Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Normalt gir fôrsorten Knut engrapp nesten dobbet så stor frøavling som plensorten Ryss, men i 2004 varf forholdet motsatt. Sannsynligvis skyldes dette at det var mye tomt og lett frø i Knut i 2004, noe som igjen kan skyldes de spesielle værforholda våren 2004, med ekstrem varme i andre uke av mai etterfulgt av tørke og frostnetter i slutten av måneden. Prøverensing av et Knut-parti ved Planteforsk Landvik viser at det dårlige avlingsresultatet i 2004 neppe skyldes for hard rensing.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Kjersti og Kristian Narum har erfaring med økologisk frøavl av engsvignel oog timotei. Den første timoteifrøenga ble lagt igjen i 2000 i karensåret. I første engår ble det høsta ca 60 kg/daa konvensjonelt frø, og i andre engår 49kg/daa øko-frø. Andreårsenga var helt rein for ugrasfrø. Særlig for engsvingel fraråder Narum å så frøenga med pneumatisk såaggregat på ugrasharva. Radsåing med vanlig såmaskin like etter dekkveksten gir bedre resultat. De er også nøye med å brakklegge en sone på 3-4 m rundt hele frøenga for å hindre at kveke og annet ugras vandrer inn. Rekorden for økologisk engsvingel er 58 kg/daa, høsta i ei andreårseng i 2004.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Harald og Anders Smaadal i Aremark driver økologisk melkeproduksjon. I 2002 bestemte de seg for å prøve økologisk frøavl og sådde 50 daa Grindstad timotei. Førsteårsenga inneholdt mye balderbrå og ble derfor lagt i silo, tre slåtter pr år. Samtidig ble det tilført ca 5 tonn husdyrgjødsel. I andre engår har denne engra gitt 52 kg ferdig rensa timoteifrø pr daa, som var et av landets beste øko-resultater for timotei i 2004.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Frøavlinga av engrapp avtar med økende alder av frøenga. For plensorten Ryss har mange frøavlere erfart at har har lite for seg å ta vare på tredjeårsenga. Engrapp må imidlertid etableres uten dekkvekst, og hvert såingsår blir derfor et "nullår" uten annen inntekt enn gjenleggstilskuddet. I denne artikkelen diskuteres muligheten for å fornye engrappfrøenga ved grunn pløying, like etter frøhøsting i andre engår, uten forutgående Roundup-sprøyting, Slik "foryngelseskur" praktiseres med godt resultat ved frøavl av rødsvingel i Canada. Under norske forhold er høsten så kort at vi i de fleste tilfeller får liten frøavling året etter pløying, men dette vil gjerne ta deg igjen med full avling i andre året etter pløying. Uansett gir denne metoden mindre problemer med grasugras i etableringfasen enn om helt ny frøeng skal etableres. Selv om mesteparten av den nye frøenga blir basert på gamle planter som kommer igjen fra engrappens underjordiske utløpere, bør vi for sikkerhets skyld også så inn noe nytt frø, ikke minst for å oppnå gjenelggstilskudd i året etter pløying. Metoden egner seg ikke for gammel engrappfrøeng med mye kveke.
Forfattere
Kim Johansen Cécile Blom Marianne TomtumSammendrag
I første tertial 2005 ble det tatt ut og analysert totalt 618 prøver, derav 25 prøver av matkorn. Det ble påvist rester av plantevernmidler i 46,1 % av prøvene, hvorav 2,1 % overskred gjeldende grenseverdi. Det ble ikke påvist overskridelser i norske produkter. Ingen overskridelser ble vurdert til å representere helsefare for den norske forbrukeren.
Forfattere
Kim Johansen Cécile Blom Marianne TomtumSammendrag
I tredje tertial 2004 ble det tatt ut og analysert totalt 735 prøver, derav 75 prøver av matkorn. Det ble påvist rester av plantevernmidler i 31,4 % av prøvene, hvorav 0,7 % overskred gjeldende grenseverdi. Det ble ikke påvist overskridelser i norske produkter. Ingen overskridelser ble vurdert til å representere helsefare ved normalt inntak for den norske forbrukeren.
Forfattere
Kim Johansen Børge Holen Agnethe Christiansen Cécile Blom Marianne TomtumSammendrag
I 2004 ble 2207 vegetabilske prøver undersøkt for plantevernmiddelrester, derav var 138 prøver av matkorn. Totalt 101 ulike vareslag ble analyser for inntil 220 forskjellige plantevernmidler. Totalt var 63,6 % av prøvene uten påvisbare rester av plantevernmidler. Gjeldende grenseverdi ble overskredet i 1,3 % av prøvene, hvorav 0,1 % var i norske prøver og 2 % var i importerte prøver. Fra et helsefaglig synspunkt kan det konkluderes at restnivået av plnatevermidler i norske og importerte vegetabiler totalt sett anses å representere liten helserisiko for den norske forbruker.
Forfattere
Kim JohansenSammendrag
Den norske jordbærsesongen for 2005 er over og man sammenligner årets resultater med resultatene fra perioden 2000-2004. I år ble det tatt ut færre jordbærprøver enn noen gang, samtidig som det oftere ble påvist plantevernmiddelrester i de norske jordbærene. Nesten 85 % av årets jordbærprøver inneholdt rester av plantevernmidler, ingen av disse overskred gjeldende grenseverdier. Hittil har ingen påviste plantevernmiddelrester i jordbær representert helsefare.
Forfattere
Kim JohansenSammendrag
I perioden 1997-2004 ble det oftere påvist plantevernmiddelrester i norskdyrkede jordbær enn i importerte. Men de siste årene har trenden snudd. Norskdyrkede jordbær hadde færre påviste plantevernmiddelrester i 2004 enn importerte. Andelen påviste rester over gjeldende grenseverdi er svært lav, og ingen av disse overskridelsene har til nå representert helsefare.
Sammendrag
Svampen Phytophthora har i mange år været problematisk i den norske produktion af cypres (Chamaecyparis lawsoniana). Til gengæld har pyntegrøntproduktionen med forskellige granarter indtil videre været forskånet for angreb af denne alvorlige skadevolder.