ble undersøkt med tanke på potensialet for jordforbedring og som næringskilde til poteter. Materialet inneholdt perlitt, som er et velkjent dyrkingsmedium, og som ble brukt for å filtrere fiberen i fabrikkprosessen. Virkningene på jordas vannlagringsevne og lufttilgang av å tilføre opp til 80% fiberavfall eller ren perlitt ble studert på fem vidt forskjellige jordtyper. Algefiberavfall hadde den samme virkningen som ren perlitt på lufttilgang og andelen av vann som ble tilbakeholdt ved lavt sug i jorda. Det hadde imidlertid en langt større virkning enn perlitt på vannmengden som ble bundet ved høyere sug. Den pantetilgjengelige vannmengden økte med 3.6 vol.% når et volum av 10% algefiber ble innblandet i jorda, mens økningen var bare 1.2 vol.% når det samme volumet med ren perlitt ble brukt. Disse virkningene var nokså like på alle jordtyper. Virkningene på potetavling og kvalitet av å spre 2 eller 4 Mg daa-1 algefiberavfall, ble sammenlignet med bruk av ulike mengder fullgjødsel. Algefiberavfallet inneholdt store mengder plantenæring. Uten gjødselbruk, økte potetavlingen med 30% og 70% ved bruk av hhv. 2 og 4 Mg daa-1algefiberavfall. Utslagene for algefiber var mindre, hhv. 7% og 17%, når det ble brukt en relativt stor mengde fullgjødsel i tillegg (12 kg N daa-1, 5,5 kg P daa-1 og 19 kg K daa-1). Virkningen av 1 Mg daa-1 algefiber ble anslått til å samsvare med bruk av 2-2,5 kg N i fullgjødsel. Bruk av algefiber gav lite utslag på jordas innhold av AL-ekstraherbart P K, Ca eller Mg, men innholdet av Na steg markert. Jordas elektriske ledningsevne steg likevel ikke til et uakseptabelt nivå. Etter bruk av algefiber ble en betydelig restmengde med mineral N funnet i jorda om høsten, men mesteparten av dette gikk tapt før raigraset som ble dyrket året etterpå kunne nyttiggjøre seg av det.

Sammendrag

Different types and amounts of slurry was applied to grass leys at two norwegian locations with different levels of precipitation during the growth season to investigate whether the risk of reduced fermentation quality of the silage was affected. All silages were well preserved, however with slightly elevated amounts of ethanol. Neither amounts of slurry nor application method caused significant differences in silage quality. However, high amounts of high DM-slurry applied by broadcast spreading at the "dry" location tended to give increased amounts of anaerobic spores in fresh grass as well as butyric acid in the silage.

Sammendrag

A method for baiting soil samples with Delia floralis larvae was developed, and a systematic survey was conducted on soils from northern Norway for insect pathogenic fungi, using D. floralis and Galleria mellonella larvae as bait. The occurrence of insect pathogenic fungi in soils from arable fields and adjacent field margins of conventionally and organically managed farms was compared. The study showed a significantly higher occurrence of insect pathogenic fungi in soils from arable fields of organically managed farms. No significant differences in the occurrence of insect pathogenic fungi were, however, found between the field margins of the two cropping systems. Fungal species identified in the study were Beauveria bassiana, Fusarium merismoides, Metarhizium anisopliae and Tolypocladium cylindrosporum. T. cylindrosporum was found more frequently when using D. floralis as the bait insect than when using G. mellonella.