Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Ei feltforsøk med intensive plantesystem med plommesortane `Edda", "Opal" og "Mallard" (Prunus domestica L.) poda på grunnstamma St. Julien A vart planta i 1993 ved Bioforsk Ullensvang. Fire ulike plantesystem (vertikal akse, fri spindel, hekk og Y-forma og tre plantetettleikar (0.5, 1.0, 1.5 x 4 m ) for dei Y- og hekk- forma trea og 2.0 x 4 m for dei to andre treformene vart prøvde. Trea hadde god tilvekst med tidleg avling. Stammearealet på trea auka proporsjonalt med planteavstanden og avlinga med plantetettleiken. Etter ni år var avlinga størt hjå dei Y-forma trea med tettaste planteavstand. Det var ikkje funne skilnad i fruktstorleiken hjå dei ulike soratene mellom dei ulike treformene eller plantetettleikane. Innhaldet av oppløyst tørrstoff i fruktene var generelt høgt. Sorten "Opal " hadde dei minste fruktene og lågare innhald av oppløyst tørrstoff enn dei andre sortane.
Forfattere
Marianne BechmannSammendrag
Avrenning av fosfor fra jordbruksarealer har vært et miljøproblem i Norge de siste årtier. Avrenningen er avhengig av faktorer relatert til naturgitte og driftsmessige forhold. Noen arealer kan defineres som kritiske arealer for fosforavrenning. Det gjelder bl.a. arealer med stor erosjonsrisiko, arealer som ligger nær inntil en resipient eller arealer som får eller har fått tilført store mengder fosfor i form av mineral- eller husdyrgjødsel. For å kunne definere kritiske arealer for fosforavrenning, er det i USA utviklet et indekseringsverktøy til bruk på gårdsnivå. Fosforindeksen lister opp faktorer som har betydning for fosforavrenning og beregner en samlet indeks for hvert skifte. Denne fosforindeksen kan brukes av bøndene eller forvaltningen i et nedbørfelt for å prioritere tiltak mot fosforavrenning på arealer med høyest risiko. Avhandlingen omfatter utvikling av en norsk fosforindeks. Den er basert på kunnskap oppnådd gjennom Program for jord- og vannovervåking, vitenskapelige undersøkelser i felt og laboratorieforsøk, samt resultater fra tilgjengelig norsk og internasjonal litteratur. Både kilde- og transportfaktorene er vektet i forhold til betydning for fosforavrenning, og det beregnes en samlet indeks for hvert skifte i nedbørfeltet. En høy fosforindeks betyr at det er stor risiko for fosforavrenning fra et skifte. Avhandlingen omfatter også en vurdering av hvilke data som er tilgjengelige for å estimere de ulike faktorer i fosforindeksen. Det er lagt vekt på at dataene som skal inngå i fosforindeksen er tilgjengelige på skiftenivå for bøndene uten det er nødvendig å gjøre flere undersøkelser. Det er imidlertid behov for forbedringer av datagrunnlaget, spesielt for hydrologiske forhold, blant annet fordelingen mellom overflate- og grøfteavrenning. Fosforindeksen ble utprøvd på nedbørfeltnivå for seks felter på sør-øst landet. Feltene inngår i Program for jord- og vannovervåking. Rangering med fosforindeksen stemte godt overens med de målte verdiene fosfortap for nedbørfeltene (R2=0,79). I etterkant ble fosforindeksen prøvd ut på skiftenivå i et nedbørfelt (Skuterudfeltet) i Akershus. Det ble målt forskjeller i fosforavrenning fra ulike delnedbørfelt. Analyse av de målte konsentrasjoner viste at jordens fosforinnhold har stor betydning for de relative forskjellene i fosforkonsentrasjoner målt i avrenning. Det ble også vist en god sammenheng mellom relative fosforkonsentrasjoner i avrenning fra delnedbørfelt og P indeksen (R2= 0,66). I nedbørfeltforvaltningen er det er behov for et verktøy som kan definere kritiske arealer for fosfortap. Avhandlingen viser at fosforindeks kan brukes som et verktøy i arbeidet med å redusere fosfortapene fra jordbruket.
Sammendrag
Fri forgreining i julestjerne forårsakes av et fytoplasma, en bakterielignende organisme beskrevet som "Poinsettia branch inducing phytoplasma". I forskningsprogrammet: "Fundamental studies on postharvest physiology end plant health" har vi studert den relative mengden av slikt fytoplasma på ulike punkter inne i julestjerneplanter. Så langt kan vi måle variasjoner i fytoplasmamengde innen den enkelte plante, og mellom sortene "Lilo" og "Millenium", samt mellom ulike temperaturer og lysnivåer.
Sammendrag
I 2004 og 2005 ble det utført en del feltforsøk for å undersøke effekten av to kommersielle preparater av nyttenematoder, Nemasys H og Nemsays L, mot larver av veksthussnutebillen. Resultatene viser at Nemasys H har ingen eller svært dårlig virkning når gjennomsnittstemperaturen i jorda (5-10 cm dybde) faller under 12 grader. For Nemasys L var virkningen ved slik lav temperatur noe bedre, men ikke så god som forventet. Langtidsvirkningen av nematodeutslippetne er ikke undersøkt, men basert på erfaringer fra feltforsøk utført hittil anbefales det å behandle med Nemasys H om høsten eller tidlig på våren når jordtemperaturen er 12 grader eller mer.
Forfattere
Arnfinn Nes Bjørn HagebergSammendrag
Fleire nye og nokre eldre jordbærsortar var nytta som råstoff for produksjon av både frysetøy, vanleg syltetøy og syltetøy med redusert sukkerinnhald. Dei fleste sortane vart vraka - som oftast fordi fargen var for dårleg. Ein ny seleksjon skilde seg positivt ut og vil verta prøvd i nye og større, industrielle forsøk.
Forfattere
Arnfinn Nes Bjørn Hageberg Jørn HaslestadSammendrag
Bærstorleiken var ikkje påverka av ulik høgd på bringebærskota eller av tal skot pr meter rad. Avlinga pr dekar auka om lag 5 prosent når skota vart toppa over 160 cm samanlikna med 140 cm. Når tal skot auka frå 6 til 10 pr meter rad, auka avlinga pr dekar med nesten 40 prosent, men avling pr skot vart litt redusert. Det vart ikkje funna skilnader i skotsjukdomar eller knoppkvalitet.
Forfattere
John Skartveit Lita Greve Sverre KobroSammendrag
A total of 5958 specimens belonging to Bibio clavipes Meigen, 1818 (Diptera, Bibionidae) were identified from light trap catches during the years 1988 to 2004. The abundance varied between years from zero up to 3100 specimens
Forfattere
Øystein Sogn Jon Magne HoltenSammendrag
I dag produseres det nok mat i verden til å mette alle. Likevel sulter nær én mrd. mennesker. Årsakene til den manglende matsikkerheten skyldes i hovedsak politiske, økonomiske og sosiale forhold som for eksempel fattigdom, sosial uro og manglende kjøpekraft - og ikke produsert mengde mat. Ei rekke eksempler fra utviklingsland har vist at økologiske landbruksmetoder har økt matsikkerheten, avlingene og inntektene blant fattige småbrukere som nettopp er de med høyest mat-usikkerhet. Med vektlegging av biodiversitet, resirkulering av næringsstoffer, synergier mellom planter, dyr og jord, samt bevaring og regenerering av naturressursene bidrar økologisk landbruk i utviklingsland til produksjon av trygg og variert mat. Først og fremst lokalt på gården og for lokale markeder, men også for eksport. Økologisk landbruk er bærekraftig på lang sikt.
Forfattere
Trond Hofsvang Heidi Heggen Helge Sjursen Birgitte Henriksen Tor Munthe Jan Netland Ricardo Holgado Ole Martin EkloSammendrag
Intergert plantevern går ut på å kombinere flere ulike bekjempelsestiltak for å redusere bruken av kjemiske plantevernmidler. For å kunne utføre integrert bekjempelse, må man vite hvordan skadegjørerne ser ut, hvordan de lever og hvilke tiltak som er aktuelle. I boka finnes nærmere beskrivelse av vanlige ugras, skadedyr og sjukdommer i korn. Retningslinjer for integrert plantevern i korn finnes også i boka.
Forfattere
Heidi Heggen Brita Toppe Inger Sundheim Fløistad Arild Sletten Dag-Ragnar Blystad Ricardo Holgado Ole Martin Eklo Erlend SpikkerudSammendrag
Integrert plantevern går ut på å kombinere flere ulike bekjempelsestiltak for å redusere bruken av kjemiske plantevernmidler. For å kunne utføre integrert bekjempelse, må man vite hvordan skadegjørerne ser ut, hvordan de lever og hvilke tiltak som er aktuelle. I boka finnes nærmere beskrivelse av vanlige ugras i veksthus, skadedyr og sjukdommer på blomstrende potteplanter, dekorasjonsplanter, utplantingsplanter og snittblomster. Nytteorganismer som brukes i biologisk bekjempelse i veksthus blir også beskrevet. I boka er det tatt med retningslinjer for integrert plantevern i snittroser, julestjerne og utplantingsplanter