Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Authors
Anders BrynAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Anita SønstebyAbstract
Det gis en kort litteraturoversikt over kunnskap om klimatiske forhold som påvirker blomsterknoppdifferensiering og fruktsetting hos jordbær.
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Gro Hege Ludvigsen N. Vagstad Lillian Øygarden Jan Netland Ole Martin Eklo Kirsten Tørresen J. MorkenAbstract
Sammendrag: Rapporten er en del av TKU- utredningen i forbindelse med etablering av Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold Interkommunale Vannverk (VIV) og Glitrevannverk (GV). Den vurderer hvordan dagens driftsformer påvirker avrenning og vannkvalitet av Eikeren. Det er spesielt fokusert på risiko for avrenning av pesticider, hygieniske forhold ved spredning av husdyrgjødsel og avrenning av næringsstoffer. Hovedkonklusjonen er at dagens vannkvalitet er dokumentert å være god og det er derfor ikke behov for spesielle tiltak nå. Ut fra en føre-var strategi foreslås det en rekke miljøoptimaliseringstiltak for å redusere avrenning av pesticider og næringsstoffer samt å begrense hygienisk belastning fra husdyrgjødsel. Slike tiltak må detaljplanlegges på det enkelte bruk som en del av det obligatoriske miljøplanarbeidet framover. Av dette følger at det ikke er gjort anbefalinger om anskaffelse av spesielt utstyr for spredning av husdyrgjødsel eller pesticider nå. Som en del av føre-var strategien foreslås det jevnlige informasjonsmøter med dokumentasjon av utviklingen av vannkvalitet, endringer av driftsformer, utstyrsutvikling, lover, påbud og tilskuddsordninger, for bl.a å kunne sette i verk nødvendige tiltak dersom behovene skulle tilsi det. Rapporten diskuterer framtidige hypotetiske situasjoner med f.eks store endringer i husdyrhold og driftsstrukturer, og gir råd om bl.a husdyrgjødselhåndtering; lagring, arealer som bør unndras fra spredning og utstyr som kan brukes for hygienisering. For pesticider er det vurdert som viktig å bevare sikkerhetssoner mot vassdrag og ellers følge nøye opp generelle råd gitt ved autorisasjonskurset for bruk av pesticider, i tillegg til en størst mulig begrensning i bruksomfanget. Rapporten omhandler også forhold knyttet til avrenning i nedslagsfeltet oppstrøms Eikeren og gir råd om aktuelle tiltak og virkemidler knyttet til husdyrhold dersom det skulle bli behov for dette.
Authors
Leiv Mortensen Edmund Braut Hans R. GislerødAbstract
Luftfuktigheten spiller en avgjørende rolle når det gjelder melduggangrep i veksthus. Ved høy luftfuktigheter spirer melduggsporene best, og sporene spredes når luften blir tørr. Derfor vil høy luftfuktighet om natten og lav fuktighet om dagen , gi optimale forhold for melduggen. Derfor er det spesielt viktig å unngå høye luftfuktigheter om natten når det er solrike og tørre dager.
Authors
Mads SvennerudAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Abstract
Rapporten presenterer en laboratoriemetode for bestemmelse av effekter på frysing og tining på aggregatstabilitet. Steg for steg prosedyrer for de ulike delene av behandlingen er beskrevet i detalj. Behandlingen omfatter uttak av jord, sikting av jord til ønsket aggregatstørrelse, pakking av jord i sylindre, innstilling av vanninnhold i prøvene, fryse-tine behandling under kontrollerte forhold, og stabilitetstester med regnsimulator og våtsikteapparat.
Abstract
Vokterhunder benyttes i dag i flere land som forebyggende tiltak mot rovviltskader. Tiltaket har generelt vist en sterk tapsreduserende effekt. De fleste bruksmåter i utlandet er basert på at vokterhunden sosialiseres på sau i tidlig valpealder, og hunden vil dermed oppfatte sauene som sine flokkmedlemmer som den vil forsvarer mot rovvilt. Et effektivt forsvar forutsetter imidlertid at sauene går i flokk. Det norske saueholdet er karakterisert ved at sauene beiter spredt på store og u-inngjerdede utmarksbeiter. For at bruk av vokterhund skal kunne bli et effektivt tiltak i Norge, må derfor sauene samles, enten ved gjeting eller ved bruk av inngjerdede beiter. Alternativt kan man finne nye måter å bruke vokterhund på som er bedre tilpasset det tradisjonelle norske saueholdet. Av de seks ulike bruksmåter for vokterhund som er beskrevet, anbefales tre metoder benyttet under norske forhold: Vokterhunder på patrulje, vokterhunder brukt i kombinasjon med gjeting og vokterhunder på inngjerdet beite. Den første metoden krever ikke at sauen går i flokk eller at hundene er sterkt sosialisert på sau, og er dermed tilpasset det norske beitebruket. De andre metodene krever en omlegging av saueholdet, men har imidlertid vist seg å ha en enda sterkere tapsforebyggende effekt. Den forebyggende effekt er diskutert opp mot tiltakets kostnader og ulemper, som arbeidsinnsats, reduserte slaktevekter, gjerdehold og et utvidet innmarksbruk. Ulike bruksmåter krever ulik styrke av sosialisering mellom hund og sau. En punktvis beskrivelse over sosialiseringsopplegget sett i forhold til bruksmåte er gitt. I tillegg gir veilederen også nyttige tips om rasevalg, valg av valp og dressur.
Authors
Tron EidAbstract
Det er tidligere utviklet diameter-og høydefordelingsmodeller for ensaldret gran-og furuskog. Hensikten med det foreliggende arbeidet har vært å teste disse modellene på bestand med flere treslag, og som har ulik grad av variasjon med hensyn på trærnes størrelse og alder. Data fra 177 bestand i hogstklasse IV-V ble brukt i testene. Testingen av modellene ble gjort både ved direkte å vurdere de predikerte diameterfordelingene, og ved å vurdere verdiene for volum, bruttoverdi, driftskostnader og rånetto som ble avledet fra de predikerte fordelingene. Testene viste at modellene vil kunne gi betydelige systematiske og tilfeldige feil. Generelt er det derfor stor usikkerhet knyttet til bruk av modellene. Modellene anbefales ikke brukt som grunnlag for å beskrive starttilstanden ved framskrivninger i fleraldret skog. For slik skog bør det utvikles egne modeller. Modellene anbefales heller ikke brukt for verdsetting ved ekspropriasjon av skog. Modellene bør kunne brukes i skogbruksplansammenheng for å beregne dimensjonsfordelinger som grunnlag for vurderinger av tømmerkvalitet/sortimentsfordeling, og i prognoser der hensikten er å sammenligne ulike alternativer for skogbehandling. Dette betinger imidlertid at en gjør en klassifisering i bestand i form av tynnet/ikke tynnet og/eller fleraldret/ ensaldret slik at modellene brukes under skogforhold mest mulig lik det de er utviklet for.
Authors
Ann Kristin Petersen Birger SolbergAbstract
Det er ikke registrert sammendrag